FJØRFE nr. 9 - 2021

43 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 21 * TEMA | dyr og forskning å redusere norske utslipp gjennom forbedret pro- duksjon og endringer i kostholdsvanene våre. Blant annet er fjørfe et mer bærekraftig produkt, enn andre kjøttproduksjoner. Det er store muligheter for utslipps- reduksjon og reduksjon i energibruk i fjørfenæringen. Samtidig må vi også være klar over at klimaendringene kan gi redusert produktivitet og økte kostander i pro- duksjonene. KOSTNADSMESSIGE KONSEKVENSER AV KLIMAUTVIKLINGEN Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet, skis- serte de økonomiske konsekvensene av klimaendringene. Flom og tørke i Europa påvirker allerede kornseson- gene. Dette fører til økte priser på fôr-råvarer i hele Europa. Som et eksempel er rapsprisene mangedoblet de siste 20 årene. Nitrogenkrisen er også med på å gi økte kostnader på fôrråvarene, i tillegg til å kunne gi reduserte avlinger og dermed presse fôrkostnadene ytterligere. Det er i alle husdyrproduksjonene et ønske om å skifte ut soya, men alle kjente alternativer er dy- rere. I tillegg til klimaendringenes direkte påvirkning på avlinger og fôrråvarer, kan vi forvente høye og ustabile kraftpriser, økte transportkostander og stadig høyere dyrevelferdsstandarder. Det er med andre ord mange konsekvenser av kli- maendringene som kan presse prisene, blant annet på fôr-råvarene. Rammebetingelsene blir derfor av stor betydning for at ikke bonden skal sitte igjen med regningen. KLIMAUTSLIPP FRA FJØRFEPRODUKSJONEN SAM- MENLIGNET MED ANNEN MATPRODUKSJON Stine Samsonstuen, forsker ved NMBU, ga en grundig innføring i klimautslippene fra fjørfeproduksjonen i Norge sammenlignet med annen matproduksjon. I Norge står jordbruket for 8,8 % av alle klimagassut- slippene. Av dette utgjør metan den største andel av klimautslippene, både globalt og fra norsk landbruk. Andre viktige klimagasser er lystgass og karbondiok- sid. Utslippene av metan er vesentlig høyere fra storfe enn fjørfe: 117 kg vs 0,02 kg metan per dyr per år. Dette viser at metanutslippene fra selve dyret er små hos fjørfe. Innen fjørfenæringen er det kraftfôr som er en stor kilde til klimagassutslippene: hele 91% av slakte- kyllingutslippene er knyttet til kraftfôr og produksjon av dette, mens i eggproduksjonen er det tilsvarende tallet 76%. Andre viktige utslippsområder i fjørfesekto- ren er ammoniakktapet fra husdyrrom under primær- produksjonen. Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra hus- dyrproduksjonen avgjøres av dyrets produktivitet; optimal produksjon gir lavest mulig utslipp. Eksempler på suboptimal produksjon er sykdom, høy dødelighet, lav tilvekst og lav eggproduksjon. Dette betyr at både godt management og målrettet avlsarbeid er faktorer som kan redusere utslippene fra fjørefenæringen yt- terligere. KAN KLIMAUTVIKLINGEN GI ENDRINGER I ZOONOSE-SITUASJONEN? «Ja» er det tydelige svaret fra Carlos das Neves om vi kan forvente oss nye sykdommer i årene som kommer, som en følge av klimaendringene. Carlos er forsknings- direktør ved Veterinærinstituttet og har en spesialise- ring innen helse hos ville dyr. Arter forsvinner i et mye raskere tempo enn noen gang tidligere i jordas historie. Årsakene til dette er blant an- net bruk av landjord, urbanisering, markedspreferanser og global handel. Det er tankevekkende at de mennes- kelige aktivitetene som er drivere for klimaendringer og tap av biologiske mangfold, også fører til økt risiko for pandemier. 30% av nye sykdommer stammer fra landbruket og 99% av zoonoser som påvirker men- nesker kommer fra husdyr. Klimaendringer kan føre til at mer enn 50% av Afrikas fugle- og pattedyrarter utryddes innen 2100; dette gjør det lettere for sykdom- mer å spres til nye arter og øker risikoen for mennesker. Ola Nafstad, assisterende direktør i Animalia, oppsummerer fagmøtet.