FJØRFE nr. 9 - 2021

40 * FJØRFE 9 | 21 * TEMA | dyr og forskning sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke hadde tilgang på larver7. I tillegg kunne studien peke på at det å drysse levende larver i strøet istedenfor å bare legge dem i fôrskålene, også økte tiden hønene brukte på å lete etter dem i miljøet. Videre forskningsprosjekter har også vist at de samme forholdene med fordel kan påvirke velferden til slak­ tekyllinger gjennom økt aktivitet og reduserte fryk­ treaksjoner8. Inaktivitet er et vanlig velferdsproblem i produksjon av slaktekyllinger ettersom disse fuglene har både høy og rask vekst. Spredning av levende larver i kullet fremmer aktivitet i form av matsøk, og kan forbedre naturlig adferd for dyrene. INSEKTFARM SOM RESIRKULERINGSSTASJON Insektbasert bioraffineri er et begrep som ofte brukes for å synliggjøre det som gjør insekter så unike. På den ene siden har insekter en høyst effektiv fôrutnyttelse. Sirisser bruker eksempelvis kun 1,7 kilo fôr per kilo kroppsvekt hvis næringstilgangen er optimal1. Insekter er nedbrytere - naturens ‘ryddemannskap’ - og kan konvertere råstoff som i utgangspunktet er billig og av veldig lav kvalitet. Dette kan være med på å under- bygge det potensiale som ligger i insekter for en indus- tri som virkelig er sirkulær. Insekter kan brukes til å resirkulere organisk avfall og kan samtidig produsere animalsk protein av høy verdi. Svarte soldatfluelarver kan for eksempel avles opp på kjøkkenavfall og rester fra kjøttindustrien og havbruk. Med andre ord kan de dyrkes på et grunnlag som i beste fall ville bli brukt til kompostering, men som ofte havner i søpla. Nettopp her ligger også en av de største spørsmålene knyttet til gjeldende regelverk: Hva er akseptabelt fôr for insek- ter? Selv om mange insekter trives med organisk avfall, tillater ikke dagens lovgivning bruk av avfall som fôr i insektdyrking. Årsaken er frykten for at smittestoffer som prioner skal begynne å sirkulere i besetningene. Likevel skjer det endringer. Noen EU-land har publisert risikoanalyser som på sikt kan åpne for en trygg bruk av matavfall og i fiskefôr har det blitt lovlig med bruk av svart soldatflue som er fôret med akvakulturavfall. Til tross for at de ikke kan dra full nytte av økt bære- kraft i insektavl, satser investorer på insekter og det bygges allerede store produksjonsanlegg i Europa. INSEKTER SOM SYKDOMSSPREDERE Det er viktig å vurdere biosikkerhetsrisiko ved intro- duksjon av insekter i kostholdet til husdyr. Det er blitt antydet at insektoppdrett utgjør en redusert risiko med tanke på overføring av sykdommer til mennesker, husdyr og annet dyreliv. Dette avhenger imidlertid av insektartene som brukes. For eksempel er vanlig hus- flue ( Musca domestica ) og vanlig melbille ( Alphitobius diaperinus ) vektorer for sykdom. Vanlig melbille er en velkjent vektor for som salmonellainfeksjon og koksidi­ os. Husflue kan bære menneskelige matbårne sykdom- mer og parasitter på grunn av sin matsøkende adferd. Gjennom å lande på avføring, jord og råtten mat kan fluer spre sykdom. Derimot er ikke svart soldatflue en vektor for sykdom ettersom fullvoksne individer kun reproduserer og ikke utfører matsøkende adferd. Derfor må bruk av insekter som en ny fôringredi- ens omfatte en bred og nøye vurdering av biosikkerhets- risikoen i hele produksjonslinjen, og introduksjonen av tiltak for å sikre matsikkerhet må være på plass i forkant av eventuell produksjon. EN HELT NY TYPE INDUSTRI FOR FREMTIDEN Det er vanskelig å forutsi hvordan fôrmarkedet vil se ut om 20 eller 30 år, særlig når det gjelder et helt nytt MUSLINGER: Renser havet og blir til fluemat Et forskningsprosjekt gjennomført i Sverige tar sikte på å under- søke bruken av blå- skjell - brukt til å fil- trere sjøvann - i egg- produksjons- kjeden. Tanken var å bruke blåskjellene til å mate larver som deretter gis som fôr til verpehøner. Det forventes at om- ega-3 fra blåskjellene kan overføres til eg- gene via larvene. Normalt kastes disse blåskjellene og brukes ikke til menneskelig konsum. Derfor er det å mate blåskjellene til insekter en måte å inkludere dem i nærings- sløyfen og fremme sirkulær økonomi. Forskerne vil også utføre sensorisk vur- dering av eggene for å se om det er effekter på for eksempel smak og tekstur.