FJØRFE nr. 9 - 2021

19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 21 * TEMA | lagsarbeid RESULTAT AV TILLEGGSFORHANDLINGER BETYDNING FOR FJØRFEBØNDER 28. oktober innvilget regjeringen 754 millioner som foreløpig kompensasjon for økte kostnader i jordbruket. Kravet jordbruket oversendte regjeringen var basert på kost- nadsvekst på handelsgjødsel og bygningsvarer utover forutsetningene i årets jord- bruksoppgjør, og ble beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket i september. Tekst: Margrethe Brantsæter Foto: Norges Bondelag FRA PRESSEKONFERANSEN –Dette er et svært viktig resultat av forhandlingene. Vi har en kraftig kostnadsvekst som svekker bondens økonomi, som også påvirker vår evne til å produsere mat. Uten denne kompensasjonen ville inntekten til bonden sakket enda mer akterut, uttalte Bjørn Gimming under pressekonferansen. Økte kostnader har allerede spist opp forventet inntektsvekst som Stortinget vedtok i juni. Den totale kostnadsveksten som påløper og ikke blir kompensert nå, inkludert stigende gjødselpriser, skal inngå i de økonomiske rammene for jordbruksoppgjøret 2022. – Vi har gjentatte ganger i forhandlingene tatt opp kostnadsøkningen på strøm. Det fremgår av sluttproto- kollen at den kompensasjonen som kommer nå, er en foreløpig kompensasjon. Kostnader utover disse 754 millionene vil være en del av grunnlaget for jordbruks- oppgjøret neste år, sa Kjersti Hoff da resultatet av forhandlingene ble presentert. Den foreløpige kompensasjonen utbetales i februar 2022, sammen med produksjonstilskuddene, og skjer i form av økte areal-, husdyr- og distriktstilskudd. Kom- pensasjon for økte strømutgifter utsettes til våren. REFLEKSJONER: FORDELING AV KOMPENSASJONEN Vi har bedt Anders Huus forklare bakgrunnen for be- regning og tildeling av kostnadskompensasjonen. – Da jordbruket leverte kravet i september, fikk vi mye kritikk for at mange ble underkompensert, særlig melkebønder, forklarer Anders Huus. Kritikken var på bakgrunn av utslagene på referansebrukene. I jordbru- kets krav hadde man blant annet redusert bunnfradra- get med 2000 kr/foretak. – Da jordbruket gjenopptok tilleggsforhandlingene med den nye regjeringen, var de lite innstilt på å bruke bunnfradraget, da de anså det som for politisk virkemiddel da struktureffekten er stor (virker mest for små bruk). Vi fikk da en mulighet til å fordele på nytt. Vi flyttet da midler fra kompensasjon gjennom bunnfradrag og kulturlandskapstilskudd, over på kom- pensasjon gjennom husdyrtilskudd og arealtilskudd for planteproduksjoner til salg, forklarer Huus videre. – For å finne riktig kompensasjonsnivå så vi på ut- slagene på referansebrukene. Målet var å få «netto kostnadsdekning kr/årsverk» så nærme 0 for alle typer produksjoner. Altså minst mulig over- eller underkom- pensasjon, sier Huus. – Tabellen på neste side viser utslagene av avtalen på referansebrukene. Fjørfebønder finner vi i referanse- bruk 6 (konsumegg) og 11 (fjørfekjøtt). Beregningene Margrethe Brantsæter Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff, leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming og Landbruks- og matminister Sandra Borch.