FJØRFE nr. 3 - 2021

32 * FJØRFE 3 | 21 * TEMA | fôr og fôring Hvor mye av kraftfôret til fjørfe er norsk per i dag? –Dette varierer mye fra kornår til kornår. I «kraftfôr- skolen» som vi nylig har lansert så bruker vi ikke tall fra våre egne kraftfôrblandinger, men støtter oss på of- fentlige tall fra Animalia sin årlige rapport Kjøttets Til- stand. Der viser de til at kylling har 40% norske råvarer i fôret og 20% soya, mens verpehøner har 54% norske råvarer i og 12% soya. Men i de beste korn-sesongene kan vi bla. i standardfôret til kylling komme opp i 50- 70% norske råvarer, så det kan være store variasjoner fra år til år på norskandel i de ulike fjørfefôr. Hvorfor har fjørfe så lav norskandel? – Vi har fokus på å utnytte alle de norske ressursene vi har tilgjengelig best mulig og mest mulig lønnsomt for all norsk husdyrproduksjon sett under ett. Tilgangen varierer fra kornsesong til kornsesong. Fjørfe utnytter hvete bedre enn f.eks. bygg, derfor prioriteres hvete til fjørfe og mer bygg brukes til f.eks. grisen. Høna får lite bygg fordi de ikke fordøyer det så godt. Råvareanalyser viser oss hvilket behov vi har for å importere, for at alle dyreslag skal få optimalt fôr. En del importerte råvarer er det fjørfe som utnytter mest effektivt. Det kan derfor kanskje oppleves som at det «går ut over» fjørfe. – Jeg mener man må slutte å sette de ulike dyreslag opp mot hverandre. Man må se hele husdyrnæringen samlet sett. Dersom ett dyreslag ikke får så mye norske ressurser, så er det fordi et annet dyreslag utnytter denne ressursen langt bedre. «Potten» av norske råva- rer vi har tilgjengelig blir ikke større selv om alle ønsker at «deres» dyreslag skal bli mer norsk. Dere har utviklet et kraftfôr som består av 90% norske råvarer til slaktekylling, hvor soya er byttet ut med nor- ske erter og åkerbønne. Hvor krevende var det? – Vi har jo klart det, så det er mulig. Fôret er også basert på erter og åkerbønner fra en god vekstsesong, noe som la grunnlaget for tilstrekkelig og god råvare inn i kraftfôret. Det har vært av avgjørende betydning for at dette fôret går godt. Vi vet av erfaring at vekstse- songene spesielt for proteinvekster varierer betydelig fra år til år og derfor gir store variasjoner i de norske råvarene. Råvaren er veldig sårbar om det er frost el- ler en forsinket vår, noe som gir redusert kvalitet. Så stabiliteten og forutsigbarheten på råvarene er enda mer usikker når alle råvarene i fôrblandingen skal være basert på norsk produksjon. Hvor stort kan dette «helnorsk» fôret bli fremover? –Til dagens kyllingproduksjon så kan nok ikke ”helnorsk” bli mer enn en nisjeproduksjon. Per nå er den på ca. 3.000 tonn av ca 200 000 tonn fjørfefôr som Felleskjøpet Agri leverer. Den begrensende faktoren er først og fremst tilgangen på norske råvarer. Det er ikke realistisk å tenke at vi skal klare å få mer enn 4-5 % av produksjonen av slaktekylling over på en slik helnorsk resept på sikt. Vi bruker allerede i dag opp alt korn/karbohydrater som blir dyrket. – Vi må huske på at dyrking av norske proteinkilder, som erter og åkerbønder, skjer på areal som det ellers ville blitt dyrket korn. Det er ikke slik at dette kommer som ett tillegg, det blir isteden for en annen råvare. I Norge har vi kun 3% dyrkbar jord og det er en begren- NORSKANDEL I KRAFTFÔR HVA ER OPPNÅELIG I FREMTIDEN? Det er mye oppmerksomhet rundt økt norskandel i kraftfôr. Det arbeides med fôr med helnorske ressurser, resepter med mindre bruk av soya og mer norske protein- råvarer. Hva er mulighetsrommet og oppnåelig å få til? Vi tok en prat med Trude Ulven, markedssjef for kraftfôr og tilskuddsfôr i Felleskjøpet, om saken. Tekst & foto: Karianne Fuglerud Ingerø Karianne Fuglerud Ingerø Kraftfôrskolen Kraftfôrets vei fra den norske kornåkeren til middagsbordet via fjøset: