FJØRFE nr. 4 - 2020

* FJØRFE 4 | 20 * 38 TEMA | for og foring Ø konomien eller dekningsbidraget er en funksjon av eggvekt, verpeprosent, fôropptak og fôrpris samt avregningspris for eggene. Avregningsprisen for eggene er avhengig både av verpeprosent og eggvekt. Det er viktig å huske at eggmasse betyr mer for avreg- ningspris enn eggvekt i seg selv. Avregningsprisen er helt lik for M og L egg, og de aller fleste egg vil havne i disse klassene. Det er også en negativ sammenheng mellom eggvekt og verpeprosent, slik at ved høy ver- peprosent vil eggvekt gå litt ned og motsatt. Dessuten vil høy eggvekt lettere gi klink og knekk. I det norske verpehønsmiljøet er vi vant til høge produksjonsresultat både på grunn av lite sykdomspress og gode driftsforhold. Det vil blant annet si at når de aller fleste egg havner i klassen M og L, så vil variasjon i fôropptak og fôrforbruk pr kg egg bety svært mye for økonomien. Mens variasjonen (CV) i eggvekt og verpe- prosent er på 1-2%, så er variasjonen i fôropptak mellom flokker mye større og på hele 6% i frittgående flokker. Eksempelvis vil forskjellen i fôropptak på 110 og 116 g/ dag pr høne med samme eggmasseproduksjon bety like mye for produsentøkonomien som om eggene er 62 (M) eller 64 (L) gram, og dermed har ulik eggmasse-produk- sjon (Tabell 1). For å produsere et egg trenger hønene en viss mengde næringsstoff, og i besetninger med høyt fôropptak trenger hønene et mindre konsentrert fôr. EGGVEKT, VERPEPROSENT, FÔRPRIS – HVA MED DEKNINGSBIDRAGET? I deler av produsentmiljøet for verpehøner fokuseres det mye på eggvekt. Eggvekt varierer med faktorer som genetikk, oppdrett, verpeprosent, fôropptak og selvsagt fôrtype. Det tilsynelatende enorme fokuset på eggvekt har potensielt medført høyere innhold av protein i en del fôrblandinger enn strengt tatt nødvendig. Det kan synes som om fokus på eggvekt har blitt viktigere enn økonomien for en del produsenter. Tekst: Kari Ljøkjel, Utviklingssjef svine- og fjørfefôr, Felleskjøpet Fôrutvikling Foto: Petter Nyeng & Karianne Fuglerud Ingerø Kari Ljøkjel Tabell 1: Hvordan fôropptak eller eggvekt påvirker økonomien Hvor mye reduksjon av eggvekt kan tåles ved lavere fôrpris? Hvor mye reduksjon av verpe% kan tåles ved lavere fôrpris? Antall innsatte høner 7 500 7 500 7 500 7 500 Innsettsperiode (16-72 uker), dager 427 427 427 427 Snitt fôropptak, g/dag 110 116 110 110 Fôrpris snitt, kr/kg 4,00 4,00 4,00 4,00 Fôrutgifter kr 1 409 100 kr 1 479 555 kr 1 409 100 kr 1 409 100 Snitt verpeprosent 89 89 89 89 Snitt eggvekt, g 63 63 62 64 Eggmasse, g 56,1 56,1 55,2 57,0 Eggpris* (M og L), kr 12,7 12,7 12,7 12,7 A-eggprosent 97 97 97 97 Egginntekt kr 2 208 568 kr 2 208 568 kr 2 173 511 kr 2 243 624 Inntekter kr 2 208 568 kr 2 208 568 kr 2 173 511 kr 2 243 624 Utgifter kr 1 409 100 kr 1 479 555 kr 1 409 100 kr 1 409 100 Overskudd kr 799 468 kr 729 013 kr 764 411 kr 834 524 Egg-fôr pr innsatte høne kr 107 kr 97 kr 102 kr 111 Differanse -kr 9 kr 9 Beregningene viser faktorer som fôropptak eller eggvekt påvirker økonomien (differansen egg-fôr eller DB) for et innsett med 7500 verpehøner fra 16-76 uker. Dødelighet og klink/knekk er ikke tatt med. Det er brukt typiske tall fra Nortura Eggkontroll 2019 som grunnlag. *Nortura avregningspris 14.01.20

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy