Norsk Fjørfelag * nr. 5 * 2023 * 140. årgang * JORDBRUKSAVTALEN 2023 Resultater for fjørfebøndene RUNE AAS ER IKKE REDD FOR ANSVAR Ny nestleder i NFL 15 NY DAGLIG LEDER I NFL Velkommen på laget! 7 10
* FJØRFE 5 | 23 * 2 Tore Villanger Innsett veke 47 ledige plassar! Ta kontakt: Mobil: 909 65 234 E-post: tore-vil@online.no Lohmann unghøner - ta kontakt for tilbud! Tollehaugen Gård, 3803 Bø Kristoffer Tollehaugen: 480 84 675 Mail: kristoffer@tollehaugen.com Sommerro 22, 1798 Aremark Telefon 69 19 90 99 E-post: post@aramaskin.no SE MER PÅ VÅRE NETTSIDER WWW.ARAMASKIN.NO VI LEVERER OVER HELE LANDET OG HAR GODE FRAKTPRISER BRUK PÅ KOMPAKT– ELLER FRONTLASTER! Med en Flingk BS spredeskuffe sparer du mye arbeid og strø ved innsett! Selvlastende viftespreder utviklet spesielt for spredning av sagflis, høvelspon, eller torv! Taggete valser som ogs a river opp baller med strø! Skuffene har en eller to vifter som sprer frem og 180º ut til sidene i en bredde p a 4 - 8 meter avhengig av oljemengde/modell. Størrelser fra 1 til 3 m3. Vi tilbyr også utleggerskuffer for materialer so sand, grønn kompost, kuttet halm, tørrgjødsel, pellets og mye annet. Leveres med de fleste typer hurtigfester. FLINGK; KVALITETSPRODUKTER FRA NEDERLAND!
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 5| 32 * TEMA | innhold LEDER 05 Endringer LAGSARBEID 07 Ny daglig leder i Norsk Fjørfelag Velkommen på laget! 10 Jordbruksavtalen 2023 Resultater for fjørfebøndene 15 Rune Aas er ikke redd for ansvar Ny nestleder i NFL 18 Nordisk ledermøte Viktig kontaktpunkt NÆRINGSNYTT 21 Silje Granstad: Med fjør på hjernen 23 MatPrat: Festmåneder for egget 26 Bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet Politiets arbeid 29 Bærekraft i fjørfenæringa Ligger langt fremme i skoa DYR OG FORSKNING 32 Smittesikkerhet i fjørfenæringa Viktigere enn noen gang 34 Alternativ til restriktiv fôring av oppalshaner Uttynnet fôr FÔR OG FÔRING 36 Rene egg: Betyr mye for økonomien STATISTIKK 39 Økt produksjon av and 40 Stabil produksjon av kalkun 41 Økt antall slaktede kyllinger 42 Klekkestatistikk & Hønebestand 44 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 46 Kalender 47 Kontaktinformasjon INNHOLD FJØRFE NR. 5 2023 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.070 stk. MEDLEMSKAP 2023: Medlemskap kr 3.450,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2023: Papirutgave og digitalt kr. 1.800,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.450,- SVANEMERKET NO - 123 Bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet Politiets arbeid 26 34 Bærekraft i fjørfenæringa: Ligger langt fremme i skoa 29 Alternativ til restriktiv fôringavoppalshaner: Uttynnet fôr
* FJØRFE 5 | 23 * 4 Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no Ta vare på skallkvaliteten med rett fôr til rett tid Oppretthold god produksjon Kromat Verp sikrer hønene en god utvikling i produksjonsperioden. Verpehønenes næringsbehov endrer seg i løpet av innsettet. Riktig valg av kraftfôr til riktig tid bedrer skallkvaliteten og økonomien. Kontakt din lokale salgskonsulent for å diskutere bruk av Kromat Verp-sortimentet. • Skallkvaliteten • Fôringsøkonomien • Klima i husdyrrommet • Dyrehelse Riktig fôr til riktig tid bedrer
WEB | NFL.NO 5 TEMA | leder * FJØRFE 5| 23 * 16. mai er en dato som for meg har vært forbundet med spenning gjennom flere år som tillitsvalgt i landbruket. Blir det inngått en avtale, og i så fall hva vil den innebære, eller blir det brudd? Opptakten til det som ofte kalles «vårens vakreste eventyr» ble i år spesiell. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag ble ikke enige om et felles krav, og staten valgte derfor å innlede forhandlinger med én av partene, Bondelaget. Forhandlingene endte i avtale. Det er lite av fjørfebøndenes inntekt som kommer over jordbruksavtalen, mesteparten hentes i markedet. Når det gjelder kostnader er det gledelig at Bondelaget har fokus på prisnedskriving på korn. Prisnedskriving sikrer at kornet blir levert på mølla, og dermed går gjennom markedsordningen for korn. Fjernes prisnedskrivingen vil bruk av eget korn bli svært aktuelt. Husdyrhold i kornområdene og randsonene vil da ha tilgang til kornråvarer til en helt annen pris enn produsenter ellers i landet. Den viktige arbeidsfordelingen mellom korn og grasområdene vil settes sterkt under press, og kan potensielt medføre et stort press for økt import i stedet for å sikre bruk av alt norsk korn. Prisnedskrivinga gir i tillegg en lavere kraftfôrpris, som utgjør den største kostnaden for fjørfebønder. Gledelig er det også at taket for avløsertilskuddet er økt, selv om vi helst skulle sett at satsene ble bedre tilpasset de ulike typene kyllingproduksjon, og et betydelig løft for kalkunbøndene. Jeg registrerer at det er en god del diskusjoner i sosiale medier om hvor godt årets jordbruksoppgjør egentlig er. Det vises til at tallene ikke er korrekte, at avtalen ikke tetter inntektsgapet som forespeilet, og det snakkes om «luftpenger». I år måtte de omforente tallene til Budsjettnemnda for landbruket, slik det også har vært tidligere år, legges til grunn for forhandlingene. Resultatene fra forhandlingene viser en økning i inntektsmulighetene for bonden på opp mot 111 000,- per årsverk. Det viktigste nå er å se framover. Det jobbes med å få plass nye grunnlagstall (Grytten), og forhåpentligvis vil disse tallene være på plass før neste års forhandlinger, og også gi oss et mer korrekt bilde av økonomien i næringen. Jeg ser positivt på at Regjeringen anerkjenner at resultatet av forhandlingene i fjor ikke resulterte i den inntekstveksten som var beregnet, og kompenserte for dette i årets oppgjør. Så kan vi håpe på at de følger også dette prinsippet i forhandlingene i årene framover. Les om årets forhandlinger på side 10. Det var trist for oss alle at Margrethe skifter beite. Hun har vært en fantastisk ressurs og jeg er sikker på at Veterinærforeningen får en fantastisk generalsekretær. Den siste tiden har ledergruppa og styret arbeidet med ansettelse av ny daglig leder. Jeg er veldig glad for å kunne si at vi har ansatt Ellen-Margrethe Hovland, som starter 1. september. Ellen har en solid bakgrunn og nettverk, og vil kunne gjøre en meget god jobb for oss i Fjørfelaget. Les intervju av Ellen på side 7. Alternativer til avlivning av hanekyller har vært et tema i mange år. Forbud er innført i Tyskland, Frankrike og Sveits, og diskuteres i øvrige EU-land. Flere politikere har frontet at praksisen må forbys også i Norge. 16. mai sendte Une Bastholm (MDG) skriftlig spørsmål til Sandra Borch og spør om regjeringen vil få fortgang i arbeidet med forbud mot avlivning av hanekyllinger. Temaet er også oppe til diskusjon i arbeidet med ny Dyrevelferdsmelding. 10. mai kom Nortura med pressemelding om at de investerer i teknologi slik at egg kan kjønnssorteres på dag 12. Teknologien gjøres tilgjengelig både for Steinsland&Co og A&A Salte. Maskinen skal installert hos Steinsland&Co i uke 23. De første eggene fra kjønnssorterte høner er planlagt levert i butikk i uke 3, 2024. Merkostnad for kjønnsdeteksjon vil medføre dyrere unghøner og vil bli kompensert med økt avregningspris på lik linje som spesialproduksjon som Solegg og økologisk produksjon. Kjønnssortering vil medføre økt pris på egg for forbruker, men i følge Nortura ikke så høy at forbruker skal redusere kjøp av egg. Etter installasjon i uke 23, opplyser Nortura at mer informasjon vil bli gitt. Vi i Fjørfelaget kommer til å følge med på prosessen fremover. Vi går nå inn i det som jeg synes er det fineste tiden på året. Temperaturen stiger i hele landet, noe som er trivelig både for mennesker og dyr. Jeg ønsker god sommer, og håper vi alle kan få tatt noen velfortjente feriedager i løpet av sommermånedene. LEDER ENDRINGER Trude Hegle Trude Hegle Styreleder Norsk Fjørfelag
* FJØRFE 5 | 23 * 6 Ta kontakt for informasjon og tilbud! Per André Dyste Telefon: 928 89 648 perandre@okyllingoppdrett.no Andreas Salte Telefon: 959 49 998 andreas.salte@kleppnett.no Økologiske Dekalb unghøner Merverdien ser du etter uke 50 • god fjærdrakt • høy produksjon • god fôrutnyttelse Vi leverer 14 til 16 ukers kyllinger hele året Lohmann LSL / Steinsland & Co God oppfølging underveis Slengebraate gård, 1814 Askim Fredrik Fredriksen: 906 90 792 e-post: fr.fr@frisurf.no Lars Riiser Evju: 924 85 000 e-post: lars@gronngjodsel.no Ta kontakt for informasjon og tilbud
WEB | NFL.NO 7 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid NY DAGLIG LEDER I NORSK FJØRFELAG VELKOMMEN PÅ LAGET! 1. september starter Ellen-Margrethe Hovland som daglig leder i Norsk Fjørfelag. Hun kommer fra stillingen som FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen. Med sin brede erfaring fra ulike roller og sektorer i landbruket ser vi frem til å få henne på laget. Vi tok en prat med Ellen - og her blir du bedre kjent med vår nye daglige leder. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø, NFL. Foto: Grete Weel Tofteberg & privat. Karianne Fuglerud Ingerø Hvem er du og hvor kommer du fra? – Jeg heter Ellen-Margrethe, men bruker i dagligtale kun Ellen. Jeg er 46 år og eier og bor på en gård i Råde. Der er det produksjon av korn og engvekster, men jorden er i dag bortforpaktet til nær familie. Jeg har ofte lange negler, men jeg er veldig glad i å ha jord under dem. Derfor bruker jeg mye av fritiden min i sommerhalvåret på knærne i et av de mange blomsterbedene på gården. En annen grunn til at jeg synes våren og sommeren er den fineste tiden på året, er at jeg kjøpte meg kabriolet for noen år siden. Det var realiseringen av en gammel ungpikedrøm, selv om noen nok gjerne vil kalle det førtiårskrise. Jeg blir like barnslig glad hver forsommer når «toppløs-sesongen» kan innvies. Opplevelsen av nærhet til naturen og frihetsfølelsen når jeg kjører med taket nede er helt spesiell. Hvordan vil du beskrive deg selv? – Av natur er jeg utadvendt, blid og har lett for å bli kjent med folk. I jobbsammenheng er jeg nysgjerrig, strategisk, inspirerende og omgjengelig. Jeg har stor arbeidskapasitet og er vant med å ha mange baller i luften samtidig. Som leder er jeg raus, med stor tillit til medarbeiderne mine. Jeg er et teammenneske og setter stor pris på å samarbeide med andre. Å sparre ideer og problemstillinger med andre personer, som gjerne er litt ulike meg, gjør erfaringsmessig at sluttresultatet blir enda bedre. Ellen-Margrethe Hovland kommer fra jobben som FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen og starter som daglig leder i Norsk Fjørfelag 1.september. Opplevelsen av nærhet til naturen og frihetsfølelsen når jeg kjører med taket nede er helt spesiell. » Å sparre ideer og problemstillinger med andre personer, som gjerne er litt ulike meg, gjør erfaringsmessig at sluttresultatet blir enda bedre. »
8 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid Bolegg Gallery Bolegg Terrace Å ha høner i aviar er enklere enn du tror! • Enkelt og oversiktlig • God eggkvalitet • Optimal utnyttelse • Mange anlegg levert i Norge For mer informasjon: www.vencomaticgroup.com Morten Hummervoll-Asklund Geir Østerhagen +47 992 02 290 post@fjorfespesialisten.no Bolegg Gallery Bolegg Terrace Å ha høner i aviar er enkler enn du tror! • Enkelt og oversiktlig • God eggkvalitet • Optimal utnyttelse • Mange anlegg levert i Norge For mer informasjon: www.vencomaticgroup.com Einar Røyneberg +47 90560247 taramatic@h-nett.no Morten Hummelvoll-Asklund Geir Østerhagen +47 99202290 post@ orfespesialisten.no l ll r l rr r i i r e l e n ! • Enkelt og oversi tli • G e v lit t • O ti l t ytt ls • M a l g l rt i r F r er i f r asj : .ve c atic r .c Einar Røyneberg 7 905 60 247 post@taramatic.no taramatic.no oll- sklund eir sterhagen 47 99202290 post orfespesialisten.no Du har en imponerende CV med ulike jobber og verv og har sittet i internasjonale råd og utvalg. Hva vil du spesielt trekke frem som god ballast å ha med seg som daglig leder i NFL? – Fra 2006 har jeg jobbet innen ulike sektorer i norsk jordbruk, både meieriprodukter, egg, hvitt og rødt kjøtt, samt frukt og grønt. Utdannelsen min er innen folkehelse og ernæring. Samtidig er jeg som ”poteten” og har vært heldig å få ha mange ulike arbeidsoppgaver gjennom årene. Blant annet har jeg etablert og bygget opp fagavdelinger i flere bedrifter, jobbet med strategi og tiltaksplaner, samt hatt personalmessig, faglig og økonomisk ansvar for avdelingene jeg har ledet. Jeg har jobbet med forbrukerpåvirkning, markedsundersøkelser, embetsverk- og myndighetskontakt, regelverksutforming- og rådgiving, mediaberedskap og vært pressekontakt. – Gjennom livet har jeg fått yrkeserfaring fra både store og små bedrifter, samt ulike medlems- og interesseorganisasjoner. Det har gitt meg innsikt i de ulike hverdagene hos interesseorganisasjoner og markedsaktører som er en del av selve varestrømmen. Jeg har også jobbet tett med produsenter, spesielt i min nåværende stilling i Gartnerhallen, og trives godt med det. I flere av stillingene har jeg jobbet generisk for hele bransjen, for eksempel i dialog og samarbeid med helsemyndigheter og embetsverk. Alt dette tror jeg kan være til nytte som daglig leder i Norsk Fjørfelag. – Jeg trives godt med utadrettet kommunikasjon, foredrag og informasjon til ulike målgrupper. I en periode tidlig på 2000-tallet var jeg i redaksjonen til Norsk Tidsskrift for Ernæring. Erfaringene fra dette arbeidet har jeg senere hatt glede av både i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Animalia og Gartnerhallen. Dette er en erfaring jeg også vil ha glede av i arbeidet i Norsk Fjørfelag og medlemsbladet FJØRFE. Da du så stillingsutlysningen hos NFL - hvorfor «måtte du bare søke»? – Jeg har alltid hatt et sterkt engasjement for bønder Jeg er som ”poteten” og har vært heldig å få ha mange ulike arbeidsoppgaver gjennom årene. » Jeg trives godt med utadrettet kommunikasjon, foredrag og informasjon til ulike målgrupper. »
WEB | NFL.NO 9 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid og bondens rammebetingelser. Før jeg startet i jobben i Gartnerhallen arbeidet jeg 6 år i Animalia. Der var jeg fagsjef ernæring med ansvar for egg og kjøtt i kostholdet og var med på etablering og ledelse av avdelingen. I min tid i Animalia hadde vi den gang som nå samlokalisering med Norsk Fjørfelag, og jeg hadde gleden av å bli litt kjent med NFL og dets ansatte. – Da stillingen som daglig leder i Norsk Fjørfelag ble utlyst var det flere venner og tidligere arbeidskollegaer som hintet om at dette måtte være en spennende stilling for meg. Fra min tid i Animalia vet jeg jo at egg- og kjøttbransjen er full av trivelige mennesker, som gjør det hyggelig å komme tilbake til bransjen igjen. Videre ble jeg fristet av muligheten til å jobbe politisk på et høyere nivå enn jeg har gjort tidligere. Gjennom ansettelsesprosessen ble jeg stadig mer motivert for jobben i NFL. Det er spennende å gå inn i rollen som daglig leder, som gir meg større ansvar og samtidig mulighet til å bruke lederutdannelsen fra BI. – Som klinisk ernæringsfysiolog vet jeg hvor sunt både egg og hvitt kjøtt er. Helseaspektet har druknet litt i samfunnsdebatten i den senere tid. I forbindelse med den pågående revideringen av kostrådene, håper jeg bevisstheten rundt egg og hvitt kjøtt som sunne matvarer øker igjen. Jeg registrerer med glede at det foreløpige forslaget til kostråd for egg anbefaler 0-1 egg om dagen. I mine øyne utgjør det en betydelig økning fra dagens uspesifiserte råd om at inntaket kan ligge på ca. 2 egg i uka, som tilsvarer det gjennomsnittlige forbruket. Hva ser du frem til å ta fatt på i Norsk Fjørfelag? – Jeg er glad i å møte og snakke med folk. Jeg trives som nevnt med å holde foredrag og spre faktabasert informasjon, noe jeg har gjort mye av min yrkeskarriere. I NFL vil jeg representere fjørfebøndenes interesser i mange ulike fora og nettverk, og slikt arbeid trives jeg godt med. – Jeg ble fristet av muligheten til å jobbe politisk på et høyere nivå enn jeg har gjort tidligere. Ellen- Margrethe Hovland Daglig leder i Norsk Fjørfelag fra 1. september – I flere organisasjoner har jeg hatt ansvar for gjennomføring av seminarer, konferanser og andre arrangementer. Blant annet hadde jeg i min tid fra Animalia ansvaret for bærekraft- og kostholdskonferansen MeatEat og har et stort engasjement for å være med å skape møteplasser. Jeg ser derfor frem til å være med å arrangere FJØRFEDAGENE, som jeg erfarer har befestet seg som en viktig møteplass i fjørfenæringen. – Siden jeg har lett for å bli kjent med folk har jeg opparbeidet meg et stort nettverk gjennom årene, som skal komme godt til nytte i arbeidet i NFL. Det spenner seg fra ulike organisasjoner og bedrifter i norsk landbruk og næringsmiddelindustri til FoU- og innovasjonsmiljøer og offentlig forvaltning. Jeg trives med å være påvirker og bindeledd mellom ulike bedrifter, miljøer og premissgivere, for å skape fremdrift, verdiskaping og økt konkurransekraft for norsk landbruk. Ambisjonen min er å utgjøre en positiv forskjell for de jeg representerer. Det ser jeg store muligheter til å arbeide med i Norsk Fjørfelag, sammen med de andre kollegaene mine, til beste for fjørfebonden. Vi ønsker Ellen velkommen til Norsk Fjørfelag. Vi ser frem til å starte samarbeidet med henne til beste for landets fjørfeprodusenter fra september! Fra min tid i Animalia vet jeg jo at egg- og kjøttbransjen er full av trivelige mennesker, som gjør det hyggelig å komme tilbake til bransjen igjen. » I forbindelse med den pågående revideringen av kostrådene, håper jeg bevisstheten rundt egg og hvitt kjøtt som sunne matvarer øker igjen. » I NFL vil jeg representere fjørfebøndenes interesser i mange ulike fora og nettverk, og slikt arbeid trives jeg godt med. » Siden jeg har lett for å bli kjent med folk har jeg opparbeidet meg et stort nettverk gjennom årene, som skal komme godt til nytte i arbeidet i NFL. »
10 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid JORDBRUKSAVTALEN 2023 RESULTATER FOR FJØRFEBØNDENE Inntekten til fjørfebønder er, relativt sett, lite styrt av jordbruksforhandlingene, da prisene på egg og fjørfekjøtt ikke avgjøres sommålpriser. Fjørfeprodusenter mottar kun 0-10% av sin inntekt som tilskudd. I denne omtalen kommenterer vi de elementene i årets jordbruksoppgjør som er relevante for NFL sine medlemmer. Tekst & foto: Margrethe Brantsæter NFL hadde innspillsmøter med begge faglag i mars, hvor vi presenterte krav på vegne av NFLs medlemmer. Som kjent ble ikke Bondelaget og Småbrukarlaget enige om felles krav. Staten valgte å gå videre i forhandlinger med Bondelag, og jordbrukets krav var derfor utarbeidet av dem. Videre i denne omtalen er det Bondelagets kravdokument som refereres til. 23. mai publiserte Småbrukarlaget sitt opprinnelige kravdokument, og i faktaboksen på neste side er et utdrag av de mest relevante temaene de omtalte av betydning for NFLs medlemmer. PRISNEDSKRIVNING I jordbrukets krav henviser forhandlingsutvalget til at prisnedskriving sikrer at kornet blir levert på mølla, og dermed inngår i markedsordningen for korn. Fjernes prisnedskrivingen vil bruk av eget korn bli svært aktuelt, og bønder i kornområdene vil ha tilgang til mye rimeligere kornråvarer enn produsenter ellers i landet. Gitt svak norsk krone og fortsatt relativt høye internasjonale råvarepriser mener forhandlingsutvalget at den midlertidige prisnedskrivingsordningen for importerte karbohydratråvarer må videreføres ett år til. Ved fortsatt prisnedskriving av importert karbohydrat, anslås en prisvekst på kraftfôr på 3,3 % i 2024. I statens tilbud foreslås en reduksjon av målprisen på korn, og dermed også et lavere behov for prisnedskrivning. Staten viser til at redusert fôrkornpris, redusert prisnedskrivning og økt frakttilskudd gir en svak reduksjon i råvarekostnaden for kraftfôr (-0,017 kr/kg). I sluttprotokollen fremkommer det at målprisen på korn reduseres, og at prisnedskrivningen av norsk korn reduseres tilsvarende, slik at råvarekostnaden til kraftfôr faller med 0,017 kr/kg. Partene er enige om at den midlertidige prisnedskrivningsordningen av importert karbohydratråvare har vært viktig for å sikre stabile råvarepriser til kraftfôr gjennom et år med betydelig variasjon og usikkerhet i de internasjonale råvaremarkedene. Partene er enige om å videreføre ordningen neste avtaleår for å sikre forutsigbarhet i en fortsatt uforutsigbar situasjon med særskilt høye priser på enkelte råvarer og svak krone. TILSKUDD FOR AVLØSNING VED FERIE OG FRITID Jordbrukets krav la opp til en økning på avløsersatsene på 7,5 %, og et maksimalt avløsertilskudd på 150.000 kr per bruk. Statens tilbud la opp til økning av satsene på 5%, med maksimalt 126.580 kr i tilskudd per bruk. Det kommer frem i sluttprotokollen at statens tilbud ble gjeldende. Margrethe Brantsæter Jordbruksoppgjøret
WEB | NFL.NO 11 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid Jordbruksoppgjøret NFL sitt innspill Her finner du NFLs innspill før jordbruksforhandlingene 2023: Utdrag fra Norsk Bonde - og Småbrukarlag sitt kravdokument I kravdokumentet fra Småbrukarlaget (NBS) kommer det frem at de hadde følgende budskap som er relevant for bønder i verdikjedene for egg og fjørfekjøtt: • NBS ønsker egne satser for saktevoksende kylling i avløserordningen • NBS ønsker at fjørfe innlemmes i frakttilskuddet for slaktedyr • NBS mener at besetninger med pålagt avlivning må gis unntak om vilkårene for telledato slik at dyra inngår i beregning av avløsertilskudd • NBS ønsker reversering av konsesjonsgrensen på kalkun til 40.000 pr bonde pr år • For egg er det viktigste tiltaket i årets forhandlinger å få på plass produksjonsregulerende virkemidler. NBS støtter Norturas forslag om delt omsetningsavgift. Den må innføres 1.7.23 eller så snart som mulig. • NBS ønsker at husdyrtilskuddet for høns økes til 13 kr / dyr • NBS ønsker at fraktutjevning for egg økes med 10 millioner • Dersom ikke Norge får unntak for EU-regelverket for kortere holdbarhet på egg mener NBL det må komme tilskudd over jordbruksavtalen som dekker ekstra transportkostnader • NBS mener prisuttaket på egg og fjørfekjøtt må økes tilsvarende utslaget av redusert prisnedskrivning på korn • NBS mener at midlene til prisnedskriving av korn til kraftfôr utover det som er nødvendig for å sikre kanaliseringspolitikken, må fases ut på en forutsigbar måte over tre år. I første omgang fjernes halvparten av prisnedskrivingstilskuddet til importert karbohydratråvare. Med de nye avløsersatsene vil bonden måtte ha følgende antall dyr/rugeegg per år for å utløse maksimalt tilskudd til ferie og fritid: • Verpehøns, ender, kalkuner, gjess: 8 977 dyr per år • Rugeegg: 1.409.444 egg per år • Gjess, ender kalkuner, livkylling: 25.888 dyr per år • Slaktekylling: 215.000 dyr per år OFFENTLIG PÅLEGG OM AVLIVNING I jordbrukets krav ba forhandlingsutvalget om at unntaksregelen som omhandler vedtak i Omsetningsrådet utvides til også å gjelde vedtak som knytter seg til pålegg for å bekjempe dyresykdommer, gitt av Mattilsynet. Dette er ikke svart ut i statens tilbud, ei heller i sluttprotokollen. Dyr som bonden blir pålagt å avlive på gården i forbindelse med bekjempelse av smittsom sykdom medregnes altså ikke i søknad om avløsertilskudd og/eller husdyrtilskudd. FORNYBAR ENERGI (BIONOVA/INNOVASJON NORGE) Jordbruket skriver i sitt krav at verdiskapningsprogrammet i Innovasjon Norge støtter gårdsenergi som reduserer fossil energibruk, men potten er begrenset og etterspørselen er økende. Allerede første uka i 2023 gikk potten tom for penger. Kravet var en økt bevilgning med 140,3 millioner kroner i 2024. I statens tilbud foreslår statens forhandlingsutvalg å bruke 60 millioner av ledige midler til verdiskapningsprogrammet i 2023 og at avsetningen økes med 70 millioner i 2024. I sluttprotokollen fremkommer det at verdiskapningsprogrammet for fornybar energi tilføres 70 millioner kroner. EGGPRODUKSJON 7. mars kom nyheten om at Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Nortura har sendt fellesbrev til LMD og bedt om endring av omsetningsloven slik at det kan innføres differensiert omsetningsavgift og et ventelistesystem. I jordbrukets krav poengterer Norges Bondelag sitt forhandlingsutvalg at de krever regelverksarbeidet settes i gang umiddelbart. Andre elementer i jordbrukets krav - eggproduksjon: • Forhandlingsutvalget foreslo at husdyrtilskuddet for verpehøns settes til 6 000 høns og at satsen økes slik at en reelt også får tilskudd for 7 500 høner. Det innebærer en satsøkning for intervallet 1-6 000 høns med 3 kr/høne. • Distriktstilskuddet er viktig for å sikre eggproduksjonen over hele landet og å opprettholde infrastruktur for landbruksproduksjon også i sårbare produsentmiljøer. Forhandlingsutvalget krevet at distriktstilskuddet for egg økes med 0,21 kr/kg for Vestlandet og Nord-Norge, og at frakttilskuddet for egg økes med 1,7 mill. kroner. • Forhandlingsutvalg påpekte at de forventer en tilpasningstekst i implementeringen av EUs nye holdbarhetsregler, slik at næringa får beholde 35 dagers holdbarhet for egg. • Rugeegg regnes inn i taket for maksimalt antall støtteberettigede dyr, ved å dividere antall rugeegg med 167. For rugeegg foreslo forhandlingsutvalget å sette en grense på 700 000 egg, og at satsen pr rugegg øker med 1,5 øre/egg for å kompensere for reduksjonen i antall. I statens tilbud stod det ingen respons på behovet for bedre markedsregulering av egg, men derimot viste staten til at på grunn av det store tilbudsoverskuddet i eggsektoren kan det ikke gis ytterligere økning av tilskuddene til denne produksjonen. Jordbrukets krav om bedring av husdyrtilskuddet var ikke med i statens tilbud, men staten la opp til noe økt distriktstilskudd i Vestlandet og Nord Norge. Jordbru-
* FJØRFE 5 | 23 * 12 Reservedelstelefon: tlf 72 50 50 50, tast 3+2 Vakttelefon, deler: tlf 72 50 50 50 Vakttelefon, I-mek teknisk: tlf 815 00 730 Verksteder med I-mek service: tlf 72 50 50 50 Torstein Husby Trøndelag og nordover 984 38 624 torstein.husby@ felleskjopet.no Reinert Nydahl Viken, Vestfold og Telemark 908 23 487 reinert.nydahl@ felleskjopet.no Kjell Andre M. Solbakken Innlandet, Vestland og Viken 920 49 765 kjell.andre.myren. solbakken@felleskjopet.no Asbjørn Mæland Rogaland og Agder 952 92 666 asbjorn.maeland@ fkra.no Uansett hvordan verden og fjørfebransjen ser ut om 5 eller 20 år, så er vi her for deg Kvalitetsprodukter fra anerkjente leverandører • Landsdekkende på deler og service Felleskjøpet - det trygge valget
WEB | NFL.NO 13 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid Jordbruksoppgjøret NFL i media Her finner du link til omtaler hvor NFL uttaler seg i media: Før forhandlinger Jordbrukets krav Statens tilbud Resultat DYRETILSKUDD Verpehøner, Sør-Norge 1-1 000 11 kr/dyr 14 kr/dyr 11 kr/dyr 11 kr/dyr Verpehøner, Nord-Norge 1-1 000 25 kr/dyr 28 kr/dyr 25 kr/dyr 25 kr/dyr Verpehøner, landet 1 001-7 500 11 kr / dyr -11 kr/dyr 11 kr/dyr 11 kr/dyr Verpehøner, landet 1 001-6 000 0 kr / dyr 14 kr/dyr 0 kr/dyr 0 kr/dyr Rugeegg, Sør-Norge 1-167 000 0,07 kr/egg 0,08 kr /egg 0,07 kr/egg 0,07 kr/egg Rugeegg, Nord-Norge 1-167 000 0,15 kr/egg 0,15 kr/egg 0,15 kr/egg 0,15 kr /egg Rugeegg, landet 167 001-833 000 0,07 kr/egg -0,07 kr/egg 0,07 kr/egg 0,07 kr/ egg Rugeegg, landet 167 001-700 000 0,00 kr/egg 0,085 kr/egg 0,00 kr/egg 0,00 kr/egg DISTRIKTSTILSKUDD, EGG Vestlandet 0,38 kr/kg 0,59 kr/kg 0,43 kr/kg 0,43 kr/kg Nord-Norge 1,25 kr/kg 1,46 kr/kg 1,30 kr/kg 1,30 kr/kg TABELL 1: SATSER FOR DYRETILSKUDD OG DISTRIKTSTILSKUDD ket ba om at frakttilskuddet for egg skulle styrkes med 1,7 millioner kroner. Dette er innvilget av staten i årets forhandlinger. I sluttprotokollen kommer det frem at jordbruket ikke fikk gehør for å endre på intervallene for husdyrtilskudd. Det er dermed uvisst hva eggprodusentene får utbetalt som husdyrtilskudd da det omsøkte antallet verpehøns og høns til rugeeggproduksjon trolig vil overskride WTO-takene også i årene fremover. Husdyrsatsene ble ikke økt. 23. mai ble det kjent at konsernstyret i Nortura øker planlagt gjennomsnittlig engrospris for 2. halvår 2023 med 1 kr/kg egg. Dette fordi norske egg nå er billigere enn i Europa for øvrig, men dersom dette endrer seg kan prisøkningen reverseres. Tilskuddet for rugeegg står også uendret, noe som medfører at bønder som har rugeeggproduksjon får strammere økonomi fremover. REFERANSEPRIS OG ØVRE PRISGRENSE FOR KYLLING Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble øvre prisgrense for kylling midlertidig hevet til 25%. Referanseprisen fastsettes med bakgrunn i prisuttaket på engrosnivå foregående avtaleår. Referanseprisen er nå hevet med prisøkningene. Jordbrukets forhandlingsutvalg ba om at staten innvilget høyere øvre prisgrense enn normalt, og tallfestet kravet til +15%. Dette ble ikke hørt av staten, og i jordbruksavtalen er øvre prisgrense referanseprisen + 10%. Dette begrenser hvor mye varemottakerne kan øke avregningsprisen til kyllingbønder i avtaleåret. KALKUN Kalkun er ikke omtalt verken i jordbrukets krav eller statens tilbud. Satsene for avløsertilskudd er ikke hevet slik som NFL har krevet, men er kun prosentvis oppjustert slik som for alle andre dyreslag. TABELL 2: SATSER FOR AVLØSERTILSKUDD Før forhandlinger Jordbrukets krav Statens tilbud Resultat AVLØSERTILSKUDD Verpehøner,-ender, -kalkuner, -gjess 13,4 kr/dyr 14,4 kr/dyr 14,1 kr/dyr 14,1 kr/dyr Rugeegg 0,08 kr/egg 0,09 kr/egg 0,09 kr/egg 0,09 kr/egg Gjess, ender, kalkuner, livkylling 4,66 kr/dyr 5,01 kr/dyr 4,90 kr/dyr 4,90 kr/dyr Slaktekylling 0,56 kr/dyr 0,60 kr/dyr 0,59 kr/dyr 0,59 kr/dyr Tillegg økologisk slaktekylling 1,66 kr/dyr 1,78 kr/dyr 1,74 kr/dyr 1,74 kr/dyr Maksimalt avløsertilskudd per foretak 96 580 kr 150 000 kr 126 580 kr 126 580 kr
* FJØRFE 5 | 23 * 14 Nortura Samvirkekylling Rudsvegen 541 2436 Våler i Solør +47 03070 www.nortura.no Hå Rugeri AS Pollestadvegen 52 4365 Nærbø +47 51 79 39 00 www.haa-rugeri.no KenoTMcox DET NYESTE INNEN BEKJEMPELSE AV KOKSIDIER — Meget effektivt og brukervennlig — Påvist effekt også på den mest resistente formen av oocyster: Sporulerte oocyster! — Bredspektret desinfeksjonsmiddel, virker også på virus og bakterier. — Unik formel — Uten fenoler, under patentering
WEB | NFL.NO 15 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid Rune vokste opp på gård med ku, gris, korn og potet. Han har alltid hatt lyst til å drive gård selv, men hadde ikke best odel. Da han ble sammen med Eivor, i 2006, begynte de å lete etter en gård på det åpne markedet. – Vi lette en del, men det var for dyrt. Så vi slo det fra oss. Drømmen om gård var i grunn helt skrinlagt. I stedet brukte vi tid og krefter på å totalrenovere huset vårt i boligfeltet på Raufoss, for å lage oss drømmeboligen, sier han. Men, plutselig så ekteparet at Haug gård i Brumunddal lå ute for salg på Facebook. Rune forteller at han hadde én felles FB venn med selger. WHITE-BOARDS OF POST-ITS Haug Gård var dobbelt så dyr som de gårdene de tidligere hadde slått fra seg. Likevel var det noe i annonsen som må ha appellert til de to. Kort tid etterpå hev de seg rundt for å finne ut om dette kunne være et godt kjøp. RUNE AAS ER IKKE REDD FOR ANSVAR NY NESTLEDER I NFL Rune Aas hadde ikke satt sine ben inne i et kyllinghus før han og kona Eivor hadde lagt 12.6 millioner på bordet for å kjøpe Haug gård i Brumunddal i 2018. I mars ble han valgt til ny nestleder i Fjørfelaget. Tekst: Kirsti Winnberg Foto: Kirsti Winnberg & Jan Tore Øverstad Kirsti Winnberg På årsmøtet i Norsk Fjørfelag i mars ble Rune Aas valg som nestleder. Før han tok på seg nestledervervet satt han som styremedlem fra 2021. Sted: Brumunddal, Innlandet Haug gård, Brumunddal, Innlandet • Rune Aas og Eivor Stensrud Aas • Gården ble kjøpt på det åpne markedet i 2018 • Rune jobber 80% som økonomirådgiver i Tine og Eivor 100% som lærer på TIF-linja på Hamar Katedralskole • 300 daa dyrket areal, hoveddelen leies ut • Slaktekyllingproduksjon med et eldre hus fra 1992 og et nytt fra 2022. Total produksjon på 280.000 per år. • Leverer til Nortura
16 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid – Visning på gården var to eller tre uker fra da jeg fant annonsen. Vi spurte egentlig om å komme litt før, men det gikk ikke. Vi var ganske ivrige. Men da fikk vi tid på oss til å gjøre en god vurdering på om dette var noe for oss, forteller Aas. Utenfor gården jobber han som økonomirådgiver i TINE rådgiving, og hadde verktøyene for å sette opp en driftsplan. Han lagde en driftsplan for Haug Gård og spurte en bankmann han kjenner om det var noe å tenke på. Ja, fikk han til svar. – Men om det var en god idé handlet jo om mer enn bare økonomien. Vi satte også opp en white boardtavle og hang opp gule post-its med fordelene og ulempene, og hva det ville innebære. LØP OG KJØP! Rune ler når jeg spør ham om han er en impulsiv type. – Eivor pleier jo egentlig å si at jeg er helt håpløs på å bestemme meg for ting. Jeg skal helst tenke meg om ørten ganger på den minste ting. Jeg er risikoavers så det er helt håpløst, sier han. Men, da økonomien var sjekket, post-it-lappene klistret opp og alle argumentene for og i mot vurdert, var det et spørsmål fra Eivor som ga utslaget. – Jeg har jo som jobb å rådgi bønder om økonomi. Så da vi hadde gjort ferdig dette med white board-tavla og alt, snudde Eivor seg mot meg og spurte rett ut: hva hadde du sagt til en gårdbruker som hadde satt opp dette? Svaret mitt var enkelt: løp og kjøp! Og da var det vel gjort, ler Rune. INGEN PLANER OM Å BYGGE UT, MEN … Det var i januar 2018 at Rune og Eivor ble stolte eiere av Haug. På det tidspunktet hadde gården et kyllinghus fra 1992 som var omtrent 1100 kvm stort og hadde 1819.000 kyllinger per innsett. – Vi hadde ingen tanker om ekstra kyllinghus. Det var galskap nok å kjøpe gård. Det var også et vedlikeholdsetterslep og mye som måtte tas tak i da vi begynte. Vi hadde ikke så stor tro på at vi kom til å gjøre noen større investeringer i nær fremtid, forteller han. Men, så gikk det ganske bra med kyllingproduksjonen etter de begynte. Og i 2020 da Nortura lette etter produsenter som kunne vurdere å utvide sin produksjon, satte de to seg opp på en liste. Knappe to år etter, i desember 2022 stod et splitter nytt kyllinghus på 1200 kvadrat klart. Så nå produserer de i to hus. FLISFYRING ER LØNNSOM OG EFFEKTIV Med nytt hus kom også behovet for større kapasitet til oppvarming. Et flisfyringsannlegg fra 2012 stod allerede på gården da de tok over, men mer måtte til. Visningsrom Da det nye huset ble ferdig i desember 2022 bygde de et eget visningsrom. De erfarer at besøkende stort sett blir positivt overrasket når de ser inn til kyllingene. Rune får ofte høre at flere tror dyrene har mye mindre plass enn de faktisk har. Flisfyring De vurderte å erstatte det gamle flisfyringsanlegget med en stor ny flisfyr, når nytt kyllinghus ble bygd. De endte med å kjøpe en søster av den de allerede har, og benytter to anlegg. De kjøper flis fra vrakmaterialer på sagbruk og fra trevirke ulike stede. Vinduer Huset er bygd med vinduer på alle vegger for å slippe inn dagslyset til kyllingene.
17 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid – Vi vurderte å erstatte det gamle flisfyringsanlegget med en stor ny flisfyr. Etter å ha gjort en del research, endte vi med å kjøpe en “søster” av den vi allerede har. Det har hatt mange fordeler. Vi kjente systemet godt fra før, og det er veldig kjekt at reservedeler kan passe til begge to. Reparasjoner og vedlikehold blir jo også enklere når det er kjent opplegg. De to flisfyringsanleggene varmer opp 3 bolighus, 2 kyllinghus og omtrent 1000 kvadratmeter med garasje. Gården har ingen egen skog, så trevirke til flis kommer utenfra. – Vi kjøper vrakmaterialer fra sagbruk og annet trevirke fra ulike steder. Leier så inn flishugger for opphugging til flis. Vi må betale for trevirket, men det lønner seg. Tross noe høyere installasjonskostnader er det klart lavere fyringskostnader med flis enn med gass, sier Rune. ÅPNER OPP GÅRDEN MED VINDUER OG BESØKSROM Kort tid etter overtakelse fikk Rune og Eivor et ønske om å få litt mer liv på gården. Derfor åpnet de gårdsutsalg fra egen markedshage. Tett ved gårdsutsalget kan kundene titte inn på kyllingene via et stort vindu. – Folk blir stort sett positivt overrasket når de ser inn til kyllingene. Jeg får ofte høre at flere tror dyrene har mye mindre plass enn de faktisk har. Det er mange myter som styrer inntrykket folk sitter igjen med. En god del tror for eksempel at kyllingen lever i bur. Det er også en del som tror hanekyllingene blir avlivet, sier Aas. Det store vinduet på det gamle huset ga åpenbart mersmak for Rune og Eivor. Da det nye huset ble ferdig i desember 2022 bygde de et eget visningsrom. I tillegg til vinduer på alle vegger for å slippe inn dagslyset. – Nå har vi mulighet til å invitere enda flere inn for å se hvordan det ser ut. Det nye huset er lysere og gir bedre sikt også, så det er et pluss. Alt mulig av folk kommer for å se på, men det er kanskje mest barnefamilier, forteller Rune. ØNSKER Å SIKRE FJØRFEPRODUSENTENE BEDRE RAMMEVILKÅR På generalforsamlingen ble Aas valgt som nestleder i Fjørfelaget. Før han tok på seg nestledervervet satt han som styremedlem fra 2021. Tidligere har han også hatt flere tillitsverv her og der, blant annet i Naturviterne. På spørsmål om hva som engasjerer ham mest, trekker han fram arbeidet med fjørfenæringas rammevilkår. – Etter jeg startet med kylling, så begynte jeg å brenne for fjørfenæringa. Fjørfelaget har en viktig rolle i å sikre rammebetingelsene for fjørfeproduksjonene. Og dette liker jeg godt å jobbe med og for. Jeg mener denne rollen til Fjørfelaget er spesielt viktig fordi det stadig overrasker meg hvor lite andre i landbruket kan om fjørfedrift. Før jeg begynte med fjørfe selv tenkte jeg for eksempel at faglagene hadde full kontroll på all drift her i landet. Men det stemmer ikke. De trenger påfyll fra næringa selv, forteller han. Spesielt syns han det er synd at for få vet hvor god norsk fjørfenæring er sammenlignet med andre land. – Å jobbe inn mot andre landbruksorganisasjonene, og ikke minst mot faglagene som tross alt er dem som sitter i forhandlingsposisjon, er mye viktigere enn jeg trodde det var før jeg begynte i styret i Fjørfelaget. Mange i landbruket reagerer litt likt som forbruker når de blir fortalt hvordan vi driver i fjørfenæringa. Det er flere litt merkelige oppfatninger om hvordan vi driver og ikke. Og derfor er rollen til Fjørfelaget i opplysning og informasjonsarbeid også ekstremt viktig, avslutter Aas. Rune og Eivor hadde ingen planer om ekstra kyllinghus, men bare fire år etter gårdskjøpet stod et splitter nytt kyllinhus klart på Haug Gård. Nå har de produksjon i to hus og 280 000 kyllinger per år.
TEMA | lagsarbeid 18 * FJØRFE 5 | 23 * Kalle Mahlamäki, Maria Donis, Jón Magnús Reykjabúinu, Jenny Andersson, Marie Lönneskog Hogstadius, Hans Klemmensen, Pia Gustavsson, Anna Silvera, Henrik Søndergaard Nielsen, Margrethe Brantsæter, Rune Thomsen, Hanna Hamina, Käthe Elise Kittelsen, Karianne Fuglerud Ingerø og Veera Lehtilä. NORDISK LEDERMØTE VIKTIG KONTAKTPUNKT Norsk Fjørfelag og Animalia møter to ganger i året våre søsterorganisasjoner i de nordiske landene. Årets første nordisk ledermøte ble avholdt i Stockholm 3.-4. mai. På agendaen stod tema som berører fjørfenæringen i de nordiske landene. Tekst: Margrethe Brantsæter & Karianne Fuglerud Ingerø På ledermøtet i mai deltok 14 representanter fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. Norge var representert med Käthe Kittelsen fra Animalia og Margrethe Brantsæter og Karianne Fuglerud Ingerø fra NFL. På møtet presenterer hvert land en oppdatering om status og «siste nytt» innen temaer relatert til marked, produksjon, forbruk, dyrehelse, dyrevelferd, produsentøkonomi m.m. Et lite utvalg av saker fra agendaen gjengis her. SVERIGE ER VERTSNASJON I 2023 De nordiske landene rullerer på å arrangere Nordic Poultry Conference (NPC). 7.-9. november er det Sverige sin tur til å avholde NPC. Konferansen er åpen for alle og vil i år legges til Stockholm. Forslag til programmet for årets NPC er en fast post på programmet på ledermøtet i mai og ble viet mye oppmerksomhet. Program og påmelding til konferansen åpner i august/september, men hold av datoene allerede nå. KOSTNADSVEKST Alle de nordiske landene er berørt av kostnadsveksten på en rekke innsatsfaktorer. Flere av de nordiske landene meldte om noe synkende fôrpriser. I Norge gjør den svake norske kronen at vi dessverre fortsatt opplever økte fôrkostnader. Prisene på egg og fjørfekjøtt har også økt i alle de nordiske landene, men det er en utfordring i alle landene å videreføre de økte kostnadene i produksjonsleddet ut til forbruker. UTBRUDD AV SMITTSOM SYKDOM Fugleinfluensa var et høyaktuelt tema også på årets ledermøte. Så langt har Finland og Island vært forskånet fra utbrudd hos kommersielle fjørfehold, mens Danmark og Sverige har vært rammet av mange utbrudd. På møtet fikk vi høre at handelen i Sverige nå begynner å ta grep mtp. å være bedre rustet dersom det kommer fremtidige utbrudd. I Sverige er det mye større gårder enn i Norge, og butikkene har nå fått oppleve sårbarheten når de store eggbøndene får utbrudd og må avlive sine flokker. Butikker har tidvis hatt tomme egghyller. Handelen inngår nå avtaler med flere mindre leverandører/ bønder for å «spre risiko» og være mindre sårbare ved fremtidige sykdomsutbrudd hos de store aktørene. HOLDBARHET, EGG De endrede EU-reglene for holdbarhet av egg angår alle de nordiske landene. Men, det er kun Norge som Margrethe Brantsæter Karianne Fuglerud Ingerø
WEB | NFL.NO 19 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | lagsarbeid har et reelt problem med at holdbarhet fastsettes til 28 dager etter egget er lagt. I våre naboland er gårdene mer sentralisert og de har så store flokker på hver gård at det uansett hentes egg flere ganger i uken. I møtet orienterte vi om hva som er potensielle negative, utilsiktede konsekvenser for norsk eggnæring. Bekymringen går på økte inntransportkostnader, i en allerede kostnadsbelastet næring. I tillegg er det en fare for mer sentralisering av eggproduksjonen rundt eggpakkeriene i fremtiden, mens spredt produksjon er å foretrekke hva gjelder utbrudd av smittsom sykdom som vi ser i økende grad også i Norge. Det ble videre informert om at det jobbes fra politisk hold for å få på plass en norsk tilpasningstekst i EU. SAKTEREVOKSENDE KYLLING Norge er det landet i Norden som har høyest andel av sakterevoksende kylling. De andre nordiske landene merker også påtrykket fra bla. dyrvernorganisasjoner, men påtrykket har blitt noe mindre nå som forbrukerne merker prisøkningene på mat. I bla. Danmark viste de til reduksjon av besetninger med sakterevoksende kylling, da etterspørselen i markedet svikter. ULIKE MÅTER Å REGNE PÅ KLIMAUTSLIPP Sverige, Danmark og Finland har i senere år gjennomført beregninger av klimautslipp fra egg og fjørfekjøtt. Det finnes for øvrig ikke en standardisert og felles metode for beregning av klimaavtrykk fra matproduksjon. Beregningene som gjøres i forskjellige land og selskaper legger derfor ofte ulike forutsetninger til grunn. Det gjør det krevende å sammenlikne klimagassutslipp på tvers av studier og på tvers av landegrenser. BROILERNET EU er i gang med et prosjekt hvor de skal se på «best practice» for kyllingproduksjon i ulike EU-land. De skal undersøke temaer relatert til dyrehelse, dyrevelferd, miljøpåvirkning og kostnader ved produksjonen. Prosjektet ledes av en professor på Svenske landbruksuniversitetet (SLU) og skal foregå i perioden august 2022 til juli 2026. Mer info finnes på nettsiden broilernet.eu PÅVISNINGAVFLUORSTOFFER (PFAS) I ØKOLOGISKE EGG PFAS (per-and polyfluoroalkyl substances) er en gruppe av fluorerte miljøforurensninger som hoper seg opp i kroppen til mennesker og husdyr, og er helseskadelig over tid. I Danmark ble det i januar medieoppslag etter funn av PFAS over maksimumsgrensene i EU-regelverket, i økologiske egg. Kilden til de høye verdiene ble lokalisert til fiskemel utvunnet fra fiskearter i det baltiske hav. Dette medførte at danskene umiddelbart faset ut fiskemel i økologisk fôr. Fiskemel er en av få proteinkilder som er tilgjengelig og godkjent for økologiske kraftfôr-resepter. Analyser som er tatt av fiskemel som brukes i norsk økologisk kraftfôr har hatt lave nivåer av PFAS. For å lese mer om bruk av fiskemel i Norge se QR-koden i margen. ÅPENHET Danmark og Norge har gjennomført «live-streaming» fra kyllingfjøs. Danmark planlegger å gjøre et tilsvarende prosjekt hvor forbrukeren kan få innsyn i eggproduksjon. Noen flere temaer vi var innom i møtet var bl.a. de nordiske kostholdsrådene (NNR), høringen i EU som angår industriutslipp (IED) og de nylig publiserte rapportene fra EFSA. SAMMEN STÅR VI STERKERE Fellesskapet med våre nordiske fjørfekollegaer er viktig. Via bekjentskaper i og samarbeid med våre naboland er det lettere ta kontakt med hverandre. Ikke minst er erfaringsutveksling og deling av informasjon med på å styrke organisasjonene. Vi kan få til mye hver for oss, men sammen er vi sterkere. Merverdien ser du etter uke 50 Dekalb e ei robust å utholden høn med god forutnyttels og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden. Vi ønske nye kunda velkommen! Ta kontakt for en hønprat: Stig Gøran Brenne 950 53 593 Erling Brenne 905 23 011 trondelagkyllingoppdrett@gmail.com Trøndelag kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. www.dekalb.no Fiskemel i Norge Les mer om bruk av fiskemel i Norge her:
* FJØRFE 5 | 23 * 20 Telefon 02634 fjossystemer.no Service fra A til Å I over 40 år har vi jobbet for at bonden og dyrene skal få en enklere og bedre hverdag. Et langsiktig, godt kundeforhold gjør at vi vet hvilke ønsker du og dyrene dine har. I tillegg til å prosjektere, bygge, bygge om og innrede, har vi et velfungerende, lands- dekkende service- og ettermarkedsapparat. Vi vet hvor viktig det er å være lett tilgjengelige, enten det gjelder service eller reservedeler. Scan QR-koden og se filmen. Du finner den også på vår nettside og YouTube-kanal. Servicetelefon: Ring 02634 – alle dager kl 07.30–21.00. Det viktigste av alt er god service! Scan QR-koden og snurr film!
21 WEB | NFL.NO * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | næringsnytt Navn, bosted og stillingstittel? – Mitt navn er Silje Granstad og jeg bor i Oslo. Jeg er veterinær, forsker og fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet. Hvordan ble du en del av næringa og hvor l enge har du vært det? – Jeg har jobbet med fjørfenæringa siden 2015. Hvordan ble du en del av denne næringa? – Jeg begynte som doktorgradsstipendiat tilknyttet prosjektet ‘Koksfri kylling’ i 2015. I prosjektet studerte vi alternativer til koksidiostatika (narasin). Siden 2021 har jeg jobbet som forsker og fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet. – Hva mener du har vært de største endringene i årene du har vært i bransjen? – Først var det utfasingen av koksidiostatika i fôr til slaktekylling i 2015/2016, der næringa utforsket og tok i bruk alternativer og lyktes med en stor omstilling. De siste årene har utbrudd av fugleinfluensa og Newcastlesyke preget alle som jobber i eller med norsk fjørfenæring, og det har ført til et merkbart økt fokus på smittevern. Hva er det mest utfordrende du har opplevd i årene du har vært i bransjen? – Det er uten tvil utbruddene av Newcastlesyke og fugleinfluensa på Jæren. Utbruddene har vært krevende for alle involverte, aller mest for de rammede produsentene. Det er vanskelig å ta inn over seg hvor mange mennesker på tvers av ulike organisasjoner som på ulike måter er involvert og jobber med håndtering, diagnostikk, rådgivning og annen beredskap. Høsten 2022 var utmattende med tre utbrudd på tre måneder i samme region. – Vi må ruste oss for nye, alvorlige fjørfehelsetrusler. Et endret trusselbilde krever omstilling, og smittevern er viktigere enn noensinne. Silje Granstad, Veterinær, forsker og fagansvarlig fjørfe Veterinærinstituttet Hva er din beste opplevelse fra tiden du har vært i bransjen? – Det er vanskelig å peke på en enkelt opplevelse, men jeg synes konferanser, fagmøter og andre arrangementer der jeg møter andre som jobber i og med norsk fjørfenæring alltid er veldig hyggelig. Jeg har følt meg velkommen fra første stund. SILJE GRANSTAD MED FJØR PÅ HJERNEN I vår faste spalte “Med fjør på hjernen” tar vi en prat med personer som har, eller har hatt, en rolle i fjørfenæring. Denne gang har vi utfordret Silje Granstad som er veterinær, forsker og fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet. Tekst:Siri Stensland, Gjete & Karianne Fuglerud Ingerø. Foto: stock.adobe.com & Veterinærinstituttet Siri Stensland Forslag til person? I spalten ”Med fjør på hjernen” vil du fremover møte produsenter eller ansatte, nåværende eller tidligere med relasjon til fjørfenæringen. Har du tips om en person vi bør interjue? Send navn til post@nfl.no Karianne Fuglerud Ingerø
22 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | næringsnytt Hvilke tanker har du om framtida til fjørfenæringa? – Vi må ruste oss for nye, alvorlige fjørfehelsetrusler. Et endret trusselbilde krever omstilling, og smittevern er viktigere enn noensinne. Utbrudd av sykdommer som fugleinfluensa og Newcastlesyke får ikke bare konsekvenser for den rammede besetningen, men også for alle i området rundt. Sentralisering og effektiv infrastruktur er positivt i noen sammenhenger, men når det gjelder utbrudd av alvorlige smittsomme dyresykdommer vil større avstand mellom enhetene redusere risikoen for smittespredning. – I noen europeiske land er forebyggende depopulering en del av bekjempelsesstrategien, og det innebærer blant annet avliving av alt fjørfe på gårder som ligger innenfor 1 km radius rundt et fugleinfluensautbrudd. Dette gjøres fordi man har erfart at det må til for å stoppe spredningen mellom gårder i fjørfetette områder. Heldigvis har vi relativt små besetninger med et lavere antall dyr per enhet i Norge, og det sier seg selv at 7.500 høner skiller ut en lavere virusmengde totalt sett sammenlignet med 75.000 høner. Jeg vil også påstå at vi har utbruddshåndtering i verdensklasse ledet av Mattilsynet. Men når vi kan risikere at et trettitalls kommersielle fjørfebesetninger faller innenfor en 3 km-sone så er det ingen garanti for at det blir et enkeltstående utbrudd. EU oppfordrer til redusert fjørfetetthet i høyrisikoområder for fugleinfluensa. Derfor er det et paradoks at nettopp EU-regelverk (jf. endret holdbarhet på egg) motarbeider en slik langsiktig strategi i Norge. Hva mener du er fjørfenæringa sine største fortrinn? – Omstillingsevne! Noen endringer og prosesser tar tid, men sammenlignet med andre husdyrnæringer må fjørfenæringa være en av de mest dynamiske, innovative og tilpasningsdyktige næringene. Hva tenker du er norsk fjørfenæring sin «akilleshæl» og/eller største kommunikasjonsutfordringer? – Flere ganger har man sett at noen stemmer blir gitt en stor plattform og får dominere i det offentlige ordskiftet. Dette kan overskygge andre viktige perspektiver i den offentlige debatten. Mediedekningen av narasin i 2014/2015 er et godt eksempel på det jeg personlig mener var en ubalansert offentlig debatt. Når ble du sist skikkelig glad over noe som skjedde i fjørfebransjen? – Jeg kjente på glede og lettelse nylig da prøver fra en besetning med mistanke om fugleinfluensa var negative. Jeg var nok ikke alene om å gå med en stor klump i magen i påvente av avklaring i den saken. Hadde det blitt påvist fugleinfluensa i den besetningen ville vi stått overfor vårt verste fugleinfluensautbrudd noensinne i Norge med hensyn til nærhet til andre fjørfebesetninger, rugerier og annen viktig infrastruktur som ville blitt innlemmet i sonen. Ville du anbefalt andre å bli en del av næringa? –Det kan absolutt anbefales. Norsk fjørfenæring er en fremoverlent næring der endringer skjer raskt. Til veterinærstudenter som har lite kjennskap til fjørfe eller uttrykker skepsis pleier jeg alltid å si at dersomman vil være med på å prege fremtidens fjørfenæring må man samarbeide med næringa fremfor å motarbeide den. Forskningsprosjektene norsk fjørfenæring er med på å finansiere illustrerer godt hvordan forskningsinstitusjoner og næring sammen jobber med å finne bærekraftige løsninger på relevante problemstillinger. Hva liker du best å lese om i FJØRFE? – Jeg bruker FJØRFE til å holde meg oppdatert på smått og stort som rører seg i fjørfenæringa. Det er viktig for oss som driver med forskning å ha et innblikk i hva som foregår der ute og hva som er aktuelle og relevante utfordringer. Hvor ofte spiser du fjørfekjøtt i uken? – Barna mine på tre og fem år elsker kylling, så vi spiser fjørfekjøtt til middag to ganger i uka. Hjemmelagde nuggets er favoritten. Dokumentert effektiv røykdesinfeksjon mot: Bakterier Sopp og mugg Virus Ring 918 75 656 sk@lavendelhygiene.no – vi besky tter dine verdi er AS – vi besky tter dine verdi er AS – vi besky tter dine verdi er AS FUMAGRI OPP Rabatt ved kjøp av 3 esker eller mer
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy