FJØRFE nr. 6 - 2021

39 WEB | NFL.NO * FJØRFE 6 | 21 * TEMA | næringsnytt 2020, fra en kortnebbgås som ble funnet syk i Sandnes i Rogaland. Direkte kontakt med smittede fugler, eller kontakt med avføring fra disse, er ansett som den viktigste smitteveien for influensa. Påvisningen av HPAI medførte derfor at det ble innført portforbud for fjørfe og fugler holdt i fangenskap. Fire prøver fra tilsynelatende friske fugler, tatt ut i forbindelse med jakt, i Rogaland allerede i midten av november 2020 viste seg senere også å være positive for HPAI. Sannsynligheten for at flere ville fugler var smittet uten at de viste sykdomstegn eller døde var derfor stor. I begynnelsen av desember 2020 ble HPAI påvist fra en kalkun og tre høns fra Nærbø fuglepark i Rogaland. I nærområdet til denne parken er det flere store og viktige fjørfeanlegg, blant annet to rugerier og et fjørfeslakteri. Parken ble etter påvisningene stengt for ferdsel og fuglene i parken ble avlivet og fjernet. Vask og desinfisering ble utført på areal i parken hvor dette var gjennomførbart. Det ble satt et kraftig fokus på smittevern og overvå- king av produksjonsparametere som vann- og fôrfor- bruk, og spesielt sykdom og økt dødelighet hos fjørfe i Rogaland og i resten av høyrisikoområdet. Totalt ble det i 2020 påvist HPAI, subtype H5N8, fra ti villfugl og fire «tamfugler» i Norge, henholdsvis fra fylkene Rogaland, Vestland og Agder. OPPDATERT STATUS JUNI 2021 2020-2021 utbruddet av HPAI i Europa har vært ett av de største og mest tapsbringende fugleinfluensaut- brudd vi har opplevd fram til nå. Totalt er det fra høsten 2020 og fram til midten av mai 2021 rapportert om over 3.500 påvisninger av HPAI fra 28 land, og avlivet og de- struert over 22 millioner fjørfe. Siden mars 2021 har an- tall påvisninger gått jevnt nedover, og med virkning fra 1.juni 2021 ble portforbudet opphevet. Et lokalt portfor- bud i Holmestrand og Horten ble imidlertid gjeninnført 25.6.2021 etter at HPAI ble påvist fra to svaner og en ærfugl i Holmestrand samme dag. Dette viser at faren ennå ikke er over. ANTIBIOTIKARESISTENS I Norge er det generelt lav forekomst av antibiotikaresis- tente bakterier hos dyr sam- menliknet med dyr i andre land. Dette dokumenteres gjennom de årlige rappor- tene fra NORM-VET. Prøver fra slaktekylling og kalkun undersøkes hvert annet år, og data fra 2018 er de siste publiserte dataene (2020-da- taene offentliggjøres i september 2021). Det er noe mer antibiotikaresistens hos kalkun enn hos slaktekylling. Lese mer om dette i dyrehelserapporten. I Figur 2, nederst på siden, presenteres data for E. coli resistente mot cefalosporiner med utvidet spektrum (ESBL). Overvåkingsdata fra NORM-VET i 2014 viste at hele 35,7 prosent av prøvene fra slaktekyllingflokker, og 28,9 prosent av prøver av kyllingkjøtt var positive for ESBL forårsaket av overførbare plasmider. NORM- VET har i årene siden 2014 vist at forekomsten hos slaktekylling har gått drastisk ned, og i 2018 var det kùn 0,4 prosent av flokkene og av kyllingkjøttet som var positive. (Figur 2). DYREVELFERD Dyrevelferden i norsk fjørfeproduksjon er god i global sammenheng. Det er likevel dyrevelferdsmessige utfor- dringer knyttet til kommersiell produksjon av fjørfe- kjøtt og konsumegg. «Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2018 - 2021» er foran- kret i en samlet fjørfenæring, og er et viktig dokument for det systematiske arbeidet med utfordringer knyttet til dyrevelferd i fjørfeproduksjonen. Det jobbes blant annet med kompetansekurs for plukkere og transpor- tører i forbindelse med plukking og transport før slakt og med økt bruk av miljøberikelser og bruk av riktig lyskvalitet og –styrke i produksjonsperioden. Etablering av dyrevelferdsprogram for slaktekylling (2013), kalkun (2017) og verpehøns (2020) har vært viktige resultater av denne strategien. Programmene er forskriftsfestet og inkluderer blant annet krav om helseovervåkingsavtale med veterinær, årlige helseo- vervåkingsbesøk og kompetansekurs for produsenter. AKTUELL FORSKNING Det pågår en rekke prosjekter innen fjørfehelse ved Veterinærinstituttet. Prosjektenes temaer spenner fra hvordan ha bærekraftig slaktekyllingproduksjon uten bruk av koksidiostatika, studier av koksidier hos slakte- kylling og kalkun, karakterisering av sykdomsfremkal- lende E. coli, og til rød hønsemidd. Figur 2. Prosentvis fore- komst av ESBL i prøver fra slakte- kyllingflokker og kyllingkjøtt i perio- den 2011-2018. (Kilde NORM-VET 2018). Det ble ikke tatt prøver av kjøtt i 2011, og ikke av flokker i 2012.