FJØRFE nr. 8 - 2020

* FJØRFE 8 | 20 * 24 TEMA | næringsnytt P rogrammet «Forbrukerinspektørene» i NRK fikk høna tilbake på middagsbordet for et par år siden, men så sa det stopp. Hvorfor? Jo, gamle verpehøner tåler ikke transport, og for å sikre dyrevelferden er eggprodusenten avhengig av å ha et slakteri vegg i vegg med fjøset. Det er det få som har. Derfor gasses hønene i fjøset når det er over, og blir altså et tilskudd til betongproduksjonen. Nå har bransjen, i samarbeid med Forskningsrådet, for- skere fra SINTEF og andre partnere (Ytterøykylling AS, Animalia, NipponGasses, Mobilslakt AS og Driftsråd AS) hentet frem høna igjen. Det er rett og slett for galt at nærmere fire millionene verpehøns som kan bli mat til folket behandles som avfall. STOR INTERESSE – Det har vært interesse for dette lenge, sier forsker Er- lend Indergård fra SINTEF Ocean. Bøndene vil utnytte ressursene, og ikke betale for å bli kvitt hønene. Og i et dyrevelferdsperspektiv er det bedre at slakteriet kom- mer til gården enn at dyrene må fraktes til slakteriet. FÅR HØNA TILBAKE PÅ MIDDAGSBORDET MOBILT SLAKTERI Hvert år klekkes fire millioner høner til eggproduksjon i Norge, men kun fem prosent av hønene blir slaktet og solgt som menneskemat når “karrieren” er over. Nå kan et mobilt slakteri sørge for at langt flere blir mat og ikke binde- middel i betong, som i dag. Tekst: Anne-Lise Aakervik for Gemini.no Foto: Karianne Fuglerud Ingerø & SINTEF Illustrasjon: Driftsråd AS Anne-Lise Aakervik Partnere i prosjektet: • Ytterøykylling AS • SINTEF Ocean • Animalia • NipponGasses • Mobilslakt AS • Kjøtt- og fjørbebran- sjens landsforbund • Driftsråd AS Et mobilt slakteri gir i tillegg disse fordelene forklarer Indergård: 1. økt bærekraftig matproduksjon fra norske ressurser, 2. økt ressursutnyttelse ved at større andel av utranger- te verpehøner kan benyttes som mat, ingredienser til mat eller som råstoff til fôr, 3. være en nyvinning for dyrevelferd ved at dyrene ikke utsettes for den mulig stressende transporten. MÅ FÅ PLASS PÅ EN SEMITRAILER – Så hvilke utfordringer har forskerne brynt seg på? – Størrelsen på slakteriet er noe vi har jobbet mest med. Alt må kunne plasseres på en semitrailer om det skal være noen vits, sier Indergård. Det har vi klart med kompetanse fra Driftsråd AS, og det foreligger detaljtegninger som gjør at det er mulig å sette i gang bygging når som helst. Det komplette systemet består av mobil slaktebil, en mobil kjøletunnel og tilleggs-bil med emballasje og maskindeler, i tillegg til garderober og spiserom. Fra betongtilslag til mat: Høna skal tilbake på tallerkenen, takket være en ny løsning som gjør slakting på gården mulig.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy