FJØRFE nr. 4 - 2020

* FJØRFE 4 | 20 * 9 WEB | NFL.NO TEMA | lagsarbeid Feil e-post? Vi får e-poster i retur når vi sender infor- masjon til dere med- lemmer. Er du blant de som ikke har mottatt mail fra oss, send oss din nye e- post til post@nfl.no nen om hvem som skal ta regningen nå, og ikke om noen måneder eller et år. Styresmaktene har sagt at de vil hjelpe næringer som får problemer som følge av koronasituasjonen. Dette er et godt eksempel på det. Her mener vi i NFL at Bollestad må ta grep, uttalte Tone Steinsland i Nationen 30. mars. I skrivende stund har det vært lite respons fra Land- bruks- og Matdepartementet. Statsråd Bollestad hadde følgende kommentar på trykk i Nationen 2. april «Kostnadsutviklingen er en del av utfordringsbildet vi følger med på. Bildet er litt sammensatt. På grunn av kronekursen blir importen klart dyrere, det gjelder blant annet for fôrråvarer. Samtidig er energikostnadene lave og styringsrenta satt ned». Departementet med Bollestad i spissen viser liten forstå- else for sammensetningen av kostnadsbildet til fjørfe- produsentene, ei heller hvor små marginer mange har. Resonnementet deres tar ikke hensyn til at kraftfôr utgjør 50-70 % av kostnadene til fjørfebønder. Innkjøp av dyr er også en betydelig kostnad, og med dårlig kronekurs og økt fôrpris for leddene tidlig i verdikjeden øker kostnaden til slaktekylling- og konsumeggprodusenten. Redusert styringsrente vil være en viss kompensasjon, men treffer veldig ulikt og hjelper ikke de som har fastrente. Rentefall er noe alle i samfunnet har fått og er ikke et ekstraordinært tiltak for å hjelpe den akutte krisen for kraftfôrbaserte produksjoner. Redusert energikostnad (strøm og fossilt brennstoff) er lite egnet som «kompensasjon». Nettleien er ikke gått ned og hindrer dermed lavere strømpris fra å få en reell verdi for bonden. Eggprodusenter har lavt energifor- bruk og har lite hjelp av redusert strømpris. Nedgang i pris på fossilt brennstoff utgjør en viss sum for de kylling- og kalkunprodusentene som ikke har lagt om til fornybare energikilder til oppvarming. Men hva med alle som allerede har lagt om til biodrivstoff, biobrensel og solcellepanel? Bondelaget, som talerør for en samlet bondestand, har et betydelig ansvar for at myndighetene skal forstå alvoret i situasjonen. NFL har gjort alt vi kan for å få Bondelaget til å ta inn over seg alvoret i den akutte situasjonen som har oppstått for fjørfebøndene. Vi har videreformidlet spørsmål fra våre medlemmer som etterspør hvordan Bondelaget jobber for å ivareta fjørfeprodusentene. NFL har prøvd å bistå Bondelaget ved å oversende tall og kalkyler som viser konsekven- sene av økt kraftfôrpris i alle leddene av verdikjeden i produksjon av kylling, egg, kalkun og and. Eksempler på økonomiske konsekvenser er gjengitt i faktaboksen nedenfor. Vi har vært en aktiv pådriver for at Bondela- get skal ta opp problemstillingen i sine jevnlige møter med Landbruks- og matdepartementet. I NFLs dialog med produsentrepresentanter og va- remottakerne kommer det frem at varemottakerne undersøker muligheter for å avhjelpe situasjonen til fjørfebøndene. Det er bred enighet om at over tid må økte produksjonskostnader tas ut i markedet, men det er ikke mulig å få til umiddelbart. Nåværende kontrakter varemottakere har med dagligvarekjedene er bindende frem til 1. juli, noe som betyr at prisjusteringer i marke- det ikke er mulig før etter den tid. Relevante spørsmål med hensyn til mulighet for prisuttak i markedet er hvor stor del av kraftfôrkostnaden varemottakerne kan bære frem til en evt. regulering av priser hos dagligvarekje- dene 1. juli, og hvor store prisendringer det er realistisk å få til i forhandlingene med dagligvarekjedene. Her har varemottakerne en viktig jobb for å sikre produsentø- konomien og ivareta driftsgrunnlag for egg-, kylling-, kalkun- og andeprodusentene fremover. ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED PRISOPPGANG PÅ KR 30 ØRE PER KG KRAFTFÔR VERPEHØNS: Forutsatt konsesjonsbesetning på 7.500 verpehøner vil pris på unghøner fra livdyroppaler øke med kr. 16.200 (kr 2,16 x 7500 stk. = kr 16.200). Fôrkostnader vil øke med kr. 88.200 (kr 11,76 x 7500 stk. = kr. 88.200). Økt kostnad for eggprodusent blir da kr 104.400 per år. Gjennomsnittsinntekten til en eggprodusent i 2019 var i underkant av kr. 400.000. Kraftfôrprisøkning vil kunne redusere bondens inntekt med inntil 25 % per år. Kompensasjon for prisøkningen vil tilsvare et behov for 85 øre per kg egg til produsent. SLAKTEKYLLING: Forutsatt konsesjonsbesetning med 280.000 dyr blir reduksjon i dekningsbidrag på 73 øre pr kylling (0,73 x 280.000 stk) Økt kostnad for kyllingprodusent blir da kr 204.000 per år. Kraftfôrprisøk- ning vil kunne redusere bondens inntekt med inntil 30 % per år. Kompensasjon for prisøkningen vil tilsvare et behov for 80 øre per kg kylling til produsent. KALKUN: Forutsatt at en kalkunprodusent har 25.000 dyr per år vil økt kostnad utgjøre ca kr. 270.000 per år. Kraftfôrprisøkningen vil kunne redusere bondens inntekt med inntil 30 % pr år. Kompensasjon for prisøkningen vil tilsvare et behov for kr. 1,07 per kg kalkun til produsent. AND: Forutsatt at en andeprodusent har 23.000 ender per år vil økt fôrkostnad medføre tap i inntekt på inntil kr. 60.000 pr år. Kompensasjon for prisøkningen vil tilsvare et behov for kr. 1 kr pr kg and til produsent.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy