FJØRFE nr. 9 - 2020

* FJØRFE 9 | 20 * 30 TEMA | for og foring 8 Hanne Christine Øverli I tillegg til å forsyne en voksende kylling med de nødvendige næringsstoffene gjennom livet, skal kraftfôret også bidra til god helse/dyrevelferd, lave miljøutslipp og bedre produksjonsstyring. Bedre pro- duksjonsstyring betyr mye for ressursutnyttelsen på slakteriene. Kraftfôret er det eneste fôret kyllingen får gjennom livet og det at de lever i relativt kontrollerte miljøer gir mulighet for å styre tilvekst ved bruk av fôr. STOR VARIASJON ER EN UTFORDRING Selv om vi har lett for å tenke på slaktekyllingen som en relativt ensartet populasjon, er det variasjoner fra innsett til innsett og mellom dyr i innsettet. Det er variasjon i geografi, kyllinghus og miljøet i huset. Sykdom og smittestatus er også forskjellige og kan endre seg over tid. Slaktekyllingprodusenter er heller ikke like. De har ulike mål, ambisjoner og motivasjon. Slaktekyllingens korte oppfôringstid betyr at vi har kort tid til å gjøre justeringer. For at fôret skal kunne brukes til å styre tilveksten, må det kunne utjevne en del av variablene som også påvirker tilveksten. Det finnes dessverre ikke noe «one size fits all»- kraftfôr. Vi må ha flere verktøy i verktøykassa. Vi trenger ulike fôr som svarer på ulike forventninger. Dette er en strategi som benyttes av de fleste fôrmøllene. Men hvordan virker egentlig disse fôrene i praksis? TESTING AV FÔR MED ULIKT NÆRINGSINNHOLD Hos en produsent med mulighet for deling av huset og separat fôring testet vi et fôrkonsept hvor den ene av- delingen fikk et fôr som skulle stimulere til god tilvekst (avdeling 1), mens den andre avdelingen fikk et fôr som skulle dempe tilvekst (avdeling 2). Forhold i huset var like i de to avdelingene og den eneste forskjellen var ulik fôring fra dag 21 til 32. Det skilte 10 g i levende vekt mellom de to avdelingene på dag 21. Allerede fra dag 22 til 25 så vi en økt levende tilvekst på avdeling 1 med 3,9 g/dag. Resultatet beregnet fra oppnådd slaktevekt viste en forskjell i tilvekst på 1,6 g/dag og 50 g forskjell i slaktevekt. (se figur 1 og 2) TESTING AV FÔR MED ULIK STRUKTUR Slaktekyllingen har stor spisekapasitet og kan kom- penserer et lavere næringsinnhold med et høyere fôropptak. For å motvirke et høyere fôropptak må man forsøke å begrense fôropptaket fysisk. Dette kan gjøres enten ved management eller tilby fôr med en struktur som demper fôropptaket. I et forsøk på teststasjon ble det testet fôr med pellets- struktur mot fôr med müsli-struktur. Müsli er kraftfôr som består av upelleterte råvarer med ulik formaling og hele korn. I dette forsøket fikk kyllingen enten pellets BRUK AV KRAFTFÔR MED ULIK SAMMENSETNING STYRE TILVEKSTHOS SLAKTEKYLLING Det finnes flere strategier for å styre tilvekst. Bruk av fôr med ulik ernæringsmes- sig sammensetning og struktur er to av dem. I flere feltforsøk har vi vist at det er mulig å øke, eller dempe tilvekst ved bruk av ulike kraftfôrblandinger. Tekst: Hanne Christine Øverli, produktsjef svin og fjørfe FKA Foto: Petter Nyeng, FKA FIGUR 1: VEKTUTVIKLING GJENNOM INNSETTET. (Ulikt fôr fra dag 21.)

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy