FJØRFE nr. 5 - 2021

16 * FJØRFE 5 | 21 * TEMA | lagsarbeid – I begge hus er det gulvvarme. I det eldste kyllinghu- set er det i tillegg spiraflex-rør langs vegg, mens i det nye huset er montert konvektorer og varmegjenvinner. Oppvarmingen skjer med naturgass som blir levert via sjøledning under havet ut hit til Rennesøy. Det settes stadig mer søkelys på grønnere kilder til oppvarming. Det skjer mye forskning og utprøving med produksjon av biogass bla. med husdyrgjødsel som råstoff her i Roga- land. Nord-Jæren er den regionen i Norge som har klart størst potensiale for produksjon av biogass fra gjødsel. Forhåpentligvis får vi en «grønnere» oppvarming med biogass, litt frem i tid, levert via det allerede eksiste- rende ledningsnettet vi får naturgass via i dag. – Økonomien i slaktekyllingproduksjon er alltid et aktuelt tema. Jeg har alltid fokus på å optimalisere styring i begge slaktekyllinghusa med tanke på å spare energi, samtidig som det må gi de beste forhold og korrekt varme for kyllingen. Det er ved å jakte på de små marginene en kan få et akseptabelt resultat på bunnlinja. Her er tilstedeværelse og bondens innsats helt avgjørende for å oppnå gode resultater. JERSEYKYR Eirik har nylig gått over til Jerseykyr i melkeproduksjo- nen. Nå i 2021 har han bygget en åtte og en halv meter høy tårnsilo. – Det er spennende å bytte kurase fra NRF og Hollstein til en så liten ku som Jerseykua. Motivasjonen for byt- tet var at jeg følte jeg hadde oppnådd topp nivå på den rasen jeg hadde. Jeg liker utfordringer og å få til noe nytt. Med Jerseykua, som produsere svært høyt nivå av fett og protein i melka, mener jeg at jeg skal få en enda bedre økonomi. – Vi har i år foretatt en større investering i en åtte og en halv meter høy tårnsilo. Investeringen er på 230.000- 240.000 kr hvorav vi har fått 100.000 kr. i støtte fra Innovasjon Norge. Siloen er i stor grad oppført på egenhånd, sammen med sønnen min, og med innleid konsulenthjelp og med forskalingsformer som ikke var så lett å oppdrive i den dimensjonen vi hadde brukt for. – Siloen blir utstyrt med maskinelt uttak av silofôr, fyll- tømmer, noe som gjør fôring av dyra mindre arbeids- krevende. – Ved investering i den siste siloen så gjør det at vi har alt fôret tilgjengelig på gården. Vi slipper å kjøre og hente silo i en annen tårnsilo som vi har på en annen gård. Det er flere bønder som har vist interesse for tilsvarende silo-løsning. ØKOLOGISK TOMATPRODUKSJON I 2007 startet de også Voll Økologisk gartneri, med tre veksthus på til sammen 2,5 daa med økologisk tomater. – Tidligere har det vært produsert konvensjonell tomat Oppvarming Begge hus har gulv- varme. I det nye hu- set er det også opp- varming via konvek- torer og det er mon- tert varmegjenvinner. I det gamle huset er spiraflex-rør langs vegg. Nå brukes na- turgass til oppvar- ming, men håpet er at det på sikt blir levert biogass, pro- dusert på husdyr- gjødsel, for en ”grøn- nere” oppvarming. “Alt inn - alt ut”: Selv om det er to separate bygninger praktiseres «alt inn - alt ut» -prinsippet. Begge hus klargjøres for nytt innsett og slaktes ut samtidig. Det er kun én alder på slaktekyllingene på gården. – Kyllinghuset på 1 000 m² ble bygget i 2007 og et nytt hus på 1 600 m² ble oppført i 2016. Her på Jæren bygges det mye hus i betongelement, noe som gir tilnærmet vedlikeholdsfrie bygg. Vi valgte selv et slikt hus fra Østhus Bygg på Finnøy. Samlet i begge hus produserer vi nå maksimal årlig kapasitet. Selv om det er to separate bygninger praktiserer vi «alt inn - alt ut» -prinsippet som er viktig når det gjelder sykdoms- forebygging. Begge hus klargjøres samtidig for nytt innsett og slaktes ut på samme tidspunkt.