FJØRFE nr. 10 - 2020

* FJØRFE 10 | 20 * 41 WEB | NFL.NO TEMA | dyr og forskning Husk at alle som skal inn i fjørfebesetningen din, må bruke smitteslusa. Begrens antall besøkende og annen trafikk ut og inn av fjørfeanlegget til det absolutt nødvendige. • Unngå kryssende trafikk mellom ren og uren sone så langt det er mulig. Det er en stor fordel å ha egen dør for inn- og utlasting av dyr og egg. Dersom kryssende trafikk mellom ren og uren sone ikke kan unngås, for eksempel i forbindelse med lagring/ henting av egg, sørg for gode rutiner for vask og desinfeksjon der dette forekommer i dyreholdet ditt. • Dyretransportører eller andre som eventuelt må inn i driftsbygningene dine for å hente dyr eller produk- ter, skal ha rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis besetningens fottøy og over- trekkstøy benyttes, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk. • Mattilsynet anbefaler at man i høyrisikoområdet ikke jobber i mer enn ett fjørfehold om gangen. Dersom du må jobbe i flere fjørfehold, anbefaler Mattilsynet 48 timers ventetid før du går inn i et nytt fjørfehold. Dersom dette ikke er gjennomførbart, bør dyreholder stille ekstra strenge krav til smittebeskyttelse. • Forsikre deg om at alt utstyr og materiell som skal inn i ditt dyrerom er vasket og desinfisert før det tas inn. • Mattilsynet anbefaler at du stiller krav om at trans- portbil, som leverer eller henter levende dyr eller andre produkter hos deg, har gode rutiner for vask og desinfeksjon. • Hold det rent og ryddig inni og utenfor driftsbygninger. • Husk å fortløpende oppdatere helseopplysninger for dyreholdet ditt. Dette kan gi viktig informasjon om eventuell smittsom sykdom. VARSLE MATTILSYNET VED ENDRING AV HELSESTATUS I BESETNINGEN DIN Det er viktig å oppdage eventuell smitte i fjørfebeset- ninger så tidlig som mulig for å hindre smitte til andre fjørfebesetninger. Følg spesielt med på symptomer på fugleinfluensa. Viktige parametere å følge med på er økt dødelighet, fall i eggproduksjon, redusert fôr- og vannforbruk og generelle adferdsendringer i flokken. Hos fjørfe gir høypatogen fugleinfluensa oftest rask dødelighet i fjørfeflokken uten forutgående sympto- mer. I noen tilfeller ses også luftveissymptomer eller sentralnervøse symptomer slik som bevegelsesforstyr- relser og/eller lammelser. Meld fra Ta straks kontakt med Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 dersom du har mistanke om at det er fugleinfluensa i flokken din. SMITTEVERNPLAN Dyrehelseforskriften skal forebygge sykdom hos dyr, og smitte mellom dyr og mennesker. Et viktig tiltak er SMITTEVERNPLAN (§ 8) Hvem må ha en skriftlig smittevernplan? Alle som driver næringsretta dyrehold må lage en egen smittevernplan for sitt dyrehold. Dersom du driver med fjør- fe i en virksomhet som mottar produksjonstilskudd og/eller har en omsetning som overstiger grensen for å være merverdiavgiftspliktig, må du ha en smittevernplan. Hvem gjelder smittevernplanen for? Smittevernplanen gjelder for alle som arbeider i dyreholdet. Det er dyreeiers ansvar å sikre at alle som arbeider i dyreholdet kjenner og følger smittevernplanen. Smittevernplanen skal oppdateres årlig, og vises til Mattilsynet der- som vi ber om det ute på tilsyn. Hvorfor må man ha en smittevernplan? En smittevernplan vil gjøre deg som dyreeier mer bevisst på hva du kan gjøre for å ikke få smitte inn i besetningen din, eller spre smitte til andre. Når du lager en slik smittevernplan må du tenke gjennom smitte farene knyttet til egen drift. Med utgangspunkt i dette må du lage rutiner for å hindre at smitte kommer inn i eller ut av ditt dyrehold. Det vil alltid lønne seg å forbygge fremfor å behandle sykdom. Hvis vi forebygger smitte får vi friskere dyr, noe som igjen betyr mindre antibiotikabruk og mindre smitte mellom dyr og mennesker. Veileder til dyrehelse- forskriften Du kan lese mer om smittesluse i Veileder til dyrehelseforskrif- ten, kapittel 3.3. ved å holde mobilkamera over koden:

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy