6 * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid UTKAST TIL ESA-RAPPORT FUNN AV AVVIK I FJØRFEHUS EU sitt overvåkningsorgan, ESA, kontrollerer Mattilsynets gjennomføring av tilsyn. Under ESAs besøk i fjørfehus i 2022 ble flere avvik påpekt. De fleste avvikene går ikke på at bønder bevisst har brutt regelverket, men handler om at ESA ikke er enig i hvordan vi i Norge tolker regelverket og/eller hvordan Mattilsynet i praksis gjennomfører tilsyn i fjørfehus. Tekst: Margrethe Brantsæter Foto: stock.adobe.com SLAKTEKYLLING ESA besøkte to kyllingbønder. ESA mener at dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling ser ut til å fungere etter hensikten, men peker på behov for å skjerpe den offentlige kontrollen av dyretetthet og kapasitetsutnyttelse. Mattilsynet fikk avvik for at de på tilsyn ikke fysisk måler opp bruksarealet. ESA fastslo at det kun er areal som er strødd som skal inngå i beregningen av bruksareal, og var derfor ikke enig i at norsk regelverk kan la arealet under fôrskålene inngå i bruksarealet i huset. Her er det altså en uenighet i fortolkning av regelverket som er påpekt. Bøndene har ikke bevisst vært lovbrytere, men forholdt seg til norsk fortolkning. Norsk regelverk pålegger alle fjørfehus bygget etter 2013 å ha montert gass-stuss slik at det er mulig å avlive dyra i huset ved gassing. ESA var fornøyd med at dette er en regel, men påpekte at ett av kyllinghusene, bygget etter 2013, manglet gass-stuss. EGG ESA besøkte 4 flokker med verpehøns; én bonde med miljøinnredning, to økologiske og én med aviarinnredning uten tilgang på uteareal. I aviarbesetningen fant ESA ingen avvik. Én av eggbøndene oppgav at flokken bestod av 7900 dyr. Dette er brudd på konsesjonsregelverket og kan medføre at dyra har for lite tilgang på ressurser, noe som kan gå ut over dyrevelferden. De øvrige avvikene ESA påpekte handlet ikke om at bonden hadde et ulovlig antall dyr, men at det av ulike årsaker var mangel på tilgjengelige ressurser. ESA forventer at Mattilsynet på tilsyn sjekker alle ressurser som kunne ha innvirkning på kapasiteten i bygningen (areal, vagleplass, drikkenipler, fôrplass og åpning til uteareal for verpehøns med tilgang til uteareal). Dette er ikke inkludert i Mattilsynet sine tilsyn per i dag. Blant annet hos bonden med miljøinnredning hadde utstyrsleverandøren oppgitt at burene var tilpasset 8 dyr. I henhold til norsk regelverk hadde bonden 7 dyr per bur. ESA-inspektørene påpekte at utformingen av vaglene, som gikk i kryss, gjorde at maksimalt 6 dyr kunne vagle samtidig. Ut fra mangel på vagleplass beregnet ESA derfor at bonden hadde 18 % for mange dyr. To av bøndene hadde ikke rapportert Mattilsynet om endring av bruksarealet i hønsehuset, noe alle bønder er pliktige til. Én av bøndene benyttet kun halve dyrerommet og hadde halvert flokkstørrelsen. Produsenten ble registrert med avvik, da han ikke hadde rapportert informasjonen til Mattilsynet. Et annet forhold som ble kritisert av ESA, var at Mattilsynet ikke måler opp tilgjengelige fôrplasser. ESA regnet ut at gjeldende bonde hadde 17,2 % for mange dyr, basert på mangelfull fôringskapasitet ut i fra antall fôrskåler. Hos én økologisk bonde fant ESA avvik for størrelsen på lukene fra hønsehuset og ut på verandaen. Dyra hadde altså nok tilgang på areal innendørs, og har operert i henhold til tolkningen som Debio og Mattilsynet har godkjent i Norge. ESA mener imidlertid det norske regelverkets tolkning ikke håndhever EU-direktivet slik det er ment, og oppgav dette som et avvik. Basert på tilgjengelige åpninger til utearealet beregnet ESA at det ikke skulle vært mer enn 3 500 høner i flokken, noe de omtaler som ”overbelegg” på 125 %. Margrethe Brantsæter
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy