FJØRFE nr. 10 - 2020

* FJØRFE 10 | 20 * 29 WEB | NFL.NO TEMA | kalkun ling har vist at dyr med nedsatt helse ofte ligger mer i strøet, og bruker mindre tid på fjørstell, noe som gjør fjørdrakten mer skitten. Dette kan også forklare våre resultater, men flere studier behøves før vi kan konklu- dere mer sikkert. SLAKTERIDATA OG VELFERD HOS KALKUNHANER Flokkene med kalkunhaner ble observert på gården ved 11 uker, men slakteriregistreringene kom først 9 uker senere, når hanene ble slaktet ved 20 ukers alder. Vi var derfor interesserte i to ting; hvor pålitelige er slaktedata for dyras velferd på et tidlig tidspunkt i produksjonen? Og finner vi sikre sammenhenger mellom slaktedata og velferd på gården, slik vi gjorde i høneflokkene? Resultatene viste at haneflokker med mer halthet ved 11 ukers alder fikk flere dyr kassert på grunn av bein- og leddlidelser på slakteriet mange uker senere. Dette er tilsvarende som for høneflokkene, noe som støtter antagelsen om at denne kassasjonsposten gir relevant informasjon om forekomst av halthet på gården. Vi så også at mer halthet på gården førte til generelt økt kas- sasjon på slakteriet. Økt forekomst av dyr med fjørløse områder gjorde at flere dyr ble kassert grunnet hudli- delser. Dette kan skyldes at fjørløse områder gjør huden mer utsatt for skrammer og sår, som igjen fungerer som inngangsport for sykdomsfremkallende bakterier. Som hos kalkunhønene fant vi en positiv korrelasjon mellom møkkete dyr på gården og kassasjoner grunnet luftsekkbetennelse også hos kalkunhanene. OPPSUMMERING Oppsummert viser resultatene at utvalgte slakterire- gistreringer har en signifikant og biologisk relevant sammenheng med velferdsregistreringer på gården, også når velferdsregistreringene gjøres mange uker før slakt. Observasjoner på slakteri kan dermed gi oss viktig informasjon om dyras velferd på gården gjennom produksjonsperioden. Men like viktig er at observasjo- ner på gården kan være et varsel om noe som ikke er helt som det skal i flokken. Møkkete dyr, eller flere dyr med fjørløse områder kan være et slikt tidlig varsel- tegn. Målrettede tiltak på et tidlig tidspunkt kan bidra til både bedre helse og velferd for dyrene, men også en bedre økonomi for bonden, i form av færre kassasjoner. Referanser Marchewka, J., Vasdal, G., Moe, R. O. 2019. Identifying welfare issues in turkey hen and tom flocks applying the transect walk method. 2019.. Poultry Science, 98: 3391-3399. Marchewka, J., Vasdal, G., Moe, R.O. 2020. Associations between welfare measures on farm and slaughter- house data in commer- cial flocks of turkey hens (Meleagris gal- lopavo). Poultry Scien- ce, 9: 4123-4131. Vasdal, G., Marchewka, J., Moe, R.O. Associa- tion between animal- based measures at 11 weeks and slaughter data at 20 weeks in turkey toms (Meleagris gallopavo). Poultry Science, in press. Prosjekt Kalkulator setter fokus på dyrevelferd hos kalkunhaner. Foto: Randi O. Moe. Eksempel på høner med fjørløse områder i fjørdrakten. Foto: Guro Vasdal KalkuLator KALKU-LATOR:(NFR-prosjekt 267603/E50 «Kal- kunvelferdsindikatorer for bedre dyrevelferd, dyre- helse og økt bærekraftig verdiskapning i norsk kal- kunproduksjon») er et samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen og norsk kalkunnæring. Pro- sjektet er finansiert av Animalia og Forskningsmid- lene for jordbruk og matindustri, og ledes av NMBU Veterinærhøgskolen (v/ Randi O. Moe).