Norsk Fjørfelag * nr. 1 * 2023 * 140. årgang * FUGLEINFLUENSA OG NEWCASTLESYKE Smittevern er viktigere enn noen gang FJØRFEDAGENE Meld deg på før 8. februar 32 13 MATPRAT Bør vi endre egginntaket vårt? 25
* FJØRFE 1 | 23 * 2 NESTE NIVÅ VANNHYGIENE Vi er stolte over å kunngjøre at Intra Hydrocare er det eneste biocid produktet med ECHA BPR PT05-klassifisering. Intra Hydrocare er derfor det eneste produktet på markedet som er sertifisert for bruk i drikkevann mens dyr er tilstede i fjørfehuset, med en dosering på opptil 250 ml per 1000 liter vann. VÆR SMART, VELG SIKKERHET! BREAKING NEWS PT02, PT03, PT04, PT05 Tel. +4746697672 | www.mineralexpressen.no LEARN MORE Viktige verktøy for optimal biosikkerhet Mineral-Expressen AS Programmet nr.1 for å sikre den beste gårdshygienen Besøk vår stand på fjørfedagene - 9.-10. mars 2023 2023_intra_hygiene_mineral_expressen_180x243_adv_no_01_do1.indd 1 10-1-2023 16:25:54
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 1| 32 * TEMA | innhold LEDER 05 Omdømme LAGSARBEID 06 Utkast til esa-rapport Funn av avvik i fjørfehus 07 Jordbruksforhandlingene 2023 NFLs innspill til faglag og staten 09 Innkalling årsmøte NFL 10 Valgkomiteens innstilling 11 Valgkomiteen ønsker Trude på topp i Norsk Fjørfelag 12 Takk for sponsorstøtte i 2023! 13 FJØRFEDAGENE 9. - 10. mars Meld deg på før 8. februar! 14 Program FJØRFEDAGEN 16 Intervju: Hvorfor medlem i NFL? NÆRINGSNYTT 19 Benedicte Lund: Med fjør på hjernen 21 Invitasjon til fagseminar 12. april: Smittesikre fjørfebygg 22 Fast spalte: Intervju med Alfred Bjørlo (Venstre) 25 MatPrat: Bør vi endre egginntaket vårt? 27 MatPrat: Tomatsuppe med kokt egg 28 Lett og næringstett: Fjørfeets viktige bidrag til folkehelsen DYR OG FORSKNING 31 Alle hobbyhold av fugl: Skal registreres hos Mattilsynet 32 Fugleinfluensa ogNewcastlesyke: Smittevern er viktigere enn noen gang 34 Smittevern: På tide å oppgradere smitteslusa? 37 Viktig informasjon til oppalere og eggprodusenter - DVP verpehøns FÔR OG FÔRING 39 Hvordan ser fôrfirmaene på situasjonen fremover bedring i sikte? STATISTIKK 42 Prisutvikling - kraftig prisvekst i 2022 45 Prognosen fra totalmarked kjøtt og egg 46 Klekkestatistikk & Hønebestand 48 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 51 Kalender & Kontaktinformasjon INNHOLD FJØRFE NR. 1 2023 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.090 stk. MEDLEMSKAP 2023: Medlemskap kr 3.450,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2023: Papirutgave og digitalt kr. 1.800,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.450,- SVANEMERKET NO - 123 Lett og næringstett Fjørfeets viktige bidrag til folkehelsen 28 39 Situasjonen fremover Bedring i sikte? Informasjon til oppalereogeggprodusenter Dyrevelferdsprogram verpehøns 37
* FJØRFE 1 | 23 * 4 Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse! Uansett hva slags eggproduksjon du har, gjør Kromat Verp det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet! Kromat Verp er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse og god økonomi. • Reduserer ammoniakkbelastningen i husdyrrommet • Bedrer strøkvalitet • Bedrer dyrehelsa • Bedrer fôringsøkonomien Riktig fôr til riktig tid Ta vare på drifta
WEB | NFL.NO 5 TEMA | leder * FJØRFE 1| 23 * I forrige utgave av FJØRFE var lederartikkelen fokusert på mulighetene som et nytt år bringer. Mye skal skje i vintermånedene, når vi har feiret jul og nytt år. Det er alltid litt ekstra spennende når vi kan ta i bruk «de nye fargestiftene i et nytt års fargepalett». For mange ble 2022 et tøft år. Håpet er selvsagt at 2023 skal bli bedre. Fjørfelaget ønsker også å bli bedre. Årsmøter skal avholdes. Nye arbeidsplaner skal vedtas og vi skal vise fram den flotte næringen som vi er stolte over. Det er knyttet optimisme til nyansettelse og det er spennende hvor mange som kommer til å delta på FJØRFEDAGENE. Så skjer det igjen! Enda en gang kommer grusomme bilder i nyhetskanalene tatt i norske svinebesetninger. Så kommer følgende overskrift i Nationen: «EU - tilsyn, Forbrukerne kan ikke stole på informasjon fra norske eggprodusenter. ESA oppdaget regelbrudd på inspeksjon i norske hønsehold. På tre av fire gårder som ble inspisert var det for mange dyr». ESA inspiserte og fant svakheter ved Mattilsynets tilsyn og kontroll som kan innebære risiko for mangelfull etterlevelse av regelverket. Overskriftene er forferdelige i seg selv og jeg iler til med å forsikre alle forbrukere om at norsk fjørfenæring ikke på noe vis aksepterer dyrehold som ikke er i tråd med gjeldende lovverk og god dyrevelferd. ESA-inspeksjonen er rettet mot Mattilsynet og hvordan de håndterer sine kontroller i fjørfenæringen. Mattilsynet påpeker at konklusjoner trekkes etter besøk hos bare fire produsenter. Det er en liten gruppe når vi har omtrent 520 produsenter. Mattilsynet påpeker at vi har strengere regelverk enn minstestandarden. Mattilsynet er i gang med å lage planer for hvordan avvikene skal rettes. De ønsker å gjøre dette i samarbeid med næringen. Det synes NFL er veldig bra. Det er gjort mye for å få bedre dialog mellom bonden og Mattilsynet. Situasjoner med utbrudd av fuglesykdom har ført til tettere samspill mellom næring og tilsyn. Min opplevelse er at begge parter ser verdien i dette. Likevel, overskriftene i media er «det som selger». Som produsenter står vi veldig svakt når det kommer oppslag om klanderverdige forhold hos fjørfebønder. Når overskriften er at «forbrukere ikke kan stole på informasjon fra eggprodusentene» så betyr det en stor jobb i forhold til kommunikasjon og informasjon om den faktiske situasjonen i norsk fjørfehold. Vi må nå ut med riktig informasjon om hvordan vi hver dag går i hønehuset for å se til at våre høner har det slik vi ønsker. Vi går ikke på jobb og «lukker øynene fordi det vi driver med ikke tåler dagslys». Det er ingen som tjener godt hvis dyrevelferden er dårlig. Problemet er ikke bare et problem i forhold til forbrukere. Det er et problem når det sås tvil om næringens overholdelse av regelverk. Vi er avhengige av troverdighet i det politiske miljøet og i landbruket. Les mer om funnene i ESA sin rapport på side 6. Vi har møtt storm og motvind før. Vi ønsker ikke slike stormer og av den grunn tror jeg vi må bli enda flinkere til å vise fram hvordan vi driver og at vi driver i henhold til lov og forskrifter. Det er interessant at det ble få reaksjoner når et helt innsett av slaktekylling ble filmet og streamet direkte til dem som ville følge med. Det gir meg troen på at åpenhet og korrekt informasjon om hvordan vi driver er den viktigste oppgaven i tiden framover. Vi må vise fram og framsnakke produksjon av gode egg og godt hvitt fjørfekjøtt. NFL skal jobbe for fjørfenæringen. Det er viktig at vi har en organisasjon som kan tale vår sak. Innspill fra medlemmene er viktige for arbeidet i organisasjonen. Jeg håper at alle som driver med fjørfehold opprettholder sitt medlemskap. Hvis du kjenner noen som ikke er medlem så håper vi du inviterer til å delta i Fjørfelaget. Sammen er vi sterke! Ingunn Dalaker Øderud Ingunn Dalaker Øderud Styreleder Norsk Fjørfelag LEDER OMDØMMEOGKONTROLL
6 * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid UTKAST TIL ESA-RAPPORT FUNN AV AVVIK I FJØRFEHUS EU sitt overvåkningsorgan, ESA, kontrollerer Mattilsynets gjennomføring av tilsyn. Under ESAs besøk i fjørfehus i 2022 ble flere avvik påpekt. De fleste avvikene går ikke på at bønder bevisst har brutt regelverket, men handler om at ESA ikke er enig i hvordan vi i Norge tolker regelverket og/eller hvordan Mattilsynet i praksis gjennomfører tilsyn i fjørfehus. Tekst: Margrethe Brantsæter Foto: stock.adobe.com SLAKTEKYLLING ESA besøkte to kyllingbønder. ESA mener at dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling ser ut til å fungere etter hensikten, men peker på behov for å skjerpe den offentlige kontrollen av dyretetthet og kapasitetsutnyttelse. Mattilsynet fikk avvik for at de på tilsyn ikke fysisk måler opp bruksarealet. ESA fastslo at det kun er areal som er strødd som skal inngå i beregningen av bruksareal, og var derfor ikke enig i at norsk regelverk kan la arealet under fôrskålene inngå i bruksarealet i huset. Her er det altså en uenighet i fortolkning av regelverket som er påpekt. Bøndene har ikke bevisst vært lovbrytere, men forholdt seg til norsk fortolkning. Norsk regelverk pålegger alle fjørfehus bygget etter 2013 å ha montert gass-stuss slik at det er mulig å avlive dyra i huset ved gassing. ESA var fornøyd med at dette er en regel, men påpekte at ett av kyllinghusene, bygget etter 2013, manglet gass-stuss. EGG ESA besøkte 4 flokker med verpehøns; én bonde med miljøinnredning, to økologiske og én med aviarinnredning uten tilgang på uteareal. I aviarbesetningen fant ESA ingen avvik. Én av eggbøndene oppgav at flokken bestod av 7900 dyr. Dette er brudd på konsesjonsregelverket og kan medføre at dyra har for lite tilgang på ressurser, noe som kan gå ut over dyrevelferden. De øvrige avvikene ESA påpekte handlet ikke om at bonden hadde et ulovlig antall dyr, men at det av ulike årsaker var mangel på tilgjengelige ressurser. ESA forventer at Mattilsynet på tilsyn sjekker alle ressurser som kunne ha innvirkning på kapasiteten i bygningen (areal, vagleplass, drikkenipler, fôrplass og åpning til uteareal for verpehøns med tilgang til uteareal). Dette er ikke inkludert i Mattilsynet sine tilsyn per i dag. Blant annet hos bonden med miljøinnredning hadde utstyrsleverandøren oppgitt at burene var tilpasset 8 dyr. I henhold til norsk regelverk hadde bonden 7 dyr per bur. ESA-inspektørene påpekte at utformingen av vaglene, som gikk i kryss, gjorde at maksimalt 6 dyr kunne vagle samtidig. Ut fra mangel på vagleplass beregnet ESA derfor at bonden hadde 18 % for mange dyr. To av bøndene hadde ikke rapportert Mattilsynet om endring av bruksarealet i hønsehuset, noe alle bønder er pliktige til. Én av bøndene benyttet kun halve dyrerommet og hadde halvert flokkstørrelsen. Produsenten ble registrert med avvik, da han ikke hadde rapportert informasjonen til Mattilsynet. Et annet forhold som ble kritisert av ESA, var at Mattilsynet ikke måler opp tilgjengelige fôrplasser. ESA regnet ut at gjeldende bonde hadde 17,2 % for mange dyr, basert på mangelfull fôringskapasitet ut i fra antall fôrskåler. Hos én økologisk bonde fant ESA avvik for størrelsen på lukene fra hønsehuset og ut på verandaen. Dyra hadde altså nok tilgang på areal innendørs, og har operert i henhold til tolkningen som Debio og Mattilsynet har godkjent i Norge. ESA mener imidlertid det norske regelverkets tolkning ikke håndhever EU-direktivet slik det er ment, og oppgav dette som et avvik. Basert på tilgjengelige åpninger til utearealet beregnet ESA at det ikke skulle vært mer enn 3 500 høner i flokken, noe de omtaler som ”overbelegg” på 125 %. Margrethe Brantsæter
7 WEB | NFL.NO * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid Prioritet 1: Overproduksjon (egg) • NFL forventer at markedsreguleringen av egg styrkes, slik at nyetableringer kun forekommer når markedet etterspør økt tilførsel. Behovet for at det kommer nye verktøy for å hindre fortsatt overproduksjon av egg blir NFLs 1. prioritet i NFLs innspill til Bondelaget og Småbrukarlaget i forkant av årets forhandlinger. NFL har ikke beslutningsmyndighet og kan dermed ikke på egenhånd få løst problemet med overproduksjon av egg. Men, i regi av vår rolle som fjørfebøndenes talerør, har NFL gjort alt vi kan for slik at faglagene og staten er best mulig forberedt til årets jordbruksforhandlinger. I høst var landbruksministeren og politisk ledelse i LMD med oss på gårdsbesøk. De fikk informasjon om hvor alvorlig overproduksjon er for økonomien til eggbøndene. NFL har også hatt hyppig kontakt med faglagene, oversendt budskap og gjennomført dialogmøter hvor lederne i Bondelaget og Småbrukarlaget fikk høre direkte fra bøndene hvilke forventninger de har til faglagene. Prioritet 2: Prisnedskrivning av korn • NFL krever at ved økt kornpris økes prisnedskrivingen tilsvarende. • Dersom prisen på import fortsetter å ligge over norsk pris, forventer NFL at prisnedskrivning også gjelder på importert karbohydratråvare. Prisnedskrivning er det viktigste økonomiske virkemiddelet jordbruksforhandlingene inneholder for bønder i verdikjedene for egg, kylling, kalkun og and. At Bondelaget, Småbrukarlaget og Staten strekker seg ekstra langt for å unngå at fjørfebonden, på toppen av fôrprisøkningen grunnet råvareprisen på verdensmarkedet, får prispåslag på korn, er helt avgjørende for fjørfebondens økonomi og likviditet. Prioritet 3: Korrekt avløsertilskudd (fjørfekjøtt) • NFL krever at taket for tilskudd til ferie og fritid økes i takt med kostnads- og lønnsutviklingen. • NFL krever økt ramme på 11 millioner. Beregningsgrunnlaget må endres slik at ikke bønder med spesialproduksjon av kylling mottar lavere avløsertilskudd enn bønder med konvensjonell slaktekyllingproduksjon. • NFL krever at satsen for avløsertilskudd på kalkun økes til kr 6,15. • NFL krever at bønder som blir pålagt avlivning av flokken må kunne få dispensasjon fra vilkår og telledato, slik at dyra inngår i beregning av avløsertilskudd. NFL har i flere år påpekt at både satsen for avløsertilskudd til kalkunbøndene er for lav, og at beregningen for bønder med slaktekylling ikke gjenspeiler dagens kyllingproduksjon. Da ekstrakompensasjonen i 2022 belaget seg på avløsertilskudd fikk dette også utilsiktede konsekvenser, da beregningen av tilskuddet ikke fungerer optimalt. Utbruddet av smittsomme sykdommer i senere tid har også medført at bønder har mistet avløsertilskudd. I årets innspill har bedring av avløsertilskuddet fått høy prioritet av NFL. Margrethe Brantsæter HELE INNSPILLET Utdypning av NFLs innspill til jordbruksforhandlingene 2023 finner du ved å scanne QR-koden: JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2023 NFLS INNSPILL TIL FAGLAG OG STATEN Med koronapandemien og påfølgende invasjon av Ukraina er det flere år siden Jordbruksavtalen har utformet ny politikk. I 2023 har NFL derfor forventninger til at saker som har blitt utsatt altfor lenge håndteres av faglagene og staten. Her omtales de viktigste sakene fra NFL til faglagene i 2023: overproduksjon (egg), prisnedskrivning og mer korrekt beregning av avløsertilskudd (fjørfekjøtt). Tekst: Margrethe Brantsæter Foto: Karianne Fuglerud Ingerø
* FJØRFE 1 | 23 * 8 Det handler om kraftfôr produksjon med kvalitet i alle ledd, innovasjon, lokal kunnskap, stort utvalg av såkorn, gjødsel, plantevern og alt bonden ellers trenger av driftsmidler. Det handler om at alle dyr skal behandles med respekt. At fôret vi gir dyrene skal være næringsrikt og smakfullt. Det handler om å ha de beste fagrådgiverne i markedet. Det handler om å øke norskandelen i kraftfôret vårt. Det handler om å engasjere seg aktivt i bondens hverdag. Kjeden er sammen for bondens beste! Det handler om å etterleve vår visjon – Alltid der for deg - hver eneste dag – hele året! Og sist – men ikke minst – det handler om mennesker og verdens viktigste yrke: Det handler om produksjon av mat! norgesfor.no Alltid der for deg Hva handler det om? VÅR E MED L EMS B EDR I F T E R : Hundseth Mølle NAMDALSEID 74 22 71 70 Hurum Mølle KLOKKARSTUA 32 79 80 06 Mysen Kornsilo og Mølle MYSEN 69 84 63 30 Orkla Kornsilo og Mølne FANNREM 72 48 75 50 Ottadalen Mølle LOM 61 21 18 20 Ringerikes Kornsilo HØNEFOSS 32 18 10 00 Røv Mølle VINDØLA 71 65 86 60 Strand Unikorn MOELV 62 35 15 00 Vestfoldmøllene ANDEBU 47 79 00 00 Vinstra Bruk VINSTRA 61 29 01 20 BESTILL DIREKTE HOS DIN LOKALE MØLLE
WEB | NFL.NO 9 * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid INNKALLING ÅRSMØTE CLARION HOTELL CONGRESS, TRONDHEIM, 9. MARS 2023 SAMMENSETNING AV ÅRSMØTET Årsmøtet består av utsendinger fra lokallagene, styret og ordfører. I tillegg kan produsenter som har betalt kontingent for inneværende år delta med full stemmerett. DAGSORDEN FOR ÅRSMØTET: 1. Opprop av stemmeberettigede medlemmer 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Årsmøtet bestemmer om årsmøtet skal være åpent eller lukket 4. Valg av to referenter 5. Valg av to stemmeberettigede medlemmer til å underskrive protokollen 6. Styreleders tale 7. Årsmelding fra styret 8. Regnskap, revisjonsberetning og orientering om budsjett 9. Prioriterte oppgaver og styrets arbeidsplan for kommende år 10. Innkomne saker 11. Valg av styreleder (1 år) 12. Valg av styremedlemmer (2 år) og vara- medlemmer (1 år) 13. Valg av nestleder blant styrets medlemmer (1 år 14. Valg av ordfører og varaordfører (1 år) 15. Valg av ett nytt medlem til valgkomiteen (3 år) og 2 varamedlemmer (1 år) 16. Valg av 2 revisorer og 1 vararevisor (1 år) 17. Godtgjørelse til tillitsvalgte 18. Kontingent for neste år 19. Avslutning SAK 10. INNKOMNE SAKER Saker til behandling på årsmøtet skal være styret i hende senest 3 uker før årsmøtet (senest 15. februar). SAK 18. KONTINGENT FOR 2024 Styret foreslår å heve medlemskontingenten med kr. 400,- til 3.850,- i 2024. Bjørn Arne Skoglund (ordfører), Andøya, januar 2023 Det innkalles med dette til årsmøte i Norsk Fjørfelag som avvikles under FJØRFEDAGENE 2023. FJØRFEDAGENE starter kl. 10:30 og årsmøtet avholdes kl. 16:00. Sakspapirer sendes NFLs medlemmer på e-post innen 23. februar. For å ha stemmerett må medlemskontingent for 2023 være betalt. PÅMELDING TIL ÅRSMØTET Medlemmer mottok mail med påmeldingslink til FJØRFEDAGENE og årsmøte fra margrethe@nfl.no 5. januar. Fra årsmøtet i 2022 med styreleder Ingunn Dalaker Øderud, den gang ordfører Jan Arne Broen og daglig leder Margrethe Brantsæter.
10 * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid VALGKOMITEENS INNSTILLING ÅRSMØTET NORSK FJØRFELAG 9. MARS 2023 Styreleder 1 år Trude Hegle Kylling Østfold/Akershus NY Nestleder 1 år Rune Aas Kylling Innlandet NY nestleder/Gjenvalg 2 år Styremedlem 1 år Kåre Vevik Rugeegg Trøndelag Ikke på valg Styremedlem 1 år Eirik Voll Kylling Rogaland Ikke på valg Styremedlem 1 år Kenneth Hole Egg Rogaland Ikke på valg Styremedlem 2 år Thomas Kjørstad Kalkun Buskerud NY 1. vara 1 år Odd Ingar Skei Kylling Trøndelag Gjenvalg 2. vara 1 år Marit Skuterud Egg Østfold/Akershus NY Ordfører 1 år Bjørn Arne Skoglund Egg Fjørfelaget Nord Gjenvalg Varaordfører 1 år Marthe Maurtvedt Egg Østfold/Akershus Gjenvalg Leder 1 år Vegard Dammen Kylling Trøndelag Opprykk 2 år Tone Steinsland Oppal/rugeri Rogaland Opprykk 3 år Håvard Dehlie Egg Innlandet NY 1. vara 1 år Julie Oraug Oppal Østfold/Akershus NY 2. vara 1 år Svein Slåtsveen Egg Fjørfelaget Nord NY 1 år Halvor Braa Egg Trøndelag Fjørfelag NY 1 år Sigbjørn Rød Kylling Vestfold Gjenvalg 1 år Kay Ove Bjerkenås Kylling Trøndelag Gjenvalg Styreleder kr 90.000,- pr år (økning 5.000,-) Nestleder kr 30.000,- pr år (økning 2.000,-) kr 2.700,- Digitalt/fysisk møte over 5 timer (økning kr. 200,-) kr 1.500,- Digitalt/fysisk møte fra 2-5 timer (økning kr. 250,-) kr 700,- Digitalt/fysisk møte under 2 timer (økning kr. 100,-) Leder Hanne Guåker Kalkun Innlandet Vegard Dammen Kylling Trøndelag Tone Steinsland Oppal/rugeri Rogaland Alle kandidater er forespurt og har sagt ja til å påta seg verv. Innstillingen er enstemmig. Hanne Guåker (leder valgkomité), Nes, januar 2023. Styret: Vararepresentanter til styret: Ordfører og vara: Valgkomite: Vararepresentanter til valgkomite: Revisorer: Vararevisor: Godtgjørelse til tillitsvalgte i 2023 foreslås endret: Fraværsgodtgjørelse i 2023 foreslås endret: Valgkomiteen har i 2022/2023 hatt følgende sammensetning:
11 WEB | NFL.NO * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid VALGKOMITEEN ØNSKER TRUDE PÅ TOPP I NORSK FJØRFELAG Trude Hegle har sittet som styremedlem i Fjørfelaget i fire år. 53 åringen som driver kyllingproduksjon i Rakkestad beskrives både som engasjert og faglig kompetent. I tillegg til å drive gård med kylling,- melk- og ammeku-produksjon, praktiserer Trude også som veterinær. Tekst: Valgkomiteen i Norsk Fjørfelag v/ Hanne Guåker, Vegard Dammen og Tone Steinsland. Foto: Norsk Fjørfelag Nåværende styreleder, Ingunn Øderud (62), har gitt beskjed til valgkomiteen at hun ikke er disponibel for en ny periode. Ingunn har flere engasjerte år bak seg i styret. Kåre Vevik (56), rugeeggsprodusent i Bosberg, er ikke på valg som styremedlem og har ett år igjen i styret, men har sagt ifra seg gjenvalg som nestleder. Rune Aas (47) fra Brumunddal er på valg som styremedlem. Han innstilles på gjenvalg og i tillegg som ny nestleder. Rune driver kyllingproduksjon på gården han og kona kjøpte på det åpne markedet for fem år siden, og har nettopp ferdigstilt kylling hus nummer to på gården. Thomas Kjørstad (46), kalkunprodusent i Skollenborg i Buskerud innstilles som nytt styremedlem. Thomas er utdannet økonom, og hadde flere år bak seg i oljebransjen før han ble bonde på heltid. Thomas har nettopp bygget nytt kalkunhus til full konsesjon. Kenneth Hole (43), eggprodusent på Jæren og Eirik Voll (50), kyllingprodusent i Ryfylke er ikke på valg. Valgkomiteen foreslår gjenvalg på Odd Ingar Skei (54) fra Beitstad som 1. vara til styret og Marit Skuterud Vennatrø (48) fra Ås som 2. vara. LES FJØRFE DIGITALT Digitalt FJØRFE blir tilgjengelig en ukes tid før du mottar papirversjonen i posten. Eldre utgaver av FJØRFE er åpent for alle, nyere utgivelser krever innlogging. For tilgang til digitalt FJØRFE ta kontakt med oss på post@nfl.no Vi sender deg påloggingslink om du er medlem eller abonnent. MEDLEMSKAP NR. 2 - NORSK FJØRFELAG Kun fjørfeprodusenter kan være medlemmer av NFL. Ektefelle, registrert samboer eller annen generasjon på driftsenheten kan tegne medlemskap nr. 2 til 1/5 av ordinær medlemskontingent (kr. 690,- i 2023). Medlem nr. 2 er fullverdig medlemmed stemmerett på årsmøtet og er også berettiget rabatt på FJØRFEDAGENE (kr. 900,- i 2023). Send en mail til post@nfl.no om en på din driftsenhet ønsker å være medlem nr. 2.
* FJØRFE 1 | 23 * 12 TAKK FOR SPONSORSTØTTE I 2023! DIAMANTSPONSORER GULLSPONSORER SØLVSPONSORER BRONSESPONSORER Mineral-Expressen AS
13 WEB | NFL.NO * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid FJØRFEDAGENE 9. - 10. MARS MELD DEG PÅ FØR 8. FEBRUAR! Vi i Norsk Fjørfelag gleder oss til å samle godt over 300 deltakere når vi møtes til FJØRFEDAGENE på Clarion Hotell &Congress i Trondheim. Det er få plasser igjen - så meld deg på i dag. Rabatterte priser ved påmelding innen 8. februar - men påmeldingen stenger så fort det er fullbooket! Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø & Margrethe Brantsæter HUSK Å BRUKE RABATTKODE Fjørfebønder som er NFL-medlemmer mottok sin personlige rabattkode på e-post fra margrethe@nfl.no 5. januar. Meld deg på via nfl.no MELD DEG PÅ RASKT! De siste årene har FJØRFEDAGENE blitt fullbooket. Det er første mann til mølla. Deltakeravgiften økes med 300,- fra 8. februar, så meld deg på raskt for rimeligst mulig deltakeravgift. SVÆRT REDUSERT DELTAKERAVGIFT Takket være sponsorene tilbys FJØRFEDAGENE til en svært redusert deltakeravgift. Uten sponsorene hadde deltakeravgiften vært over 5000,- pluss overnatting. FJØRFEDAGENE koster kun kr. 2.850,- for ”ikkemedlemmer”. Fjørfebønder som er NFL-medlem betaler kun kr. 1.950,- RABATTERT PRIS PÅOVERNATTING Alle deltakere får rabattert pris på hotellrom: kr 1.195,- for enkeltrom og kr 1.395,- for dobbeltrom. Oppgi denne bookingkoden når du bestiller rom: 23338 FJØRFEDAGENE er konferansen for alle, uavhengig av hvor i landet du bor, hvem du leverer varene dine til, og hvor lenge du har vært en del av fjørfe-familien. Norsk Fjørfelag sitt mål er at alle drar fra FJØRFEDAGENE med ny giv til å fortsette det viktige arbeidet med å sikre det norske folk tilgang til egg, kylling, kalkun og and! FAGPROGRAMMET FJØRFEDAGENE 2023 setter bla. fokus på lønnsom omstilling til det grønne skiftet, bondens psykiske helse og hvordan vi i fellesskap kan fremsnakke og synliggjøre fjørfenæringen. På FJØRFEDAGENE kan du møte politikerne og faglagene som avgjør dine rammevilkår. NFL har i vinter intervjuet alle landbrukspolitiske talspersoner i FJØRFE. På FJØRFEDAGENE er de invitert til debatt for å utdype deres parti-politikk, og hvordan den kan påvirke fjørfebøndene. Bjørn Gimming og Tor Jacob Solberg deltar også på FJØRFEDAGENE. Du kan prate med dem ansikttil-ansikt og stille spørsmål til to av fjørfebøndenes øverste tillitsvalgte i landbruket. Det blir også motivasjonsforedrag og musikalske innslag. Vi håper programmet både engasjerer, bidrar til refleksjoner og gir oss ny innsikt. Se hele programmet på side 14-15. NFL SITT ÅRSMØTE Ved å delta på NFLs årsmøte 9. mars kl 16:00 kan du påvirke NFLs prioriteringer og arbeid det neste året. Årsmøtet er NFLs øverste beslutningsorgan. Har du saker du ønsker skal behandles på årsmøtet? Send inn til post@nfl.no innen 15. februar. Vi ser frem til å samle mange engasjerte medlemmer på årsmøtet! Velkommen til FJØRFEDAGENE!
PROGRAM - torsdag 9. mars FJØRFEDAGENE & ÅRSMØTE I NORSK FJØRFELAG 09:00-10:30 REGISTRERING & BRUSING MED FJØRA I STANDOMRÅDET 10:30-10:35 Velkommen v/Norsk Fjørfelag 10:40-11:10 Kulturell åpning v/Aasmund Nordstoga & Åsmund Reistad 11:15-11:40 En hyllest til den norske bonden og verdens beste råvarer v/Mikael Forselius, inntil nylig administrerende direktør for Britannia Hotell 11:45-12:15 KAKLEPAUSE I STANDOMRÅDET 12:15-12:55 Bonden skal ikke bære ansvaret alene v/Trude Hoff, klinisk psykolog og bonde 13:00-14:00 APETITTFÔRING I RESTAURANTENMED PÅFØLGENDE KAKLING I STANDOMRÅDET 14:05-14:25 Fjørfebonden i det politiske bildet v/Anne Ekornholmen, politisk redaktør Nationen 14:30-14:40 Vi spiser verken politikk eller penger til middag - vi spiser mat! v/Nina Sundqvist, administrerende direktør Stiftelsen Norsk Mat 14:45-14:50 Innledning til politisk debatt v/Aslak Bonde, analytiker, journalist og tidligere politiker 14:55-15:25 Politisk debatt med landspolitiske talspersoner, ledet av Aslak Bonde I panelet deltar: Per Vidar Kjølmoen (Ap), Per Olav Tyldum (Sp), Lene Westgaard-Halle (H), Harald Moskvil (MDG) og Alfred Bjørlo (V) 15:30-16:00 BRUSING MED FJØRA I STANDOMRÅDET FØR ÅRSMØTET 16:00-17:30 Årsmøte NFL Mellommåltid serveres i årsmøtesalen til de som deltar 17:30 MULIGHET FOR KAKLING, SOSIAL KLUMPING OG VAGLING 19:30 APERITIFF FØR MIDDAG 20:00 FESTMIDDAGMED PÅFØLGENDE DANS Aslak Bonde Mikael Forselius Trude Hoff Anne Ekornholmen Nina Sundqvist Jan Erik Larsen Aasmund Nordstoga & Åsmund Reistad Per Olav Tyldum (Sp) Per Vidar Kjølmoen (Ap) Lene Westgaard-Halle (H)
PROGRAM - fredag 10. mars FJØRFEDAGENE 08:30-09:15 BRUSING MED FJØRA I STANDOMRÅDET 09:15-09:55 Gjennom livets berg og dalbane med livet som innsats v/Jan Erik Larsen, kjent fra blant annet Autofil og BROOM 10:00-10:30 UTSJEKK & KAKLEPAUSE I STANDOMRÅDET 10:35-10:40 MatPrat: Å vise og erkjenne virkeligheten er alltid best strategi! v/Dag Henning Reksnes, direktør MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt 10:40-10:45 Norsk Kylling: Åpenhet og transparens - vi setter vindu på verdikjeden v/ Hilde Talseth, direktør bærekraftig innovasjon og daglig leder Hugaas Rugeri 10:45-10:50 Nortura: Hvordan være åpen og transparent uten å grønnvaske? v/Kjell Rakkenes, konserndirektør strategi, rammevilkår og kommunikasjon i Nortura 10:50-10:55 Den Stolte Hane: Kylling er fremtidens protein - hvordan forsterke denne posisjonen? v/Fredrik Strømmen, CEO Den Stolte Hane 10:55-11:00 Animalia: Kunnskapsprosjekt om kylling - erfaringer fra streaming i kyllingfjøs v/Ola Nafstad, assisterende direktør i Animalia 11:00-11:25 Sofaprat mellom MatPrat, Norsk Kylling, Nortura, Den Stolte Hane og Animalia: Hvordan kan vi sammen fremsnakke fjørfeproduksjon fremover? Sofapraten ledes av Siv Heimdal 11:30-12:30 APETITTFÔRING I RESTAURANTEN MED PÅFØLGENDE KAKLING I STANDOMRÅDET 12:35-12:55 Er fjørfebonden villig til å utvikle driften i en retning som bidrar til å stoppe klimaendringene? v/Ragnhild Nilsen, klimapsykologene AS 13:00-13:15 Ingen bærekraftig omstilling uten lønnsomhet v/Ola Hedstein, ReThink Food 13:20-13:45 Hvordan kan fjørfenæringen rigges for å bevare ”One Health” og mattrygghet fremover? v/Torill Moseng, administrerende direktør på Veterinærinstituttet 13:45-14:05 KAKLEPAUSE I STANDOMRÅDET 14:10-14:20 Hva kan fjørfebøndene forvente av Norges Bondelag og hvorfor er det viktig at jordbruket står sammen? v/Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag 14:25-14:35 Hva kan fjørfebøndene forvente av Norsk Bonde- og Småbrukarlag og hvorfor er det viktig at jordbruket står sammen? v/Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 14:35-14:50 Spørsmål til faglagene fra deltakerne i salen Spørsmålsrunden ledes av Siv Heimdal 14:55-15:05 KVITRENDE AVRUNDING 15:10-15:15 SNIPP, SNAPP, SNUTE FOR FJØRFEDAGENE 2023 - VEL HJEM! Ragnhild Nilsen Ola Nafstad Siv Heimdal Dag-Henning Reksnes Hilde Talseth Kjell Rakkenes Fredrik Strømmen Bjørn Gimming Tor Jacob Solberg Torill Moseng Ola Hedstein Harald Moskvil (MDG) Alfred Bjørlo (V)
16 * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid INTERVJU HVORFORMEDLEM I NFL? Vi har tatt en prat med noen av Norsk Fjørfelag sine medlemmer. Hvorfor er de medlemmer og hvorfor er det viktig å være organisert i krevende tider? Tekst: Siv Heimdal, Gjete Foto: Karianne Fuglerud Ingerø & privat. TOR GUDMESTAD: – NORSK FJØRFELAG ER LIKE VIKTIG FOR FJØRFEBONDEN SOM BONDELAGET Tor Gudmestad er oppaler og produserer konsumegg på Nærbø i Rogaland. Han har vært medlem i Norsk Fjørfelag siden 2010. – NFL er den eneste organisasjonen i landbruket som snakker utelukkende om vår sak og jobber direkte for fjørfeprodusentene, sier Gudmestad. Eggprodusenten mener det er viktig med et sterkt Fjørfelag med god gjennomslagskraft. – Jeg mener NFL blir hørt på, både av faglagene og politisk. NFL legger trykk på de tingene som er viktig for oss. Uten de så er jeg redd at vi ikke hadde vært med i prosessene, slik vi er i dag, sier han. NFL ER VIKTIG FOR Å FREMME EGGPRODUSENTENS BEHOV FOR MARKEDSBALANSERING Som eggprodusent er Gudmestad særlig opptatt av å få til balanse i eggmarkedet og mener Fjørfelaget gjør en Siv Heimdal viktig innsats i å påvirke de andre aktørene i næringa. – NFL er like viktig for fjørfebonden som Bondelaget. Vi trenger at de legger press på varemottakere, faglag og politiske prosesser for å lykkes med gode nok løsninger for å få balansert markedet, sier han. Skal Fjørfelaget lykkes med å få gjennomslag, er det viktig at mange fjørfeprodusenter blir med. – Det er alltid viktig å stå samlet, spesielt når vi er en liten næring. Jo flere vi er, jo kraftigere stemmer får vi, sier eggprodusenten. EN NØYTRAL ORGANISASJON SOM JOBBER FOR ALLE Gudmestad trekker også frem at det er viktig at Fjørfelaget er en uavhengig organisasjon som skal representere alle produsenter. – Det er mange som prøver å sette produsentene opp mot hverandre. Da er det viktig med en felles og nøytral organisasjon som jobber for alle. Fjørfelaget er i tillegg til fjørfeprodusentens talerør også ansvarlig for at næringa samles, både lokalt og nasjonalt. Det mener eggprodusenten er viktig. – Jeg er også veldig fornøyde med arrangementer som FJØRFEDAGENE og andre arrangementer. Det er viktig at vi møtes og får innspill om næringa vår. Jeg setter også stor pris på fagbladet FJØRFE, avslutter han. ANNE CATHRINE BLAKSTAD: – FJØRFELAGET JOBBER FOR VÅRE FELLES UTFORDRINGER Anne Cathrine Blakstad er fjerde generasjon driver av gården Tjerne i Ringsaker og produsent av økologisk slaktekylling. Blakstad har vært medlem av Fjørfelaget siden 2016. – Norsk Fjørfelag gjør en veldig god jobb med å fronte næringa. Det er ikke mange som kan gjøre den jobben for oss. Vi er så få, en liten nisje i en marginalisert næring, så vi trenger en tydelig stemme, sier Blakstad. Kyllingprodusenten synes det er viktig å ha en felles organisasjon som kan fronte næringas felles behov. – Det er alltid viktig å stå samlet, spesielt når vi er en liten næring. Jo flere vi er, jo kraftigere stemme får vi. Tor Gudmestad, oppaler og eggprodusent og tidligere lokallagsleder i Rogaland Fjørfelag.
17 WEB | NFL.NO * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid – Innen slaktekylling så har vi ingen målpriser og mottaksplikt. Det er avgjørende at vi kan ha en felles organisasjon som kan tale vår sak, sier hun. VIKTIG MED EN FELLES ORGANISASJON SOM FAVNER ALLE Blakstad synes organisasjonen gjør en god jobb med å drive politisk påvirkningsarbeid og voksenopplæring. – Det er viktig at de fortsetter å fortelle hva norsk fjørfenæring er og hva vi trenger. Vi er en liten næring som få kjenner på innsiden. Det er bra det blir sendt inn høringsinnspill og at de ellers deltar der vår stemme bør høres, sier hun. Kyllingprodusenten trekker også frem at Fjørfelaget er en organisasjon for alle fjørfeprodusenter. – Fjørfelaget favner alle produsenter og jobber med felles utfordringer, avslutter hun. HANS EDVARD TORP: – VI KAN IKKE LA ANDRE DIKTERE BÆREKRAFTEN I VÅR EGEN NÆRING Hans Edvard Torp driver rugeeggproduksjon og rugeri av and på gården Torp Søndre, Våle i Vestfold og har vært medlem i Norsk Fjørfelag siden 2010. Torp har vært tillitsvalgt i flere av landbrukets organisasjoner og er i dag styreleder i Landkreditt SA. – Det er veldig viktig at noen rendyrker faget fjørfe og sørger for at vi har et troverdig talerør på den spesifikke delen av næringa. Hans Edvard Torp, Avlsbesetninger og rugeri for and. – Norsk Fjørfelag gjør en veldig god jobb med å fronte næringa. Det er ikke mange som kan gjøre den jobben for oss. Vi er så få, en liten nisje i en marginalisert næring, så vi trenger en tydelig stemme. Anne Cathrine Blakstad Økologisk slaktekyllingprodusent. – Jeg er tillitsvalgt og har derfor bondeorganisering i ryggmargen. For meg er det helt naturlig å være medlem av Fjørfelaget, sier Torp. Andeprodusenten mener det å være bonde i dag krever mye mer arbeid enn bare det som foregår i produksjonen. Han mener næringa selv må ta ansvar for sin egen økonomiske utvikling og politisk styring. – Hver enkelt bonde kan umulig ta ansvar for faglig utvikling, dyrevelferd og teknikk, i tillegg til å drive økonomisk og politisk utvikling. Dette er oppgaver vi må løse sammen, sier Torp. FJØREPRODUSENTENE MÅ TA REGIEN PÅ DEN OFFENTLIGE DEBATTEN SELV Produsenten mener det er viktig å være organisert i faglagene, men like viktig er de ulike næringsorganisasjonene. – Det er veldig viktig at noen rendyrker faget fjørfe og sørger for at vi har et kunnskapsrikt og tydelig talerør på den spesifikke delen av næringa, sier Torp. Torp trekker særlig frem viktigheten av å definere sin egen næring. – Det er nok av dem som vil være med på å bestemme hva som er bærekraftig i vår næring. Men, det må vi ta regien på selv. Det er vår egne organisasjoner som skal
18 * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | lagsarbeid Vi leverer 14 til 16 ukers kyllinger hele året Lohmann LSL / Steinsland & Co God oppfølging underveis Slengebraate gård, 1814 Askim Fredrik Fredriksen: 906 90 792 e-post: fr.fr@frisurf.no Lars Riiser Evju: 924 85 000 e-post: lars@gronngjodsel.no Ta kontakt for informasjon og tilbud kunne faget vårt best. Vi kan ikke overlate det til folk som ikke er profesjonelle, sier han. I KREVENDE TIDER ER DET VIKTIGÅ STÅ SAMMEN Mange bønder kjenner på trange økonomiske tider med kraftige prisstigninger på innsatsfaktorer. Torp mener det gjør effekten av å være organisert ennå større og at hver enkelt bonde får mye mer igjen av medlemskapet i Fjørfelaget, enn hva de betaler i kontingent. – I krevende tider blir ingen av oppgavene som vi må løse felles, som politisk påvirkning og økonomisk utvikling, noe mindre viktig. Da er det faktisk enda viktigere at vi jobber best mulig og da er mer samhold løsningen, mener Torp. Han trekker frem at fjørfenæringen i Norge er en liten næring og at det er viktig å ha et godt faglig og sosialt forhold til sine kollegaer i fjørfenæringa. – Vi fjørfebønder er ikke mange. Men, du verden så viktig oppgave vi har for å forsyne den norske forbrukeren med trygg og sikker mat. Er du en liten gruppe så er det enda viktigere å stå sammen, avslutter han.
19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | næringsnytt Siri Stensland Karianne Fuglerud Ingerø Navn og bosted? – Benedicte Lund, og jeg bor på Jeløy, Moss i Østfold. Stillingstittel og/eller produksjon på gården? – Nå er jeg folkevalgt i kommune og fylke for MDG. Jeg er forhenværende daglig leder i Norsk Fjørfelag (2000 - 2007) og livdyransvarlig i både Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (2013-2016) og Gårdsand AS (2016-2019). Hvor lenge har var du i fjørfenæringa? – Til sammen 13 år i næringa, men har fulgt dere tett hele veien. Hvordan ble du en del av denne næringa? – Jeg studerte husdyrfag med fjørfespesialisering, og gikk rett inn i Norsk Fjørfelag da deres daglig leder var sykmeldt. Jeg endte med å bli der i 7 år. Hva mener du har vært de største endringene i bransjen? – Fra bur til løsdrift for hønene, og miljøberikelser for slaktekyllingene, narasin-slutt og saktevoksende raser. Fjørfenæringa er også pionerer på dyrevelferdsprogram. Dette er veldig positive forhold næringa kan være stolt av. Hva var det mest utfordrende du opplevde i årene du har var i bransjen? – Overproduksjonsproblematikk! Blodmidd med på lasset på unghønene og for stort skille mellom Norturasystemet og de private i den del sammenhenger. Hva er det mest positive som skjedde i årene du var en del av fjørfenæringen? – Dyrevelferden og dyrehelsa blir stadig bedre. Miljøberikelser ble normalen og bøndene opplevde det positivt og interessant. Hva er din beste opplevelse fra tiden du var i bransjen? – Det var fantastisk å være med å arrangere Europeisk Fjørfekonferanse i Stavanger i 2014! – Næringas evne til å omstille seg til å møte forbrukernes og samfunnets forventning om god dyrevelferd og utvidet kvalitet har vært imponerende. Benedicte Lund, Tidligere ansatt i fjørfenæringen. Forslag til person? I spalten ”Med fjør på hjernen” vil du fremover møte produsenter eller ansatte, nåværende eller tidligere med relasjon til fjørfenæringen. Har du tips om en person vi bør interjue? Send navn til post@nfl.no Hvordan har bransjen “endret seg” innen ditt fagfelt / din driftsform siden du var en del av bransjen? – Næringas evne til å omstille seg til å møte forbrukernes og samfunnets forventning om god dyrevelferd og utvidet kvalitet har vært imponerende mener jeg. At det har påført mange bønder hyppigere investeringer i innredninger enn det som er bedriftsøkonomisk gunstig har jo vært krevende å håndtere, men forbrukerne har satt pris på det! BENEDICTE LUND MED FJØR PÅ HJERNEN I vår nye faste spalte “Med fjør på hjernen” tar vi en prat med personer som har, eller har hatt en rolle i fjørfenæring. Først ut er tidligere daglig leder i Norsk Fjørfelag gjennom 7 år, Benedicte Lund, som totalt har 13 års erfaring fra fjørfenæringen. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø & Siri Stensland, Gjete. Foto: stock.adobe.com Foto: Maya Lawson-Laane
TEMA | næringsnytt 20 * FJØRFE 1 | 23 * e: e: n: 29.09.15 I Selger:! L otte Jespersen I Tegnet av: 1 A r vid Taramatic I Kontaktperson: I Einar Røyneberg X:Prod.\Jobber\T\Taramatic\ i!) Samferdsel Våre levrandører.cdr/pdf 1000 H/ROXELL® Systemer til kylling og kalkun + siloer og skruer Eggpakkemaskiner og eggsortering TARAMATIC - 25 års erfaring Einar Røyneberg • Holmestrand • 905 60 247 • post@taramatic.no • www.taramatic.no e------ -------------1-500 Plan plate--------------- Printes og lamineres J!,!t�:,.� ,A MULTI HEAT INTERNATIONAL� ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VÅRE LEVERANDØRER: Systemer til eggproduksjon. Aviarier mm. Lyssystemer Varmesystem/konvektorer og ventilasjon til fjørfehus Eggvaskemaskiner Varmegjenvinning til fjørfehus Hvilke tanker har du om framtida til fjørfenæringa? – Egg og fjørfekjøtt vil alltid være sunn og populær mat, tror jeg. Jeg mener at det er nødvendig å finne alternative proteinråvarer så næringa kan kutte ut soya, selv om den er sertifisert. Hele tanken om norsk selvforsyning kommer til å bli sterkere, tror jeg. Fortsatt utvikling av «kvalitet» fremfor «volum» vil også prege fremtiden, håper jeg. Hva mener du er fjørfenæringa sine største fortrinn (f.eks. dyrevelferd, bærekraft, økonomi, marked)? – Ja, alt dette, og da er åpenhet, innsyn og forbrukerdialog veldig viktig. Fjørfenæringa er den det er lettest å skape «myter» om, siden så liten del av næringa foregår der folk ser den. «Industrielt» husdyrhold høres for mange negativt ut, så da må næringa fortsette å vise at det er fokus på dyrevelferd og helse. Hva tenker du er norsk fjørfenæring sin «akilleshæl» og/eller største kommunikasjonsutfordring(er)? – Få har vært i et fjørfehus, og for de uvante oppleves næringa veldig «intens» og unaturlig. Det er grunn til å tro at en for stor andel av dyra fra de mest hurtigvoksende kyllingrasene har smerter pga høy kroppsvekt. Er det noe du skulle ønske hadde vært annerledes i fjørfenæringa? – Jeg kunne ønske flere fjørfehus ble utvidet med «veranda» eller vinterhage. Det ville gitt mange flere dyr bedre plass, luft og lys, og publikum en mulighet for å se dem. EPC i Stavanger i 2014: – En flott opplevelse fra tiden i fjørfenæringen var å være med i organisasjons-komiteen for EPC og arrangere fjørfekonferanse for deltakere fra 72 nasjoner. (Her er Benedicte Lund sammen med resten av komiteen: Trude Ulven, Tone Steinsland, Marlene Furnes Bagley, Birger Svihus og Nils Steinsland). Foto: Per Magnus Breen
21 WEB | NFL.NO * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | næringsnytt – Det er også synd at kylling har blitt «billigmat» med lokketilbud i butikken. Kvalitet er viktigere enn kvantitet når vi snakker om animalske produkter, siden dyrevelferdsaspektet er så viktig. Når ble du sist skikkelig glad over noe som skjedde i fjørfebransjen? – Da vi så hvor bra det gikk uten narasin, og at det samme ser ut til å kunne skje for koksidiostatika for kalkun også. Det er jo en revolusjon. Ville du anbefalt andre å bli en del av næringa? Hvorfor / hvorfor ikke? – Jeg satte selv veldig stor pris på næringa som en faglig sterk, dynamisk og moderne, og veldig hyggelig gjeng med folk. Det var lett å bli kjent med miljøet og alle må selvfølgelig være medlem i NFL! Det er et spennende fag i et hyggelig miljø, så om det er «ledig plass» så er næringa et positivt sted å være både for produsenter og fagfolk! Hvem i fjørfebransjen vil du framsnakke, og hvorfor? – Folka i NFL er viktige som «lim» og som ivaretar interessene alle i næringa har til felles. Mange er jo i næringa som konkurrenter, og da er det viktig at noen arrangerer konkurransefrie møtearenaer der fjørfe-folk kan finne sammen. Hva anser du som noe av det viktigste arbeidet NFL gjør? – Felles, nøytral arena for alle fjørfeinteresserte! Hva liker du best å lese om i FJØRFE? – Før leste jeg helst «hjemmehos»-reportasjene. Nå er jeg mest interessert i hva næringa mener politisk, naturlig nok. Hvor mange egg spiser du i uken? – Jeg spiser ca tre egg. Hvor ofte spiser du fjørfekjøtt i uken? – En gang i uken. Hva er din favoritt matrett hvis du skal servere/spise fjørfeprodukter (egg, kalkun, kylling, and)? – Smilende kokt egg, og så er konfitterte andelår supergodt! Invitasjon til fagseminar 12. april: SMITTESIKRE FJØRFEBYGG Forebygging av og kontroll med smitte på og mellom gårder er viktig for å unngå sjukdom hos våre fjørfe. Gode smittevernløsninger og tilrettelegging for gode hygienerutiner i så vel nye som eksisterende fjørfebygg danner selve grunnlaget i dette arbeidet. God dyrehelse - og dyrevelferd - blir stadig viktigere somkonkurransefortrinn og premiss for husdyrproduksjon i Norge. Mildere klima, tøffere vær, samt økt trafikk over landegrensene representerer nye utfordringer. I kjølvannet av siste års utbrudd av fugleinfluensa og Newcastle sjukdom, ønsker Nortura, KLF og Animalia skjerpet fokus på smittebeskyttelse. Disse virusene og andre smittestoffer må vi lære oss å leve med. I 2018 kom ny dyrehelseforskrift med eksplisitte krav til smittevernplan og smittebeskyttelsestiltak for alle typer dyrehold. Formålet er nettopp økt bevissthet rundt smittebeskyttelse. Dette er noen av problemstillingene og utfordringene vi ønsker å drøfte på fagseminaret. Formål: Arbeide for fjørfebygg med gode smittevernløsninger og tilrettelegging for gode hygienerutiner. Målgruppe: Byggfirma og rådgivere involvert i byggplanlegging, Norsk landbruksrådgiving, veterinærer og fagkonsulenter, fôrmøller, Mattilsynet, m.fl. Videresend gjerne til andre som kunne ha interesse av å være med! Tid og sted: Onsdag 12. april, Thon Hotell Oslo Airport Påmeldingsfrist: 23. februar Påmelding: Påmeldingsskjema finnes via QR-koden i margen Påmelding Hold mobilkamera over QR-koden for å melde deg på fagseminaret:
22 * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | næringsnytt FAST SPALTE: INTERVJU MED ALFRED BJØRLO (Venstre) I denne faste spalten tar vi en prat med landbrukspolitiske talspersoner om deres forhold til fjørfenæringen, og politikken de fører som omfatter fjørfebonden. Vi har her tatt en prat med Alfred Bjørlo, landbrukspolitisk talsperson i Venstre. Tekst: Siri Stensland, Gjete Foto: Stortinget Hvilken kjennskap har du til fjørfenæringen? – Jeg har ganske god kjennskap til næringa, særlig eggproduksjon, både fordi jeg kommer fra gård selv som driver med høns/egg «i det små» og gjennom mange år som ordfører i landbrukskommunen Eid/Stad i Nordfjord. Hva er de tre viktigste sakene som står i deres partiprogram som har betydning for fjørfebonden? –Venstre er for en mangfoldig og sterk landbruksnæring. Landbruket er og skal være en «grønn næring» som er en del av det framtidsretta næringslivet vi skal leve av etter oljen. Vi er også svært opptatt av god dyrevelferd i landbruket, og belønne de bøndene som driver med god dyrevelferd - også i fjørfenæringa. Vi er også opptatt av at vi skal ha et kosthold som er mer i tråd med helsefaglige råd og kutter klimautslipp. Da er overgang fra rødt til hvitt kjøtt en del av løsningen. Norge er nesten 100% selvforsynt med fjørfekjøtt og egg. Hvilken politikk fører dere som påvirker tollvernet? – Venstre er i all hovedsak for å holde på det eksisterende tollvernet, men vi er også som en stor eksportnasjon av sjømat avhengig av god markedstilgang i andre land. Denne balansen må vi finne. Derfor er vi mot ytterligere opptrapping av tollvernet. I dag er det 1.250 fjørfeprodusenter spredt over hele landet og antall dyr bøndene har på hver gård er regulert av konsesjonsregelverket. Eggproduksjon er markedsregulert og finnes i alle landets fylker. Fjørfekjøtt er styrt av kontraktproduksjon og konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet. Kalkunproduksjon foregår kun på Østlandet. Hvilken politikk fører dere som vil påvirke strukturen, altså beliggenhet for gårdsbruk med fjørfeproduksjon, i framtiden? – Vi bygger vår politikk i dag på føringene i gjeldende landbruksmelding, som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Dersom vi skal gjøre strukturelle endringer i fjørfeproduksjonen, må det skje som del av en ny helhetlig stortingsmelding om norsk landbruk. Samlet sett må vi legge til rette for et mangfold av matproduksjon over hele landet - også i distriktene. Fjørfebonden er svært lite subsidiert. Prisnedskriving av korn gir reduksjon av kostnader og eggprodusentene – Bruken av hurtigvoksende raser må fases ut. Det arbeidet er heldigvis i full gang i deler av bransjen ved at en erstatter hurtigvoksende raser med dyr med bedre dyrevelferd. Alfred Bjørlo, Landbrukspolitisk talsperson i Venstre mottar et dyretilskudd. Størsteparten av inntektene må derfor hentes i markedet. Hvordan vil ditt parti sikre fjørfebondens økonomi framover? – Vi vil få trangere samla økonomiske rammer for staten i årene framover på grunn av reduserte petroleumsinntekter og stadig økende utgifter til trygder og pensjoner. Da er det positivt - og viktig - at fjørfenæringa er en av de næringene som i stor grad «står på egne bein». Vi vil legge til rette for at det kan fortsette slik i årene fremover. Hva anser du som norsk fjørfenæring sine største fortrinn når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Hvilken politikk fører dere for videreutvikling på disse områdene? – Norsk landbruk ligger generelt sett godt an når det gjelder dyrevelferd og bærekraft, sammenlignet med de fleste andre land. Det gjelder særlig lav bruk av antibiotika, at vi ikke har problem med salmonella, og at vi har relativt små enheter sammenlignet med Siri Stensland
WEB | NFL.NO 23 * FJØRFE 1 | 23 * TEMA | næringsnytt mange andre land. Det må vi holde fast på - og vi må bli flinkere til å «ta ut betalingsvilje» for mat produsert med god dyrevelferd og bærekraft. Samtidig ser vi at kravene til dyrevelferd og bærekraft - også for fjørfe - stadig blir skjerpet internasjonalt, med EU og forbrukerne som pådrivere. Det er viktig at vi «henger med i svingene» her, og er i forkant når kravene til dyrevelferd og ny kunnskap om dyr sin atferd og behov - og at vi klarer å bytte ut importert fôr med høye klimaavtrykk med mer norskprodusert fôr med høy bærekraft og lave klimaavtrykk. Hva er etter ditt synspunkt norsk fjørfenæring sin «akilleshæl» når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Har ditt parti noen strategi på dette området? – Bruken av hurtigvoksende raser må fases ut. Det arbeidet er heldigvis i full gang i deler av bransjen ved at en erstatter hurtigvoksende raser med dyr med bedre dyrevelferd. Dette må fortsette fremover. Venstre vil støtte nye merkeordninger som gjør det lettere for forbrukeren å velge dyrevennlige produkt, og har i tillegg foreslått midler til forskning og utvikling av nye slakte- og avlivingsmetoder i landbruket slik at vi i framtiden kan få slutt på maserasjon av hanekyllinger. Det er også viktig å få byttet ut importert fôr med høy grad av soya med fôr som er mer bærekraftig, jmf svaret over. I dag finnes det ikke nok norsk korn-råvare til kraftfôr til alle dyreslag. Hovedingrediensen i kraftfôret er enten norsk fôrkorn eller nedklassifisert/ overskuddslager av norsk matkorn. Hva gjør ditt parti for å øke den norske kornproduksjonen? – Venstre vil prioritere korn, grønt og frukt sterkere i norsk landbrukspolitikk enn i dag - også økonomisk. Samtidig må det sørges for mer midler til forskning og utvikling på nytt fôr og nye fôrråvarer. Det er stort behov for å øke produksjonen av norske proteinråvarer som kan benyttes som fôr. Hva gjør ditt parti for å stimulere til å øke andelen av norskproduserte proteinråvarer, både tradisjonelle proteinvekster og utvikling av alternative proteinråvarer som f.eks. proteiner fra blåskjell eller insekter, for å redusere bruken av importert soya? – Se svaret over. Det skjer veldig mye kunnskapsutvikling og FoU-arbeid på dette området nå. Vi vil samarbeide med landbruksnæringa om å få rullet ut nye løsninger i full skala. Hva er den viktigste debatten internt i ditt parti som vil påvirke fjørfenæringa? – Debatten i vårt parti som vil påvirke fjørfebransjen mest direkte er hvordan vi kan stimulere til enda bedre dyrevelferd i landbruket, både ved å stille krav og gjøre det mest mulig lønnsomt å ta godt vare på dyra. Vi har også debatter om framtidens fôrråvarer og generelle rammebetingelser for næringslivet, spesielt mindre bedrifter. Hvorfor skal fjørfebonden stemme på ditt parti? – Fordi Venstre har en ambisiøs, men realistisk politikk for dyrevelferd og bærekraft i landbruket. Den vil gjøre at næringa står seg godt over tid, og at fjørfenæringa er en del av svaret på hvordan vi kan ha et landbruk som er mer i tråd med kostholdsråd og en god klimapolitikk. I tillegg er vi opptatt av bedre konkurranse i dagligvarebransjen og forutsigbare og trygge rammebetingelser for hele næringslivet. Avslutningsvis lurer vi på hvor mange egg du spiser i uka, og hva som er din favoritt matrett hvis du skal servere/spise fjørfeprodukter (egg, kalkun, kylling, and)? – Jeg spiser i snitt fire til fem egg i uka. Jeg er veldig glad i fjørfekjøtt, og vil særlig slå et slag for at det kan bli minst like god mat av høner som av kyllinger! En god, langkokt hønsegryte laget på «gamlehøner» (som jeg slakter selv når hønene hjemme har sluttet å verpe i to-års alder), er fantastisk mat! Animalia er et av Norges ledende fagmiljøer innen egg, fjørfe og kjøttproduksjon. Ta kontakt med oss dersom du har faglige spørsmål vedrørende fjørfe. animalia.no Tlf. 23 05 98 00
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy