FJØRFE nr. 8 - 2021

* FJØRFE 8 | 21 * 46 ANNONSØRINNHOLD NY FÔRINGSSTRATEGI GIR BEDRE LØNNSOMHET STJØRDAL: Høyest mulig dekningsbidrag er viktigere enn høyest mulig eggvekt, mener eggprodusent Morten Engan. Nå tester han ny fôringsstrategi på hønene sine. Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Petter Nyeng Vi er på besøk hos eggprodusent Morten Engan i verpehønsehuset hans den dagen fôringsrådgiverne fra Felleskjøpet skal komme for å gjøre opp status på gårdbrukerens nye fôringsstrategi. – Det er mye mer krevende å teste fôringsregimer på verpehøner sammenliknet med slaktekylling, fordi inn- settet varer 1,5 år i stedet for 30 dager, men tallene ser veldig bra ut, sier salgskonsulent Guri Johansen. – Selv om vi ikke kan sette to streker under svaret og anbefale alle å gå over til dette regimet, kan vi alle fall si at et en enkel dekningsbidragsberegning viser at han sitter igjen med et dekningsbidrag på 170 kroner per høne i dette innsettet. Det er et veldig godt resultat, så dette er en strategi vi vil arbeide videre med, fagsjef Anne Line Dørum. ENSIDIG FOKUS PÅ EGGVEKT Siden det er eggene man får betalt for, er det natur- lig at eggprodusenter gjør det de kan for å få flest og størst mulig egg. Det er likevel ikke slik at høyest mulig produksjon nødvendigvis gir best lønnsomhet. – Det har en kostnad både for bonden og for hønene å presse ytelsen maksimalt. Vi ser nå at det kanskje har vært litt vel ensidig fokus på eggvekta og at det koster mer enn det smaker. Vi tror mange kan oppnå vel så god lønnsomhet ved å bruke et litt rimeligere fôr med lavere proteininnhold og heller godta noe lavere eggvekter enn de er vant med. Det er ikke lønnsomt å overfôre med dyrt protein som hønene må bruke energi på å kvitte seg med, sier Dørum. RIMELIGERE KRAFTFÔR Mens Morten Engan tidligere fôret med Kromat Verp Opp, Kromat Verp 1 og Kromat Verp 1 S, har han nå gått over til Kromat Verp 2 i begynnelsen av innsettet og Kromat Verp 2 S i slutten av innsettet. Hadde han kjørt gammel fôringsstrategi på siste innsett ville gjennomsnittlig fôrpris havnet på 4,16 kroner per kilo. Med ny fôrings- strategi ble prisen redusert til 4,09 kroner per kilo. – Hvis eggvekta blir én prosent lavere ved å fôre litt svakere, reduseres inntekten med ca. 42 000 kroner i løpet av innsettet. Fordi fôrkostnaden reduseres tilsva- rende og fordi en noe svakere fôring har andre fordeler, kan dette likevel være lønnsomt, forteller Dørum. MINDRE KLINK Fagsjefen sier at den nye fôringsstrategien har flere fordeler. – Når eggene blir litt mindre, får de litt bedre skallkva- litet. Det blir derfor mindre klink. Det er naturlig å tro at det blir større A-prosent og mindre arbeid knyttet til Camilla Mellemstrand HØYERE NORSKANDEL : Ved å erstatte importert protein med norsk korn, blir kraftfôret mer bærekraftig.