FJØRFE nr. 6 - 2021

27 WEB | NFL.NO * FJØRFE 6 | 21 * TEMA | næringsnytt organismene trives og produserer gass. Deretter må gassen renses før den kan omsettes til strøm/varme eller drivstoff. Man kan omsette gassen i en gasskjel el- ler et kraftvarmeverk (CHP, combined heat and power) for å produsere varme eller varme og strøm. I en CHP kan man oppnå en strømandel på 35 - 40 %. Bioresten lagres som oftest i et lager frem til den spres på jordet, men foredling av biorest kan være aktuelt, avhengig av størrelse og substrater som anlegget anvender. Siden mikroorganismene er ømfintlig for endringer, må bio- gassprosessen overvåkes kontinuerlig. Et gårdsbiogassanlegg består vanligvis av: 1. Blandekum, der substratene blandes og gjøres klar 2. Reaktor, hvor nedbrytingen foregår 3. Et gasslager 4. Et teknisk rom, hvor gassen brukes til å lage strøm og varme eller kun varme og hvor prosessen styres fra 5. Biorestlager I tillegg må man koble på rør og strømlinjer for bruk av strømmen og varmen i fjøs og andre bygninger. Et større anlegg har flere tanker for substrater, større reaktor(er) og rensing av rågassen til drivstoffkvalitet. Større anlegg har ofte også en form for foredling av bioresten. De siste årene har flere aktører hatt et økt fokus på gjødselprodukter tilpasset både gårdbrukere som leverer gjødsel til biogassanlegget og skal ha bio- rest i retur og videresalg til andre. ENERGIMENGDER OG EGENSKAPER Dersom man vurderer biogassanlegg er energiinnhold i tilgjengelige substrater og potensiell gassproduksjon det som bør avklares først. Ulike substrater kan for ek- sempel være husdyrgjødsel, fôrrester, matavfall, myse og fiskeslam. Tabell 1 (på neste side) viser noen estimat for energiproduksjon i husdyrgjødsel. Det er viktig å merke seg at potensialet reelt sett kan avvike fra dette. Som vi ser fra tabellen, har fjørfegjødsel stort energi- potensiale. Likevel har den noen egenskaper som gjør at den ikke er rett frem å blande inn i substratet til biogassanlegget. Fjørfe holdes ofte på flis og hønse- møkk og flis til sammen blir en talle. Flis og gjødsel blir delvis kompostert i husdyrrommet og gjødsla fremstår som oftest uten hele biter av flis. Gjødsla inneholder en høy konsentrasjon av ammoniakk som kan hemme mikrobene og biogassprosessen i anlegget. Akkumule- ring av kalsium er også et problem med fjørfegjødsel. Fortynning med vann er et vanlig tiltak. Det eksisterer ulike tall på anbefalt mengde fjørfeinnblanding, men dette vil være avhengig av substratsammensetning og anlegget, og tilpasning bør skje gradvis. Man bør også vurdere substrater med høyt karboninnhold som tiltak for å balansere prosessen. En tredje utfordring med fjørfegjødsel kan være rester av eggeskall, mineraler, sand og fjør i gjødsla. Dette kan gi sedimentering og/ eller flytelag i reaktoren. Bestanddeler i et gårdsbiogassanlegg Oversikt over bestanddeler i et anlegg og flytskjema for substrat. Rød: Gass, Grønn: Bruk av gass og Brun: Flyt av gjødsel, substrat og biorest.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy