FJØRFE nr. 9 - 2021

42 * FJØRFE 9 | 21 * TEMA | dyr og forskning DE VARSLEDE KLIMAENDRINGENE: HVORDAN PÅVIRKES NORSK FJØRFE- PRODUKSJON? Klimaendringene vil påvirke mange sider av samfunnet vårt, også matproduksjonen. Hva vil dette ha å si for tilgangen og prisene på fôrråvarer? Hvilke smittsomme syk- dommer kan få fotfeste i Norge? Disse og mange andre spørsmål ble stilt, og forsøkt besvart, under årets fagmøte i Den norske avdelingen av WPSA. Tekst & foto: Käthe Kittelsen, Animalia Fagmøtet i 2020 ble avlyst på grunn av Covid. Derfor var det ekstra gledelig for leder Nils Steinsland å kunne ønske velkommen til årets fagmøte på Amerikalinjen i Oslo. Møtet samlet 40 deltakere for faglig og sosialt påfyll. FNs klimarapport for 2021 var bakteppet for årets møte: menneskelig klimapåvirkning er entydig, kloden blir varmere og vi ser raske endringer i hele verden. Betydningen av dette for norsk matproduksjon generelt og norsk fjørfeproduksjon spesielt, ble belyst på ulike måter av de fem foredragsholderne. KLIMA OG FJØRFEPRODUKSJON I NORGE OM 20 ÅR Seniorforsker i Cicero, Bob van Oort holdt et veldig tankevekkende foredrag om konsekvenser av global oppvarming. Med dagens prognoser er det tydelig at verdenstemperaturen vil øke med 1,5 grad innen kort tid, uansett hvilke tiltak som settes inn. Det er mange klimarisikoer forbundet med økte temperaturer og dette vil ha betydning for matproduksjonen, både globalt og lokalt i Norge. I framtida vil vi blant annet se mer flom og tørke, noe som vil påvirke avlingsutbyttet og tilgangen på fôrråvarer. Et endret klima kan gi en lengre dyrkingssesong i Nord-Europa, mens det trolig vil gi mer tørke i Sentral-Europa. Omfanget av klimatiltakene er hva som avgjør hvor høy temperaturøkningen vil være, utover 1,5 grad. Jo lenger vi venter, jo større må tiltakene bli. Mat har stor klimapåvirkning; de globale matsystemene står for 21-37% av alle utslipp. Og utslippene er to ganger større for animalsk mat sammenlignet med plantekost. Matvanene våre påvirker også biomangfoldet på jorda; 96% av alle pattedyr på kloden i dag er mennesker og husdyr, 70% av alle jordens fugler er fjørfe. Globalt er kjøttforbruket økende, spesielt i forbruk av fjørfe- kjøtt. Norsk kjøttforbruk følger et likt mønster. I Norge stammer den største delen av klimautslippene fra den animalske og norskproduserte maten. Per nå ligger vi an til en temperaturøkning på 2,7 grader innen 2100. Selv om bruk av alt fossilt drivstoff stanser i dag, vil det allikevel være behov for tiltak i matsystemene for å begrense oppvarmingen og for å nå klimamålene. Van Oort skisserte et potensiale for Käthe Kittelsen Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet, skisserte de økonomiske konsekvensene av klimaendringene.