FJØRFE nr. 3 - 2021

WEB | NFL.NO 33 * FJØRFE 3 | 21 * TEMA | fôr og fôring sende faktor for hvor mye norskprodusert vi kan klare å få til. Helnorsk kraftfôr er en nisjeproduksjon. Vi har rett og slett ikke nok produktivt areal til å lage alt helnorsk. Jeg opplever at det er altfor lite kunnskap om mulighetsrommet som faktisk finnes, hva gjelder norskandel i fôr. Det gjøres en bred innsats i landbruket for å øke norskandelen i fôret til alle norske husdyr. Det er velkjente klimatiske og geografiske begrensninger for hva som er mulig å få til med tradisjonelt landbruk. – I tillegg varsles det nedbygging av matjord hvert år. Vår samla dyrkbare jord er lavere nå enn for noen år tilbake. Men vi har faktisk større produksjon på de areal vi har, altså produserer vi mer råvarer på mindre areal. Her har vi noe å hente på mer råvarer ved gode skrifteplaner etc. Men det kan allikevel aldri monne nok til at vi kan komme til at alt blir norsk. Er det ikke realistisk å se for seg en fremtid med hel- norsk kraftfôr og/eller helt uten importerte råvarer? – Jeg skal være forsiktig med å være helt kategorisk, men gitt våre naturgitte forutsetninger og dagens husdyrproduksjon så synes jeg det er vanskelig å se at det er mulig, eller ønskelig. Det finnes ikke nok norske råvarer gitt dagens etterspørsel etter norske husdyr- produkter. Så om det ikke er soya vi importerer så må det bli andre råvarer: proteiner, mineraler og vitaminer. Men det skjer mye innen både våre matvaner og fors- kning på matproduksjon. Så mye kan skje. –Vi bør slutte å skamme oss over at vi trenger å importe- re noen råvarer for å ha husdyrproduksjon i Norge. «Alle» drikker kaffe, et produkt som i sin helhet er importert. Det samme gjelder appelsiner og avocado og mange andre produkter vi ikke selv produserer. Hvorfor skal fjørfe som spiser kraftfôr og nyttiggjør mye norske kornressurser, som ikke kan brukes til menneskemat, skamme seg fordi de er avhengig av noe import? Ved å importere noen nødvendige råvarer så kan vi produsere salmonellafrie egg og fjørfekjøtt til det norske markedet, produsert med dyrevelferd helt i toppsjiktet og i verdensklasse. Vi kan og bør være langt mer stolte av det vi gjør. – Jeg opplever heller ikke forbrukerne som bevisste nok på kvaliteten på den norske maten de blir tilbudt med tanke på produksjonsformen som ligger bak og de ressursene og råvarene produksjonen er basert på. Vi i landbruket er kanskje ikke gode nok ambassadører og tar ikke helt innover oss hvor gode våre produksjoner er. Vi burde ikke la oss definere av importnivåene i fô- ret. Det er bare en liten del av fôret og en enda mindre del av det norsk husdyrproduksjon faktisk står for. Norge har i mange år «tatt ansvar» med tanke på soyaimporten. Kan du si litt om det? –Det har vært et bransjekrav i Norge om bærekraftser- tifisert og GMO-fri soya fra Brasil og Canada. Det betyr at ingen fôrleverandører tar soya fra områder som har hugget regnskog etter 2008. Sammen med Sverige har vi vært tilnærmet de eneste land som har stilt slike krav, men nå kommer også Danmark etter. – Våre bærekraftskrav medfører at vi betaler mer for soyaen vi bruker. Når flere land kommer etter og stiller like strenge krav om bærekraftsertifisering som oss vil den økte etterspørselen gjøre at prisene økes yt- terligere. Dette gjør at andre proteinkilder kan bli mer aktuelle, slik som raps fra Europa ol. Vi er avhengig av å importere slike råvarer også i fremtiden. Når man vet at soya kan høstes to ganger per år og har et proteininnhold på nesten 50%, mens alternative proteinkilder ligger på 25-35% proteininnhold, hvordan kan man snakke om å erstatte soya i sin helhet på sikt? – Man kan ikke bytte ut soya i alle dyre-produksjoner uten at det vil påvirke produksjonen vår. Vi har per i dag ikke tilgang på andre proteinkilder som fungerer like godt som soya. Dersom all soya skulle erstattes så vil det ha effekter ikke bare på prisen på fôret, men også på kvaliteten. – Vi må ikke glemme at det er gode grunner til at vi foretrekker soya. Dette siden det alltid er av stabil kvalitet, det er godt fordøyelig for dyra og det har en god tetthet - altså mye protein i lite råvare. Denne stabiliteten vi har per i dag, med bruk av soya, blir mer utfordret når vi skal forsøke oss på mer norsk råvare. – Ved å importere noen nødvendige råvarer så kan vi produsere salmonel- lafrie egg og fjørfekjøtt til det norske markedet, produsert med dyrevelferd helt i toppsjiktet og i verdensklasse. Vi kan og bør være langt mer stolte av det vi gjør. Trude Ulven, Markedssjef for kraftfôr og tilskuddsfôr i Felleskjøpet Bransjekrav i Norge Ingen fôrleverandø- rer i Norge tar soya fra områder som har hugget regnskog etter 2008:

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy