FJØRFE nr. 9 - 2021

18 * FJØRFE 9 | 21 * TEMA | lagsarbeid SKRIFTLIGE SPØRSMÅL VEDRØRENDE KOMPENSASJONSORDNINGEN: Under Bondelagskonferansen var det anledning til å sende inn skriftlige spørsmål vedr. tilleggs-kompensasjonen. Flere deltakere stilte spørsmål vedr. kompensasjonen av fjørfebønder. Her følger et utvalg av spørsmål og svar fra Bondelaget: SPØRMÅL: Bønder i verdikjedene for egg, kylling, kalkun og and får svært lite eller ingen effekt av en fordeling som belager seg på kultur-, distrikts- eller husdyrtilskudd. De blir i aller høyeste grad skadelidende når de kjøper byggva- rer til nødvendige investeringer/vedlikehold av driftsbygninger. Økte kostnader angår ikke bare nybygde fjøs, men også at fjørfeprodusentene stadig får nye kostbare krav til dyrevelferd m.m. som gjør at kontinuerlig fornying av driftsapparat er påkrevd. SVAR: Generelt sett er det få virkemidler over jordbruksavtalen for fjørfebønder, selv om disse produksjonene også er viktig i det norske landbruket. Det er ikke rom for politikkutvikling i tilleggsforhandlingene, og det er derfor brukt eksisterende virkemidler. Det er valgt ut noen få ordninger for å få en relativt enkel kompensasjonsmodell. I jordbrukets opprinnelige krav var bunnfradrag brukt for å treffe alle bruk, og økt med 2 000 kr. Bunnfradraget har så sterkt strukturelement i seg at Staten fant det vanskelig å bruke det. Jordbruket valgte da å flytte midlene over på husdyrtilskudd. For både svin- og eggprodusenter ble økning av husdyrtilskuddet vurdert. Disse produksjonene må ha spredeareal. Ved at kompensasjonen på areal og kulturlandskapstilskudd korn er tilpasset rent kornbruk, vil svin/egg bli over- kompensert på gjødseldelen fordi de har husdyrgjødsel og bruker mindre handelsgjødsel. Rene kornbruk bruker i snitt ca 62 kg gjødsel/daa, mens svin/korn har 45 kg/daa. Samlet produksjon, kraftfôrbasert husdyrhold og korn, går i pluss. For fjørfekjøtt (kylling, kalkun og and) er det ikke husdyrtilskudd og det er ikke mulig å treffe disse produsentene på denne måten. Det er viktig å peke på markedet her, og muligheten til å øke prisen i markedet. 2 000 kr i redusert bunnfradrag til- svarer litt over 0,5 øre/kg kylling på en konsesjonsbesetning. SPØRMÅL: Hva med økte fôrkostnader til blant annet svin og fjørfe? SVAR: I tilleggsforhandlingene er det økte kostnader som følge av gjødselpris og byggevarepris som er behandla og kompensert. Vi har fått signal om at prisene på noe kraftfôr, særlig det med høy protein og importandel øker. Dette er ikke kompensert gjennom denne avtalen, men kostnadsøkninger vil komme inn som en del av helheten i jord- bruksforhandlingene til våren. Dag to startet med landbrukspsykolog Ellen Hoel som snakket om livskvalitet i den gode bondehverdagen. Hun gav eksempler på hvordan man som bonde i større grad kan ivareta sin psykiske helse ved å ta i bruk et «vedlike- holdelsesprogram». – Husk, ditt viktigste arbeidsverktøy er ikke traktoren din, men DEG SELV, sa Hoel. Bolken med navnet «Hvorfor Bondelaget» inneholdt en presentasjon om Bondelagets seire de siste 25 årene, presentert av Harald Velsand, eksempler på hvordan lokallagene skaper samhold, ved lokallagsleder i Eid Bondelag Knut Tore Nes Hjelle, og Sigrid Hjørnegård forklarte hvordan Bondelagets rigger seg for å få poli- tisk gjennomslag. Marit Breivik, tidligere landslagstrener i håndball, var siste taler ut. Hun både inspirerte og utfordret deltakerne til å tenke gjennom hvordan vi kan gjøre hverandre best mulig og hvordan vi skal jobbe mot felles mål. 16 vekers Lohmann LSL og LB kyllinger hele året. Kontakt: Halvor Tollehaugen Mobil: 909 51 990 E-post: hatol@online.no

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy