FJØRFE nr. 6 - 2021

ww 54 * FJØRFE 6 | 21 * TEMA | dyr og forskning De norske rugeriene leverer over 4 millioner verpehøns per år. Det krever at ca. 9 millioner egg legges til ruging. Med dagens struktur klekkes det i snitt tre dager i uken, dvs. rundt 60 000 egg per klekkedag. Kjønnsbestem- melse og utsortering av egg må nødvendigvis skje like ofte, men på andre dager. Agri Advanced Technologies oppgir at Cheggy har en kapasitet på vel 20 000 egg i timen. Det ville vært tilstrekkelig for norske forhold. 4) Brune høner og nebbtrimming Bruk av optiske prosesser, altså metoden Agri Ad- vanced Technologies benytter, baserer seg på påvis- ning av fargen på fjærene og fungerer kun på egg fra brune høner – noe vi har svært lite av i Norge grunnet velferdshensyn. I artikkelen av Klas Elwinger vi har lenket til nedenfor, står det at «det er velkjent at mange brune genotyper er disponert for hakking og kanniba- lisme, særlig dersom de holdes i løsdriftssystemer uten nebbtrimming.» Lohmann anbefaler at høner i frittgå- ende systemer nebbtrimmes, og det er vanlig praksis i mange land. (Damme publiserte i 2004 resultater som viste at dødeligheten var dobbelt så høy i flokker med intakt nebb, fullstendig referanse under). Nebbtrim- ming er forbudt i Norge fordi inngrepet er smertefullt og kan påvirke fuglenes muligheter til sterkt motivert atferd. Brune høner har høyere vekt, og forsøk har vist at de kan ha utfordringer med å utnytte reder og vagler i høyden. De fungerer derfor dårligere i aviarier, som de siste årene har erstattet tradisjonelle bur i Norge. Over- gang til brune hybrider anses derfor som lite aktuelt. FORELØPIG UMODEN TEKNOLOGI Avliving av hanekyllinger er en etisk utfordring. For- holdene som er beskrevet over gjør at næringa i Norge foreløpig betrakter teknologien for kjønnsbestemmelse i egget som for umoden, men følger aktivt med på dis- kusjonen og teknologiutviklingen og har kontakt med det internasjonale miljøet for å være oppdatert. Investering i funksjonelt utstyr vil medføre betydelige kostnader for rugeriene, og det er behov for å komme fram til løsninger for hvordan dette skal finansieres. Denne artikkelen er også publisert på animalia.no Kilder: • Rapport 261 - Verkenning van de marktkansen voor een combi-kip in Nederland - Wageningen UR Livestock Research, 2009 (pdf) • Utdrag fra Dansk Erhvervs fjerkræ – februar 2021 - Rapport fra IEC-webinar om in-ovo kønssortering af hanekyllinger (pdf) • Kjønnssortering i rugeegget, Nils Steinsland i Fjørfe nr. 1-2021, basert på en artikkel i Schweizer Geflügelzeitung av Prof. Dr. Rudolf Preisinger, sjefsgenetiker i EW Group • seleggt.com • respeggt.com • Agri Advanced Technologies - Cheggy • https://www.cabi.org/Uploads/animal-science/worlds-poultry- science-association/WPSA-hungary-2005/107-115Elwinger.pdf • Damme K. (2004) Erfolg versprechende Ansätze bei einigen Merk- malen. Die Geflügelwirtschaft und Schweineproduktion 2004:1, 19-26 • https://www.bmel.de/SharedDocs/Pressemitteilungen/ DE/2021/07-kuekentoeten.html;jsessionid=AB67CAF2672CFD94 35845AA93278376A.live921 TYSKLAND HAR VEDTATT FORBUD Det tyske Bundeskabinettet har vedtatt å forby den rutinemessige avlivingen av hanekyllinger fra 2022. Det medfø- rer at den tyske eggnæringa enten må fôre opp hanekyllingene, bruke såkalte «dual purpose»-hybrider eller ta i bruk teknologi for kjønnsbestemmelse i egget og sortere ut egg med hanekyllingembryo for å destruere dem. Med da- gens teknologi er det altså mulig å bestemme kjønnet i egget mellom dag 9 og dag 14 i rugeprosessen. Fra 2024 kreves det at kjønnsbestemmelse og utsortering skal skje før dag 7. De har dermed lagt inn en klar forventning om at den teknologiske utviklingen gjør det mulig innen 2024. Den tyske ministeren for ernæring og landbruk, Julia Klöckner, har frontet denne saken og vært opptatt av at Tysk- land er toneangivende innenfor denne problemstillingen. Det har vært politiske diskusjoner om forbud både i Frankrike og Spania, men de har så langt ikke kommet frem til konkrete lovforslag. Det har vært lignende initiativ til lovendringer i Tyskland tidligere. Seinest i juni 2019 vedtok tysk høyesterett at det likevel skal være tillatt å avlive hanekyllinger i eggproduksjonen fram til en teknologi for å bestemme kjønnet på kyllingen i egget var på plass. KUNNE NORSK FORSKNING HA LØST DISSE UTFORDRINGENE? Den norske fjørfenæringa følger diskusjonene rundt avliving av hanekyllinger og den internasjonale forskningsaktivi- teten på avliving av dyr. De teknologiske initiativene som har kommet lengst med kjønnssortering i egget har vært forankret hos store utstyrsleverandører som opererer på det internasjonale markedet. Det er ingen slike utstyrsleve- randører i Norge eller Norden. Til nå har heller ingen norske fagmiljø kommet opp med unike idéer for å etablere forskningsprosjekter som skiller seg fra det internasjonale arbeidet på dette området. Derfor baserer næringen seg foreløpig på internasjonale resultater.