FJØRFE nr. 4 - 2020

* FJØRFE 4 | 20 * 27 WEB | NFL.NO TEMA | næringsnytt Driftsutvalget Det er etablert et Driftsutvalg der SHF, NMBU og de aktørene som har inngått avtale om kjøp av forsøkstjenester møtes for å avklare prioriteringer og utarbeide årlige forsøksplaner. Tanken er at det er de aktørene som har avtalt å ha forsøk det aktuelle året, som skal samles for å avtale hvem som skal ha forsøk når. Det betyr at sammensetningen av Driftsutvalget vil kunne endres fra år til år, avhengig av hvem som skal ha forsøk. Driftsutvalget skal også avgi en årsrapport om virksomheten i forsøkshuset (ikke konkurransesensitiv informasjon). Driftsutvalget består i oppstartåret 2020 av: • Atle Løvland, Nortura • Dag Henning Edvardsen, Norgesfôr • Kari Ljøkel og Franciska Steinhoff, Felleskjøpet FKF/Agri/RA • Harald Hetland, Fiskå • Christin Bjønnes, KLF • Birger Svihus, NMBU • Irma Oskam og Birgitte Mosveen, SHF Styringsgruppa Styringsgruppa for FjørForsk har bestått av: • Martin Dombestein, Norgesfôr • Harald Hetland, Fiskå • Trude Ulven Felleskjøpet Agri • Marlene Furnes Bagley/Bjørn-Ole Juul Hansen, KLF • Bernt Snapa, Nortura • Kjersti Sørli Rimer og Ragnhild Solheim, NMBU Jobben til styringsgruppa er nå avsluttet, da deres oppgave var å holde i prosjektet frem til byggestart ble vedtatt. Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling, og Bernt Snapa, Nortura, representerte styringsgruppen i prosjektstyret for selve byggeprosjektet. Kjersti Sørli Rimer var prosjekteier og prosjektstyrets leder på NMBU. intervall på innsett, som gjør forsøkene rimeligere og mer effektive. Samtidig må vi huske på at mange forsøk som foretas på slaktekylling kan ha overføringsverdi til øvrige fjørfeslag. F.eks. kan forsøk på fôrråvarer og res- sursutnyttelse ha direkte og indirekte overføringsverdi for alle fjørfeslag, selv om de utføres på slaktekylling. – Hvordan man bruker de 6 små forsøksrommene på 64 m 2 , vil igjen være avhengig av interessen fra ulike aktører, både forskning, undervisning og næringsaktø- rer. Disse rommene er bedre egnet for forsøk med små grupper av dyr. Vi forventer at forskerne fortrinnsvis vil ha sin aktivitet her, men også næringsaktørene vil finne disse rommene attraktive for forsøk. Det lagt til grunn at det skal være konsumeggproduksjon kontinuerlig i to av de seks rommene. Dette vil muliggjøre både undervisning av studenter på Ås samt at det ligger til rette for å gjøre forsøk på hele eller deler av innsett. Foreløpig er det ikke satt inn innredning for konsu- megg, men det arbeides med løsning for dette. Hvordan kan vi alle bidra til å sikre at huset blir benyttet og at det blir «kø» for å utføre forsøk? – Jeg tror det er viktig at alle ser nytten av at vi driver forsøksvirksomhet som ledd i et kontinuerlig forbe- drings- og utviklingsarbeid. FoU koster penger, men alternativet er dårligere. Stillstand betyr i praksis tilbakegang. Det er produsentene som finansierer for- søkshuset og som på den måten stiller forsøksfasiliteter til disposisjon for alle som vil. Produsentene bør derfor stille klare krav til sine varemottakere og fôrleveran- dører om at de bruker forsøkshuset og på den måten sikrer positiv avkastning på investeringen. Hvordan mener du at Norsk Fjørfelag bør engasjere seg til beste for produsentene og deres interesser i bygget? – Norsk Fjørfelag har en viktig rolle i å være produ- sentenes talerør og - i positiv forstand - «masekråke» overfor NMBU, relevante forskningsinstitusjoner og næringsaktørene for å øke forsøksaktiviteten. – Det er grunner til at fjørfehuset i sin tid tapte kampen om kronene og ble tatt ut av planene for Ås Gård. En avgjørende grunn er at næringa selv ikke har prioritert forskning og samarbeid med NMBU, slik andre dyre- slag har gjort. Det må vi endre på. Hvis fjørfefaget skal få økt oppmerksomhet og økte ressurser, så må hele fjørfenæringa delta i arbeidet. – Forsøkshuset er en ypperlig møteplass for praksis og akademia, der næringsaktører og forskere kan samar- beide om forsknings- og utviklingsprosjekter. Hvordan kan man som produsent «følge med» på hva som forgår av forsøk hos FjørForsk? – Det er opprettet et driftsutvalg for FjørForsk. Drifts- utvalget skal organisere forsøksaktiviteten og sette opp en årlig forsøksplan. I tillegg skal driftsutvalget utgi en årsrapport om forsøksaktiviteten. Denne årsrapporten kan gjerne bli publisert i Fjørfe hvert år. Forsøk som foretas på slaktekylling kan ha overføringsverdi til alle øvrige fjørfeslag. » Jeg tror det er viktig at alle ser nytten av at vi driver forsøksvirk- somhet som ledd i et kontinuerlig forbedrings- og utviklingsarbeid. » Hvis fjørfefaget skal få økt opp- merksomhet og økte ressurser, må hele fjørfenæringa delta i arbeidet. »