FJØRFE nr. 6 - 2021

12 * FJØRFE 6 | 21 * TEMA | lagsarbeid En forbedring av beregning av inntekten til produsenter av kylling, kalkun og and vil være å skille de ulike fjørfe- produksjonene i ulike referansebruk. I dag ligger alt fjørfekjøtt samlet, og at såpass forskjellige produksjoner er slått sammen oppleves som urimelig. En fremtidig mulighet for mer korrekte inntektsbe- regninger for både egg og fjørfekjøtt kunne vært en kombinasjon av referansebruk og modellbruk. Dette vil muliggjøre mer korrekte modeller for de ulike fjørfe- slagene, størrelser og geografi. NFL vil fortsette arbeidet med vurderinger for hva som kan være korrekt påtrykk for referansebruk fjørfekjøtt og referansebruk egg, skal oppleves som korrekt. I styremøtet delte Chr. Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, sine refleksjoner om den norske jord- bruksmodellen, status og inntekt. Modellen har en rekke fordeler, men også noen utfordringer blant annet ved at utvikling i lønn og inntekt kommuniseres i prosent, heller enn i kroner. Han omtalte kort fordeler ved nåværende grunnlagsmateriale og mulige fallgruver dersom man endrer tallgrunnlaget til å innebære kapitalavkastning. Landbruket har hatt for dårlige kapitalvirkemidler over lang tid. Jo større egenkapital bonden må binde, jo vik- tigere blir det å skille mellom vederlag til egenkapital og vederlag til arbeid. Han påpekte at landbrukspolitikken er laget for familiejordbruk og generasjonsskifter, ikke for å kunne kjøpe gårder på det åpne markedet. Nordmenn bruker stadig mindre av inntekten sin på mat, samtidig som landbrukets andel over Statsbudsjettet reduseres. Landbruket har lenge vært for tilbakeholden med å kreve kapital. Dersom landbruket hadde fått en tilsvarende sum som staten brukte på Nasjonalmuseet, 7 milliarder, hadde det avlastet bøndenes kapitalbehov. Dette er prisen for å bedre kapitalsituasjonen i norsk landbruk, men en utfordrende oppgave er å øke land- bruksinntektene og samtidig sørge for markedsbalanse. Smedshaug gav videre synspunkt på utviklingen i verdens råvaremarked. De globale matvareprisene har steget de tolv siste månedene, kornprisene er 37 % høy- ere enn i fjor på samme tid, soya (+50 %), mais (+100 %) og hvete (+ 50 %). Alt tyder på at vi er på vei inn i en ny råvareboom og at bøndene bør forberede seg på økte priser fremover. Ikke bare kraftfôrpriser, men også på varer som inneholde stål. Han kommenterte videre at det ikke bør overraske dersom verdensøkonomien utvikler seg i retning av situasjonen på 70-80-tallet med svært høy rente, dramatisk økning i råvarepriser og internasjonal uro, og at dette kan vedvare over flere år. BEHOV FOR KORREKTE TAKSERINGSREGLER På styremøtet ble det orientert om progresjonen i NFL sitt arbeid med takseringsreglene. Dagens takserings- regler forårsaker unødvendig store svingninger i inntek- ter og utgifter og gjenspeiler ikke de reelle kostnadene til rugeegg- og konsumeggprodusenter ved beregning av lagerverdi ved årsskiftet. Dagens takseringsregelverk har en rekke uheldige konsekvenser som går ut over produsentenes økonomi. NFL samarbeider med Norges Bondelag, og har bl.a. vært i møte med Skattedirektoratet og har i vår fått ferdigstilt et oppfølgingsbrev som ble sendt til Finansdepartementet i slutten av juni. OPPFØLGING AV KRAFTFÔRPRISER Kraftfôrkostnaden utgjør ca. 70 % av totale kostnader for bønder i verdikjeden for egg og fjørfekjøtt. Også denne våren har det kommet varsler fra fôrindustrien om at råvareprisene på verdensmarkedet øker betydelig, noe som vil kunne få store konsekvenser for fjørfebøndene. På styremøtet ble det bestemt at NFL skal følge nøye med på endringer i kraftfôrprisen og styret har som mål å utarbeide kalkyler som viser hvilke konkrete utslag større eller mindre endringer kraftfôrprisen har for fjørfe bondens bunnlinje. BÆREKRAFTIG EGG- OG FJØRFEKJØTTPRODUKSJON Fjørfeproduksjon kommer godt ut i klimaregnskap, men i landbrukets klimaplan er det også enkelte forbedrings- punkter som angår bønder i verdikjedene for egg og fjørfekjøtt. NFL har lenge vært en pådriver for å gjen- oppta bruken av kjøttbeinmel for å redusere behovet for import av soya. Dette arbeidet skal videreføres og følges opp også i inneværende styreperiode. Et meget viktig tiltak for at fjørfebønder skal prioritere å få lagt om fra fossile til fornybare energikilder på gården, er å få på plass bedre støtteordninger. Styret vil ha denne saken høyt på NFLs prioriteringsliste fremover. OPPFØLGING AV TILLITSVALGTE I LOKALLAG De tillitsvalgte i lokallagsstyrer og valgkomiteen er nøkkelpersoner mtp. at NFL ønsker dialog og innspill på hva som rører seg blant medlemmer i hele landet. I 2020 gjennomførte NFL TEAMS-møter for de tillits- valgte i juli og november, i tillegg til at mange deltok under NFLs mini-høring og årsmøte i mars 2021. Styret har gitt administrasjonen klarsignal om å planlegge fysisk lokallagsledersamling til høsten, og ønsker også å videreføre noen digitale TEAMS-møter per år. Målet er at økt engasjement blant lokallagsstyrene kan medføre økt aktivitet i lokallagene, noe som vil komme alle våre medlemmer til gode. I koronaperioden har de aller færreste lokallagene hatt aktivitet. Det blir viktig å få gjennomført årsmøter og få fokus på lokallagsstyrenes mandat over sommeren. STYRKING AV DIALOG MED ALLE PRODUSENTLAG Det varierer hvor ofte produsenter fra de ulike produ- sentlagene kontakter Norsk Fjørfelag. Gjennom vår deltakelse i «Dialogforum kylling» møter NFL lederne av produsentlagene for kyllingprodusentene minst to ganger i året, mens for eggprodusentene er dialogen mer sporadisk. Styret ønsker å videreføre arbeidet med «påkobling» opp mot alle produsentlagene, slik at vi