FJØRFE nr. 10 - 2020

* FJØRFE 10 | 20 * 28 TEMA | kalkun Guro Vasdal I prosjekt KalkuLator har vi tidligere vært ute hos 20 norske kalkunprodusenter og gjort grundige registre- ringer av velferd og miljø i flokker med kalkunhaner og -høner ved 11 ukers alder. Vi inkluderte også slakteri- registreringer for de samme flokkene, d.v.s. for høner ved 12 ukers alder, og haner ved 20 ukers alder. De vanligste velferdsutfordringene i flokkene ved 11 ukers alder uansett kjønn var fjørløse områder, møkkete dyr og sår på hale og vinger. Ideelt sett skulle vi hatt slike grundige velferdsvurderinger på gården i alle flokker, men det lar seg ikke gjøre i praksis. Ved å bruke slakte- data, er vi sikret registreringer fra alle flokkene. Dersom dyrene ankommer slakteriet med tilstander som gjør dem uegnet for menneskemat, kasseres de i tråd med Mattilsynets regelverk. Dette registreres der- etter i slakteriets databaser, og rapporteres tilbake til kalkunbonden. Slike tilstander kan også innebære re- dusert velferd hos dyra. Det var variasjoner i forekomst av kassasjonsårsaker både mellom flokker og mellom kjønn. De vanligste kassasjonsårsakene i flokkene vi observerte var luftsekkbetennelse, hjertelidelser, lever- lidelser og lukt/farge. SLAKTERIDATA OG VELFERD HOS KALKUNHØNER I kalkunhøneflokker med mer halthet på gården, ble flere dyr kassert på grunn av bein- og leddlidelser på slakteriet en uke senere. Det betyr at denne kassa- sjonsposten gir oss en god pekepinn på forekomst av halthet på gården. Videre så vi at antall dyr med fjørløse områder var positivt korrelert med kassasjoner grunnet luftsekkbetennelser. Det er forsket relativt lite på dyre- velferdsindikatorer og slike sammenhenger hos kalkun, og vi vet derfor ikke sikkert om dette bare er en tilfeldig sammenheng. Men vi vet at fjørløse områder kan skyldes fjørhakking fra andre kalkuner. Kalkuner hakker gjerne på dyr som er syke og svekkede. Dette betyr at fjørløshet kan være et tidlig varsel til bonden om en underliggende tilstand hos enkelte av dyrene i flokken. En annen klar sammenheng var at i flokker med mer møkkete kalkunhøner på gården, ble også flere dyr kas- sert grunnet luftsekkbetennelse. Studier fra slaktekyl- DYREVELFERD HOS KALKUN HVA SIER SLAKTERIDATA OSS? For å følge med på dyrevelferd i kjøttproduksjon benyttes ofte slaktedata, som rutinemessig samles inn på slakteriet. I Dyrevelferdsprogram kalkun benyttes trå- puteregistreringer fra slakteriet som objektiv velferdsindikator. For å undersøke om andre slaktedata har et potensial for å si noe om dyrets velferd på gården, har forskere nå undersøkt sammenhengen mellom slaktedata og velferdsregistreringer på gården i flokker med kalkunhøner og kalkunhaner. Tekst & foto: Guro Vasdal (Animalia) og Randi Oppermann Moe (NMBU) Prosjekt KalkuLator setter fokus på dyrevelferd hos kalkun. Foto: Guro Vasdal Randi Oppermann Moe

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy