FJØRFE nr. 6 - 2021

16 * FJØRFE 6 | 21 * TEMA | lagsarbeid HVA ER BETYDNINGEN FOR EGG- OG FJØRFEKJØTT? BREXIT-AVTALEN 4. juni kunngjorde Regjeringen at frihandelsavtalen med Storbritannia var ferdigforhandlet. Avtalen innebar importkvoter på 158 tonn fjørfekjøtt og «mindre kvoter» av egg. Hva betyr kvotene av egg og fjørfekjøtt i praksis? Tekst: Margrethe Brantsæther & Karianne Fuglerud Ingerø Foto: eteimaging - stock.adobe.com Margrethe Brantsæter Etter ønske fra medlemmer i Innlandet Fjørfelag ar- rangerte NFL et TEAMS-møte 21. juni, med BREXIT-av- talen som tema. Selv på kort varsel stilte både «nyklek- ket» styreleder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, og Landbruksdirektoratet v/Lars Aage Gulbjørnrud opp med foredrag. Nesten 50 NFL-medlemmer deltok, hvorav flere tillitsvalgte fra lokallagene og styret i NFL. ORIENTERING FRA LANDBRUKSDIREKTORATET Lars Aage Gulbjørnrud, seniorrådgiver i Landbruks- direktoratet, viste til hvor viktig Storbritannia er som handelspartner for Norge. Fra august 2020 har Norge arbeidet iherdig for å få redusert de omfattende kra- vene Storbritannia hadde, fra «nær full frihandel» til at kvoter for ost og storfekjøtt endte opp som de viktigste kravene Storbritannia presenterte i januar 2021. Etter omfattende og krevende forhandlinger innebærer den vedtatte handelsavtalen at det ble gitt totalt 26 importkvoter, hvorav 5 har importbehov utover norsk produksjon og 11 har lav utnyttelse med dagens kvoter via EU-systemet. De øvrige 10 kvotene er mer sensitive, deriblant kvotene som er gitt på svin, egg og fjørfe. Kvoten endte på 158 tonn fjørfekjøtt og betyr i praksis hel fersk og hel fryst kylling og kalkun. Kvotene på egg utgjør 48 tonn og er befruktede egg (rugeegg), konsumegg og «andre» fugleegg (fugleegg med skall som er konservert eller kokt). Disse importkvotene, som nå gis til Storbritannia, kommer på toppen av eksisterende kvoter som Norge allerede har gitt bort via EU eller WTO. Gulbjørnrud påpekte at nå som Storbritannia er utenfor EU, vil Storbritannia behandles som et 3. land når det gjelder SPS-regelverk. De vil måtte gjennom mer omfat- tende veterinær grensekontroll enn ved import fra EU og virksomheter må godkjennes før eksport til Norge. ORIENTERING FRA NORGES BONDELAG Bjørn Gimming har, via styreverv i Norges Bondelag, vært engasjert i internasjonale spørsmål i mange år. I likhet med Gulbjørnrud gav Gimming en rekke eksem- pler på hvor viktig Storbritannia er som handelspartner for Norge. Det var derfor mye som stod på spill, for begge land, da avtalen skulle landes. Bondelaget har hele tiden vært tydelige på at «Vi har verken en kilo eller en liter å gi bort». Alt vi produserer i Norge bør vi i størst mulig grad unngå å importere, da det fortren- ger produksjon av norske varer, alt fra ingredienser til dyrefôr til matprodukter. I sitt innlegg forklarte han hvordan Norges Bondelag har jobbet målrettet underveis i BREXIT-forhandlingene blant annet med politisk påvirkning på mange nivå. Bondelaget har forklart konsekvensene for norsk matproduksjon, selvforsyning og beredskap når man gir bort importkvoter på landbruksvarer. Bondelaget sitt krav var at kvoter til Storbritannia burde tas ut fra EU-kvotene, heller enn å komme i tillegg, men dette har ikke blitt etterlevd. Når en importkvote er innvil- get kan den aldri trekkes tilbake, og summen av selv små kvoter innskrenker over tid markedet den norske bonden forsyner. I tillegg vil avtalen kunne få indirekte Karianne Fuglerud Ingerø