FJØRFE nr. 9 - 2021

38 * FJØRFE 9 | 21 * TEMA | dyr og forskning insektene i seg selv. Mange produsenter og investorer har nå ventet på tillatelse for å kunne bruke insekter i fjørfe- og grisefôr. Tillatelsen kom 17. august 2021 da EU opphevet forbudet mot å bruke insekter som fôr og fôringrediens sammen med prosessert animalsk protein (PAPs) fra fjørfe og gris. MULIGHETENES DYREFÔR NÆRINGSRIKE INSEKTER Det er flere insektarter som egner seg godt til produk- sjonen av fôr til husdyr. De to artene som for tiden er mest i søkelyset er svart soldatflue ( Hermetia illucens ) og gul melorm ( Tenebrio molitor ). En av de viktigste årsakene til interessen for nettopp disse insektartene er den høye næringsverdien de har. Larvene til den sorte soldatfluen er for eksempel svært rike på protein og fett, mens larvene til melorm også er rike på omega-3. Mye forskning er allerede gjort på bruk av insekter som husdyrfôr, og resultatene er - så langt - oppmuntrende. Likevel kan kitinskjelettet til insekter, altså huden de- res, føre med seg noen utfordringer da kitin er ufordøy- elig for de fleste dyr. Dette er likevel et mindre problem når man satser på larver fordi de har et mindre utviklet skjelett enn det ferdig insektet. Som kilde til energi og næringsstoffer er svart soldatflue ansett som både naturlig og svært god2. Videre har en studie gjort med verpehøner vist at andelen kraftfôr reduseres med 25 % når hønene fôres med så lite som 63 gram med larver per dag3. REDUKSJON I SOYAVHENGIGHET OG KLIMAGASSER I tillegg til den høye næringsverdien kan bruk av insek- ter som dyrefôr bidra til økt bærekraft ved å redusere bruken av soya. Verdens fôrproduksjon, hvorav soya utgjør en stor andel, står for 25,5 % av CO2-utslippene som genereres fra kyllingkjøttproduksjon og eggforsy- ningskjeder (dvs. 606 millioner tonn CO2 / år)4. Soya- produkter importeres, hovedsakelig fra søramerikanske land som Brasil, hvor det er bekymringer for landbruks- relatert avskoging og tilhørende brudd på menneske- rettigheter. Som et resultat står denne avskogingen i soyaproduksjon for mer enn 50 % av EUs karbonav- trykk i den brasilianske forsyningskjeden for soyabøn- ner5. Det er derfor et stort potensial for å redusere utslipp av klimagasser i husdyrproduksjonskjeden spesielt hvis lokalproduserte insekter blir matet med organisk avfall og introdusert til fôret som et proteinal- ternativ. DET NORSKE LANDSKAPET Utslipp av klimagasser fra norsk landbruk utgjorde i 2020 omtrent 4,4 millioner CO2-ekvivalenter6. I Norge har vi generelt en lavere avhengighet av importert soya og andre kornsorter enn i resten av verden. I tillegg forpliktet flere store norske aktører seg i 2015 til at soya som selges og foredles i Norge skal være bærekraftig. Andelen av nasjonalt produserte råvarer i kraftfôr som brukes i norsk fjørfe- og svinindustri er beregnet til henholdsvis 40 og 71 %. Dette avhenger både av stør- relse og kvalitet på årets kornavling. Som et resultat av dette er Norges utslipp, i for eksempel slaktekyllings- produksjon, noe lavere enn det globale gjennomsnittet. Derimot finnes det ingen norsk produksjon av soya, og derfor er dette importert. Det er også slik at soya dek- ker mellom 8 - og 20 % av fôret gris og fjørfe spiser. Med bakgrunn i dette ser vi en økende interesse i bran- sjen for å bli soyafri. Som et eksempel har produsenten Å gi insekter på enmåte som fremmer naturlig adferd, for eksempel ved å drysse larver i strøet, kan derfor øke tiden sombrukes på naturligmat- søkingsadferd og redusere forekom- sten av uønsket eller skadelig adferd. » Matsøkingsadferd er en naturlig adferd som fremmes i verpe- høner og slaktekyl- linger når insekter er tilført strøet. Foto: Shutterstock/NTB. Å mate insekter med organisk avfall, som for eksempel matav- fall fra private hjem, vil i stor grad bidra til bærekraft ved å ska- pe en næringskjede som er med på å stimulere til sirkulær økonomi. Foto: Shut- terstock/NTB. → →→