FJØRFE nr. 3 - 2022

18 * FJØRFE 3 | 22 * PRODUSENTØKONOMI FJØRFEBONDENS ANDEL På FJØRFEDAGENE holdt Per Runar Lia et innlegg hvor han påpekte at bondens råvarer åpenbart er verdt mer enn hva som blir betalt i dag. Lia sitt innlegg ble holdt som en introduksjon til paneldebatten «Hvordan sikre fjørfebøndenes inntekter fremover», og gjengis i sin helhet her. Jeg er oppaler og leder av produsentforeningen Norske Oppal og Rugeeggprodusenter (NOR). Vi rekrutterer den daggamle kyllingen til slaktekyllingproduksjonen. For å ha et konkret eksempel på fjørfebondens inntekt så vil jeg gå gjennom verdiskapninga på ett år fra vår gård, og helt ut til forbruker. Eksempelet er på kyllingkjøtt, men det er like forhold for både kalkun og egg. Jeg har kun fått tildelt fem minutters taletid, så det er mange forhold jeg ikke har mulighet til å argumentere rundt. På vår gård er vi oppalere av kjøttrase. Vi leverer hvert år fra oss 30 000 unghøner i tillegg til ca. 10% haner. Dyra fra gården blir årlig til 4 rugeeggbesetninger på 7 500 høner. Egg fra hver rugeegghøne klekkes ut til 150 slaktekyllinger. Dyra vi aler opp på vår gård produserer nok egg til å klekke 4,5 millioner kyllinger per år. Det tilsvarer antallet kyllinger som trengs på 16 gårder som har full konsesjon på 280.000 kyllinger. Jeg beregner at en slaktekylling har 1,4 kg kjøtt og de 30 000 hønene fra gården vår vil da etter hvert gi ca. 6,3 millioner kg kyllingkjøtt. Mitt eksempel tar utgangspunkt i at bonden får 24 kr per kg kjøtt som betaling. Da blir det ca 150 mill. kr på deling til alle bøndene og rugeriet. Vi som er tidlig i verdikjeden får betalt via pris for den daggamle kyllin- gen. Beløpet som verdikjeden får «på deling» er ikke nok til at fjørfebonden klarer å betjene alle kostnader, avdrag og renter, utvikle gårdene, og samtidig ha et overskudd til en gjennomsnittlig levestandard i Norge. Hva tilsvarer verdien på 6,3 millioner kg kjøtt for forbruker? I mitt eksempel holdes moms og matmoms utenom. Priser i en normal matbutikk på nett nå i januar lå fra 60 kr/kg for grillpølser, til nesten 280 kr/kg for påleggsfilet. Jeg så på pris for 16 ulike kyllingprodukter. De fleste pro- duktene ligger noe under gjennomsnittet av billigste og dy- reste. Noen produkter har mye foredling, inneholder andre råvarer, noen produkter er ikke rent kjøtt, men inneholder for eksempel noe bein, jeg prøver å hensynta det. Ja, mitt eksempel er forenkla, men blir allikevel ikke helt feil. Jeg bruker derfor et snitt på 120 kr per kg videre i eksempe- let. Kyllingfilet ligger på 146 kr/kg, lårfilet på 109 kr/kg. Kjøttdeig 91 kr/kg. Verdien på kjøttet i butikk er dermed i snitt opp 5-6 ganger det bøndene i mitt regnestykke får til sin omsetning. Hvorfor er det sånn? Det aller, aller meste av verdiøkninga på produktet skjer altså etter at bøndene er ferdige med sin jobb. Kan det stemme? 6,3 millioner kg kylling til en snittpris på 120 kr per kg blir til ca. 760 mill kr. Bøndene (og rugeriene) skal altså få kun ca 20 % av vareverdien forbruker betaler, til å dekke sin omsetning. For dette skal vi bøndene holde fjøs og inventar, kraft- fôr, energi, strøm, forsikring, vedlikehold, maskiner, brannvarsling, dyrevelferdstiltak og strø pluss mange andre kostnadsposter. I tillegg skal vi ta ut lønn og betale renter og avdrag på investeringene våre. Avkast- ning til egenkapital er ikke mulig. TEMA | fjørfedagene