FJØRFE nr. 3 - 2021

34 * FJØRFE 3 | 21 * TEMA | fôr og fôring Råvareprisen på verdensmarkedet har økt betyde- lig seneste år og er også nå på et høyt nivå. Hva kan gjøres for forutsigbarhet for fjørfebondens økonomi i så måte? – Vi ser hele tiden på justeringer og annen sammen- setning av fôrreseptene om vi kan «styre unna» de mest kostbare råvarene. Det som gir mest forutsig- barhet er selvsagt en høy norsk andel. Utviklingen i verdensmarkedet påvirkes av forhold langt utenfor vår kontroll. Som fôrleverandør har vi fokus på helse og velferd til dyra som skal spise fôret, og produksjonsø- konomien til bonden. Det styrer våre råvarevalg og fôrsammensetningen. – Det er alltid slik at mest mulig norsk korn i kraftfôret gir mest forutsigbar pris. Korn av god kvalitet gir best proteininnhold og reduserer behovet for import. Det er vanskelig å «bestille» de råvarene vi trenger til fjørfefôr fra den norske bonden. Det er været som til syvende og sist har det avgjørende ordet om hvordan sesongen blir. Men jeg tror likevel at det er rom for noe forbedring i hvordan husdyrnæringa formidler sine behov til korn- produsentene. Dette må vi jobbe mer med fremover. Protein fra skogen, insekter, tang og tare og biproduk- ter fra slakteriene kan på sikt være aktuelle løsninger for å få opp norskandelen i fôret. Er det noen av disse proteinkildene som nærmer seg kommersiell bruk? – Vi er ikke der riktig ennå, selv om det legges ned betydelig forskning og utvikling på dette området. Foreløpig er kostnadene for høye og volumene for små. Det må virkelig vilje til for å få dette til. Det må et større politisk påtrykk og ønske bak å få til større norskandel i fôret for å opprettholde grensevern osv. Men jeg ser ikke for meg at vi har råvarer nok hverken nå eller på sikt for å få til helnorsk, selv med betydelig innsats for slike proteinkilder. Biprodukter fra slakteriene nevnes ofte som mulig proteinkilde. Vil kjøttbeinmel være en mulighet for å få opp norskandelen? Hva må gjøres/skje for å få til en løsning for bruk av kjøttbeinmel med tanke på forbudet i EU? – Diskusjonen om forbud mot bruk av kjøttbeinmjøl oppsto i kjølvannet av utbruddene av ku-galskap (BSE) på 1980-1990 tallet. I 1995 oppdaget man en menneske- lig variant av kugalskap, Creutzfeldt-Jakob sykdom, der smitten stammer fra storfe med kugalskap. Dette funnet medførte at det ble innført en rekke ulike reguleringer for å hindre smitte fra storfe til mennesker. Deriblant kom EU forordninger som forbyr bruken av kjøttbeinmel i fôr på plass. Regler og definisjoner i Norge på dette området er i stor grad gitt i forskrifter som igjen er basert på EU-forordninger. Forordninger er bindende rettsakter i EU idet de vedtas, men må tas inn i nasjonale regelverk i EØS-området, inkludert Norge. – I de 20 årene som har gått siden dette regelverket kom på plass så har det blitt gjort noen tillempinger i regelverket. Det er f.eks. åpnet for bruk av kjøttbein- mjøl til fiskefôr (fra 2013) og det er et ønske fra flere i hudsyrindustrien om å få på plass et regelverk som åpner for trygg bruk av kjøttbeinmjøl til svin og fjørfe. I EU, som i Norge, så er det et ønske om å bli mer selvforsynt på proteinråvarer og mindre avhengig av import. Men dette tar tid. – Det ville være en meget god utnyttelse av en gode råvarer, dersom dette ble tillatt. Så det håper vi at det skal bli åpning for igjen. Vi har mange års erfaring med bruk av kjøttbeinmel og det er en meget god råvare. Vi i Felleskjøpet Agri bruker i dag ca 7% soya på landdyr i Norge. Uten å ha regnet nøyaktig på det så vil jeg tro at vi med bruk av kjøttbeinmel kunne redusert soyabru- ken til ned mot 5%. I et sirkulærøkonomisk perspektiv vil dette også være meget bra utnyttelse av ressurser som i stor grad havner i gjødsel eller kjæledyrfôr, men igjen vil det ikke gi rom for å kutte soya helt, eller å gi rom for å få helnorsk fôr. Det utgjør kun en reduksjon i import på 2-3%. – Dersom det eventuelt blir tillatt å ta i bruk kjøttbein- mel som råvare igjen så vil regelverket sannsynligvis bli strengt og kreve store tilpasninger i alle ledd i indus- trien for å få dette til på en tilfredsstillende måte. Det er med andre ord ingen «quick-fix» og jeg er redd for at kostnadene kan gjøre at det ikke er gjennomførbart. Hvilke siste refleksjoner har du på hjertet om ”helnorsk” og ”soyafritt”? – Det er viktig å fortsette arbeidet med mest mulig norskprodusert, forsking på norske proteinråvarer og samtidig sikre bruk av grasareal og beholde kornareal og unngå mer nedbygging av matjord. Men vi må ta en realitetssjekk. Mange snakker om helnorsk som oppnå- elig i nær fremtid og at mer av økologisk kraftfôr også må bli norsk. Realiteten er at vi kanskje på kort sikt kan få til 5-10% av en samlet husdyrproduksjon over på helnorske konsepter. – Jeg synes det er helt greit å reflektere litt omkring om målet «100 % norsk» er et bærekraftig mål for norsk landbruk, eller om vi risikerer at det går i veien for an- nen innovasjon og utvikling som vil bidra til livskraftig norsk landbruk inn i fremtiden. – Også må vi få med at dyrevelferd og god helse er vik- tig for en bærekraftig husdyrproduksjon. Stressa eller syke dyr utnytter f.eks. kraftfôret dårligere, vokser og produserer mindre, noe som krever mer råvare for hver kg egg eller kjøtt som skal produseres. God dyrevelferd og at dyra får det de trenger er viktigst. – Så må bonden selv være en stolt ambassadør for sin produksjon. Det er ingen grunn til å stå med lua i hånda og unnskylde seg. Norsk landbruk utnytter norske ressurser og leverer trygge produkter fra dyr med god velferd. Det må vi være stolte av.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy