FJØRFE nr. 6 - 2021

24 * FJØRFE 6 | 21 * TEMA | næringsnytt Hva kan være bakgrunnen for at bonden slurver med driften og slutter å se til dyra på forsvarlig vis? – Min erfaring gjennom mange år som HMS-rådgiver er at hvis bonden slurver med eller slutter å stelle dyrene sine er det veldig mye annet som er galt, og har vært det en stund. Ingen blir bønder med intensjon om et dårlig dyrehold, men dessverre kan store belastnin- ger eller sykdom føre til at dette blir resultatet. Her er det viktig at man følger med, og dersom du får en magefølelse om at det er noe galt, så følg den opp! Hva er de vanligste årsakene til at bonden sliter? – Vi har ingen bestemt definisjon på hva en krise er. Det er viktig å huske at det er den som eier krisen som definerer den. En krise for meg behøver ikke være en krise for deg - det kommer an på hva om er i ryggsek- ken fra før av. Så hva som faktisk utløser en krise er altså ganske forskjellig. Men det vi ser er at bonden ofte har hatt en høy belastning i form av stort arbeids- press eller anstrengt økonomi over tid. I tillegg har man egen, familiens eller dyrs sykdom, samlivsbrudd eller generasjonskonflikter. Bonden «rammes» av de samme tingene som alle andre, men belastningen blir ofte større da det er liten eller ingen skille mellom jobb og privatliv. De bor og jobber på samme sted, i tillegg er gården hjemmet til kanskje både to og tre generasjo- ner. Dersom det er konflikter enten mellom generasjo- ner eller i samlivet, så påvirker dette hele gården. Det samme gjør økonomiske utfordringer eller sykdom. Hva er faresignalene en bør se etter? – Her er det ikke noe entydig svar, og mange er «flinke» til å skjule hvordan de har det. Det er viktig å følge med på om noen endrer seg, slutter å ta kontakt, eller lar være å møte opp på ting. Det kan også være de henger etter med drifta, svarer unnvikende eller at man kjen- ner selv det kan være tungt å stå opp og få ting unna. Mange jobber også lange dager, men blir ueffektive og har ulogiske vurderinger av hva som haster, man mister egentlig oversikten og driven i arbeidsdagen. Ofte blir tankene mørkere og ting som oppstår i hverdagen føles som problemer istedenfor småtteri som det vanligvis ville vært. Man kan også lete etter unnskyldninger for å slippe å gjøre ting, eller være sosial. Hvem kan man kontakte? – Dersom du er bekymret for deg selv eller andre i næ- ringen er det viktig å lufte sine bekymringer - noen lar være og tenker at det er sikkert andre som er nærmere som kan ta tak i dette. Har du først tenkt tanken, gjør noe med det! Det er ikke snilt å la være… Det er flere som kan kontaktes avhengig av hva det gjelder. Er du komfortable med situasjonen kan du selv spørre; Hvordan har du det, egentlig? Man må da ha tid til å høre på svaret og akseptere de følelsene som kommer - enten det er hele historien, sinne eller gråt. Dersom du ønsker å diskutere det med noen eller ønsker at andre skal ta tak i det, kan du blant annet kontakte oss i Norsk Landbruksrådgivning HMS. Vi har en enkel form for krisebistand. Dette er et lavter- skeltilbud, uavhengig av medlemskap og er i utgangs- punktet gratis for de som benytter seg av det. Hvilken hjelp kan man forvente å få? – Hvordan vi følger opp en bekymringsmelding er litt avhengig av hva bekymringen gjelder. Vi er tilknyt- tet godkjente bedriftshelsetjenester over hele landet. Her jobber det helsepersonell som er utdannet for å håndtere krevende situasjoner og personer med utfordringer. Enten blir vedkommende kontaktet av en i bedriftshelsetjenesten og/eller en HMS-rådgiver. Videre avklares ønsket og behovet for den bekymrin- gen gjelder. Bedriftshelsetjenesten tilbyr oppfølgings- samtaler og kan være en aktiv døråpner videre inn i helsesystemet. – HMS-rådgiveren kjenner landbruksnæringen godt og kan også være en god støttespiller. Samtidig kan de også kontakte andre instanser og organisasjoner og bygge en «støttegruppe» rundt bonden til situasjonene har normalisert seg. De som har HMS-medlemskap i NLR har regelmessig besøk av HMS-rådgiver på gården hvor også dette er et naturlig tema å snakke om. Det er hele tiden viktig å arbeide forebyggende, ikke bare for fysiske skader og slitasje, men også for å forebygge kriser og psykiske belastninger. Kan man tipse anonymt? – Når vi får en bekymringsmelding og tar kontakt med en bonde forteller vi aldri hvem som har kontaktet oss, men mindre det er avklart på forhånd. Vi får bekym- ringsmeldinger både fra familie, naboer, regnskaps- førere, tilsynsmyndigheter og andre. Felles er at de er bekymret for bonden og ønsker at vedkommende skal få best mulig hjelp - dette formidles også til den bekymrin- gen gjelder. Noen bryr seg om deg, og det er viktig. Hvilke av landbrukets organisasjoner kan bistå? – Vi har tett samarbeid med de andre landbruksorga- nisasjonene. Er det hendelser som ulykker og branner er ofte både det lokale bondelaget og fylkeslaget inne i bildet. Vi har tett samarbeid med rådgiverne iblant annet Nortura og Tine i forhold til produksjonene på gården. I tillegg er Norske Landbrukstjenester en god støttespiller. ER det behov for akutt hjelp på en gård, er de de første vi kontakter. Bondens regnskapsfører er også tett på bonden og en viktig brikke i støtteapparatet. Bonden «rammes» av de samme tingene som alle andre, men belastningen blir ofte større da det er liten eller ingen skille mellom jobb og privatliv. » Det er viktig å følge med på om noen endrer seg, slutter å ta kontakt, eller lar være å møte opp på ting. » Krisebistand Når kriser oppstår eller belastningen blir for stor i livet til en bonde kan det lett bli overveldende. Jobb, familieliv og fritid er så tett knyt- tet sammen at det er vanskelig å få den avstanden man tren- ger for å få bearbei- det det som har skjedd. Da kan det være godt å få hjelp utenfra. Hold mobil- kamera over QR- koden for å lese mer. HER FINNER DU HMS RÅDGIVERE: