FJØRFE nr. 4 - 2020

* FJØRFE 4 | 20 * 35 WEB | NFL.NO TEMA | dyr og forskning sterkt motivert til å unngå smerte. For eksempel vil en høne som kommer borti en strømførende tråd unngå denne neste gang. Smerte gir med andre ord en lang- varig beskyttelse mot lignende situasjoner, fordi vi vil beskytte oss selv mot denne negative følelsen. Dermed unngår vi potensielt farlige situasjoner. Konsekvensene av dette er økt sjanse for overlevelse, for enkeltindividet, men også for arten. Smerte er derfor en livsviktig følelse. HVORDAN GJENKJENNE SMERTE? Vi har sterke juridiske og etiske føringer for hva vi skal gjøre hvis vi oppdager dyr som lider, både når det gjelder ville og tamme dyr. Derfor er det viktig at vi klarer å oppdage og gjenkjenne smerte. Dette gir oss noen utfordringer, fordi smerte er i høy grad subjektivt. Hos mennesker aksepterer vi at smerte er hva pasienten gir uttrykk for. Men hva da med pasienter, det være seg dyr eller mennesker, som ikke kan gi uttrykk for smerte på en verbal måte vi forstår? Den videre behandlingen av dyr og mennesker i en slik situasjon blir basert på om vi tror det er smerte involvert. Problemet med å identifisere smerte førte til at sped- barn og dyr i nær fortid ikke ble tillagt smertefølelse. Tidligere ble operasjoner på spedbarn utført uten smertestillende, fordi vitenskapen mente det ikke var grunnlag for å tro at barna var «biologisk modne nok» til å kjenne smerte. I dag er det opplest og vedtatt at små barn føler smerte i like stor grad som voksne. Men fordi de ikke enkelt kan uttrykke hva de føler, er realiteten allikevel at de ofte ikke får god nok smertelindring. Dette viser hvor viktig kommunikasjon av smerte er for at vi skal anerkjenne den. Det er altså utfordrende å måle smerte hos dem som ikke har et for oss tydelig språk. Derfor må vi stole på objektive metoder, og vi trenger klare kriterier som kan hjelpe oss å vurdere om en tilstand eller et kroppsut- trykk er forbundet med smerte. For å gjøre det ekstra vanskelig er ofte kriteriene ulike for ulike dyreslag. Det er derfor svært viktig at veterinærer, bønder og røktere har grunnleggende kunnskaper om det dyreslaget de skal forvalte. Uten klare kriterier vil smertefølelsen ofte bagatelliseres og som en konsekvens vil ikke dyret motta riktig behandling. Forskning har vist at jo lenger unna oss selv i utvikling et dyr står, jo dårligere er vi til å gjenkjenne smerte hos dyret. Vi har lettere for å lese pattedyr enn for eksem- pel fugler og fisk. Vår evne til empati viser de samme tendensene; jo likere et menneske eller dyr er oss selv i utvikling og uttrykk, jo mer empati har vi. Empati er en viktig komponent som ofte påvirker smertebehandlin- gen som både mennesker og dyr mottar. Om en art er rovdyr eller byttedyr er en annen faktor som komplise- rer evnen til å gjenkjenne smerte. OGSÅ FJØRFE KAN FØLE SMERTE Fjørfe er et typisk byttedyr, og er derfor fra naturens side programmert til å skjule sykdom og smerte, siden dette er tegn på svakhet som gjør dyret til et lettere bytte. Men likevel finnes det tegn vi kan se etter. En fugl som opplever smerte viser ofte endringer i atferd, kroppsholdning og bevegelse (se faktaboks). Alt dette understreker viktigheten av grunnleggende kunnskap om dyret for å tolke dets signaler rett. På grunn av den subjektive og mentale komponenten av smerte, vil vi trolig aldri 100% kunne bevise at dyr opplever smerte. Men vi vil trolig aldri kunne bevise at de ikke opplever smerte, heller. Eksempler tilstander og hendelser forbundet med smerter: • Å bli slått og sparket • Hardhendt håndtering • Beinbrudd • Haltheter • Store sår i huden, spesielt betente sår Atferdstegn som kan tyde på smerte: • Sammenkrøpet kroppstilling • Oppblåst fjørdrakt • Lukkede øyne • Hengende hode eller vinger • Står på ett bein eller vegrer seg for å gå • Endring i lyd • Overdreven kroppspleie • Endringer i ete og drikkeatferd • Sitter mer i ro • Vansker med å vagle seg