FJØRFE nr. 5 - 2020

* FJØRFE 5 | 20 * 33 WEB | NFL.NO TEMA | for og foring ERNÆRING Fra kyllingen er i egget til den spiser kraftfôr endres næringsgrunnlaget kraftig. Kyllingen går fra en fettba- sert næringskilde (plomma) til karbohydrat- og protein- basert kraftfôr. Tarmkanalen skal utvikles og mikrober skal etableres. Det er viktig med god tilgang på startfôr for at kyllingene skal bruke fôr til å vokse på, og plom- mesekken kan brukes til det den er ment til; å styrke immunforsvaret de første dagene. Det er viktig med god appetitt og den blir påvirket av klima (temperatur og luftfuktighet) og kyllingkvalitet. Makromineraler er viktige for vekst, utvikling av skje- lett, immunforsvar, fôrforbruk og strøkvalitet. Kalsium, fosfor, natrium, kalium og klor regnes som makromi- neraler. For høye nivåer av for eksempel natrium eller klor vil gi høyt vannforbruk og dårligere strøkvalitet. Forholdet mellom kalsium og fosfor er av betydning. For mye kalsium hemmer opptak av fosfor, mens for lite kalsium gir dårlig mineralisering av bein. Aviagen anbefaler 2:1-forhold mellom kalsium og tilgjengelig fosfor. På deklarasjonslapper på kraftfôr oppgis totalt innhold av kalsium og totalt innhold av fosfor. Fytase tilsettes kraftfôr for å øke tilgjengeligheten av fosfor fra råvarene. Det bidrar til et lavere forbruk av tilsatt fosfor, som er en begrenset ressurs og et lavere behov for tilsatt kalsium. En ubalanse av kalsium og fosfor kan føre til beinlidel- ser som rakitt, også kjent som gummibein. Rakitt må diagnostiseres av veterinær og ved rask behandling blir kyllingene helt friske igjen. Behandling innebærer bytte av kraftfôr. Mikromineraler og vitaminer er nødvendige for metabolske funksjoner. Mikromineraler og vitaminer kommer fra råvarene og det som mangler suppleres. Mengde bestemmes ut ifra lovgivning og anbefalinger fra bl.a. avlsfirmaer som Aviagen. D-vitamin er viktig for utvikling av skjelettet og mangel vil påvirke beinmi- neraliseringen. STRUKTUR Fôropptak påvirkes også av strukturen på kraftfôret. Best fôropptak oppnås på pellets, minipellets eller gry- net fôr. Generelt er anbefalingen på ytre struktur maks 10 % av partiklene under 1 mm, og min 70 % over 3 mm. GOD HELSE OG KVALITET I NORGE Generelt er det god helse og god kvalitet på slakte- kylling i Norge. Mye av dette skyldes et godt og tett samarbeid mellom de ulike aktørene i næringskjeden, hvor alle har målsetning om at lagarbeidet skal komme kyllingen og den norske fjørfebonden til gode. Et ufullstendig bilde av kompleksiteten knyttet til beinhelse.