FJØRFE nr. 10 - 2020

* FJØRFE 10 | 20 * 36 TEMA | dyr og forskning Det er verdt å merke seg at bølgelengdene som sendes ut fra lyskilden kan endres over tid. Derfor, gamle pærer sender ikke alltid ut likt lys som nye. Dette gjel- der særlig eldre led-lys. Etterspør informasjon om bølgelengder og farge (nm) på lyset om dette ikke er spesifisert på forpakningen/ lyskilden. FARGETEMPERATUR, KELVIN Lysets fargetemperatur angir også hvordan lyset oppfat- tes fargemessig. Fargetemperatur deles ofte inn i hoved- grupper: kaldhvit, hvit og varmhvit. På en solskinnsdag har lyset rundt 6000 K, mens det på en overskyet dag vil være rundt 3000 K. Fargetemperaturen vil i naturen variere i løpet av dagen. Ved soloppgang er fargetem- peraturen rundt 2000 K, midt på dagen rundt 6000 K mens det i blåtimen er rundt 9000 K. I sterkt måne- skinn har lyset en fargetemperatur på over 15 000 K. På grunnlag av dette er det utviklet kunstige lyskilder der fargetemperaturen varierer i løpet av dagen. For fjørfe er dette foreløpig lite brukt. Hvordan dette faktisk påvirker produksjonen vet vi lite om, men det er nærliggende å tro at naturen vet best, og at lysets fargetemperatur er en faktor vi kommer til å ta mer hensyn til i fremtiden. FARGEGJENGIVELSESINDEKS, CRI OG RA Fargegjengivelsesindeks angir hvor nøyaktig lyskildens fargegjengivelse er i forhold til dagsys. To ulike indekser benyttes, RA og CRI. CRI er mest nøyaktig. Dagslys har CRI 100. Jo høyere CRI, jo nærmere er lyskilden naturlig dagslys. For fjørfe bør RA/CRI være minst 80, så se etter denne opplysningen på lyskilden/forpakningen. FLIMRING Med flimring mener vi blink per sekund, og dette måles i Hertz (Hz). Vi mennesker oppfatter alt over 60-70 Hz som kontinuerlig lys. Fjørfe kan registrere flimring opp til 120 Hz. Flimrende lys er en stressfaktor for fjørfe, og kan utløse uønsket atferd og problematferd som fjørhakking. Flimring kan måles, og vil også være spesi- fisert fra leverandør. Se etter informasjon på forpaknin- gen. Sjekk at lyset kan dimmes uten at flimring oppstår. STYRKE, LUX Med lux mener vi belysningsstyrke, det vil si hvor mye lys som treffer en flate. Dette sier ikke noe om hvordan lyset treffer øyet, men er likevel en betegnelse som per nå er den vi benytter mest. Ifølge regelverket skal fjør- ferommene ha tilstrekkelig belysning slik at dyrene kan utføre normale aktiviteter og se hverandre tydelig. For slaktekylling gjelder minimum 20 lux på 80 % av dyras tilgjengelige areal. I eggproduksjonen kommer pro- duksjonsplan og manual med anbefalinger til lysstyrke, men følg med på dyra- styr lysstyrken etter dem! LYSPROGRAM Med lysprogram mener vi antall timer lys og mørke, og fordeling av dem. Ifølge regelverket skal lyset tilpas- ses en naturlig døgnrytme på 24 timer. Etter de første dagene skal det være en mørkeperiode på minimum 8 timer. For slaktekylling kan mørkeperioden være på 6 eller 2x 4 timer. Følg ellers anbefalinger i produksjons- plan. Gjør justeringer om det trengs, gjerne i samråd med oppaler, leverandør og rådgiver. Spesielt under oppverping er det viktig å holde fokus på dyra og deres vekt ved opptrapping av lysprogram. DAGGRY, SKUMRING Å sørge for at lyset skrus gradvis på og gradvis av benyttes for å styre fjørfeets atferd. Vi signaliserer rett og slett at dagen snart starter, eller slutter, slik at dyra har mulighet til å forberede seg til det. I produksjons- planen for verpehøns finner du råd om tidspunkter og varighet. FORDELING AV LYS I HUSET Lyskildene må plasseres slik at de gir ønsket fordeling, og slik at det ikke oppstår store forskjeller i lysstyrke rett ved og mellom lyspunktene. Flere slaktekyllingprodusenter bygger hus med vinduer. Det rapporteres om at det fungerer godt med dagslys til slaktekylling. Foto: KFI