FJØRFE nr. 9 - 2021

37 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 21 * TEMA | dyr og forskning DEN LANGE VEIEN TIL NYTT REGELVERK Den største hindringen i EU for insekter i fôr går tilbake til 2001. I årene før ble det påvist bovin spongiform encephalopati (BSE), bedre kjent som kugalskap, på storfebestanden i Storbritannia. Denne dødelige syk- dommen kan overføres til dyr og mennesker når infisert storfevev brukes i kraftfôr- eller matproduksjon. EUs svar på denne krisen var et 10 årlig embargo av britisk storfe og et omfattende forbud i bruk av animalsk protein. Dette inkluderte insekter. Ett tidlig skritt mot en lettelse kom i 2017 da bruk av insekter til akvakultur- fôr ble lovlig. I løpet av 2018 kom det mer omfattende BÆREKRAFTIG FÔRALTERNATIV INSEKTER SOMFJØRFEFÔR Lovgivning i EU har nylig gitt mulighet for bruk av innsekter i dyrefôr. Dette kan gi store endringer i produksjonen av fôr til husdyr. Det forskes bredt på insekter som fôrråvare og det investeres store summer i nye produksjonsanlegg rundt omkring i verden. Insekter anses som en ny kilde for animalsk protein av høy kvalitet. Flue- larver, sirisser og andre leddyr kan derfor være helt sentrale for å fylle et sterkt økende behov for proteiner til fôr. Gjennom sine bærekraftsmål setter også FN nå større fokus på bærekraft, og bruk av insekter kan bidra til å nå disse målene 1 . Tekst: Fernanda Tahamtani og Daniel Münch Foto: Ÿnsect & Shutterstock/NTB lettelser i form av revisjonen gjort i EUs Ny Mat (‘Novel Foods’) regelverk. Dette muliggjorde et unntak for noen spesifikke fôringredienser. Forutsetningen for et slik unntak var en risikoanalyse. For insekter ble denne analysen offentliggjort av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) allerede i 2015. Blant risikoer som EFSA evaluerte var en mulig fare for pato- gene bakterier, virus, kjemikalier, allergener og mulige miljøpåvirkninger. Dette er et viktig poeng da mange av insektartene er ansett som skadedyr. Konklusjonen i EFSAs rapport var derimot at valg av fôringredienser som fôres til insekter utgjør en større risiko enn Fernanda Tahamtan i har en doktorgrad i etologi og husdyrmiljø fra NMBU (2016), og jobbet som for- sker ved danske og svenske universiteter før hun kom tilbake til Norge. Nå jobber hun som spesialrådgiver i Helsetjenesten for fjørfe under kjerneområdet Dyre- helse og dyrevelferd i Animalia. Hun har nylig under- søkt effekten av å mate levende larver til verpehøner. Daniel Münch har hovedfag som dyrefysiolog ved Humboldt Universitet i Berlin og en doktorgrad i nevrofysiologi ved Freie Universitet i Berlin. Har i 10 år drevet forskning på fysiologi og ernæring i insek- ter. Daniel jobber nå som prosjektleder i Animalia og som forsker ved NMBU på Ås der han underviser i fysiologi og kjøttfag. Fernanda Tahamtani Daniel Münch Endret lovverk Oversikt over endret lovverk i EU om bruk av animalsk protein: • EC No 999/2001 • EU 2015/2283 • EU 2021/1372