FJØRFE nr. 4 - 2020

* FJØRFE 4 | 20 * 24 TEMA | næringsnytt F ra 2019 startet fjørfeprodusentene å betale for byggingen av FjørForsk via omsetningsmidler. 1.1.2020 trådte også bransjeavgiften på kraftfôr inn, for å finansiere FjørForsk. Norsk Fjørfelag har fått mange spørsmål fra våre medlemmer, både tidlig i prosessen, og ikke minst etter at fôravgiften ble innført. Fjørfe- produsentene opplever at de ikke har blitt tilstrekkelig informert og inkludert i prosessen, en del har ikke for- ståelse for hvorfor de selv skal fullfinansierer huset, og hvordan det ble slik. Spørsmålene går også på hvordan de ulike fjørfeproduksjonene blir ivaretatt i forsøksøye- med, siden alle betaler lik bransjeavgift på kraftfôret. Vi tok en prat med Bernt Snapa, leder for styringsgruppa for FjørForsk-prosjektet. Hvordan kom man frem til betalingsmodellen der fjørfe- bonden betaler for forsøkshuset? – Prosessen med å få bygget FjørForsk har gått over mange år. Våren 2013 ble vi oppmerksom på at fjørfe- huset var nedprioritert av Kunnskapsdepartementet og NMBU og tatt ut av planen for nye Ås Gård, for å unngå kostnadsoverskridelser. Fjørfenæringa visste ingen- ting om dette før vedtaket var gjort. Det ble deretter arbeidet fra næringens side overfor både departementer og stortingsrepresentanter for å sikre statlig finansiering av fjørfehuset, men vi lykkes ikke. Universitetsstyret gikk med på å bygge fjørfehuset, under forutsetning av at det var 100% eksternt finansiert. Fjørfebransjen kom til slutt til en erkjennelse om at vi måtte finansiere fjørfehuset selv, dersom det skulle bli noe fjørfehus på NMBU. – Næringen mente det ville være svært uheldig om det ikke skulle finnes fasiliteter for forsøk, forskning og undervisning på fjørfe ved NMBU. Forskning og utvikling i Norge er helt avgjørende for å løse faglige utfordringer og sikre konkurransekraft for norsk egg- og fjørfekjøttproduksjon, med grunnlag i norske for- utsetninger og rammebetingelser. Et felles løft for å få til en finansiering og etablering av anlegget ble derfor satt i verk. Alle varemottakerne, representert ved Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), Nortura og fôrfirmaene, representert ved Fiskå Mølle, Norgesfôr og Felleskjøpene, har samarbeidet om dette. Ingen av aktørene hadde frie investeringsmidler som kunne bru- FJØRFORSK FJØRFEBØNDENE FINANSIERER BYGGET Det ble ikke prioritert midler til forsøkshus for fjørfe da NMBU rev og bygde nye husdyrbygninger for å gjøre plass til den nye veterinærhøgskolen på NMBU, Ås. Fjørfenæringen selv mente det ville være uheldig om det ikke skulle forskes på og undervises i fjørfefag ved NMBU. Fjørfebransjen har derfor selv måttet stå for etablering og finansiering av FjørForsk. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø, NFL Foto: Karianne Fuglerud Ingerø & Geir Fjeld, Samvirke Karianne Fuglerud Ingerø Næringen mente det ville være svært uheldig om det ikke skulle finnes fasiliteter for forsøk, fors- kning og undervisning på fjørfe ved NMBU. » FjørForsk består av ett stort forsøksrom på 580 m 2 med 66 binger innredet for slaktekyllingforsøk. I tillegg består forsøkshuset av 6 mindre forsøksrom på 64 m 2 hver. Disse rommene er egnet for forsøk med små grupper.