FJØRFE nr. 3 - 2021

26 * FJØRFE 3 | 21 * TEMA | næringsnytt – For å nå Parisavtalen og FNs mål om å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader, er det viktig at vi reduserer utslipp av klimagasser, også fra maten vi spiser, sier Rebekka Helén Aamaas, agroøkolog og bærekraftsrådgiver i MatPrat. Men bærekraft er veldig mye mer enn klimagassutslipp, og det må forbruker og produsenter være klar over, mener hun. Hva forteller en klimamerking? –Klimamerking gir en indikasjon på hvor mye klimagas- ser, omregnet til CO2-ekvivalenter, som er sluppet ut for å produsere en matvare. Merkingene er basert på utslipp- stall beregnet gjennom livsløpsanalyser (LCA) av matva- rene, som tar for seg alle utslipp knyttet til produksjon av råvaren, innsatsen for å produsere varen (som energi, gjødsel, vann), og transport, foredling og emballasje. Hjelper klimamerking forbrukere til å spise bærekraftig? – MatPrat er positive til alle tiltak som gjør det enklere å ta gode matvalg, men klimamerking gir kun en pekepinn på hvilke matvarer som har et lavt klimagass- utslipp. Merket er ikke nok til å gi et fullstendig bilde av hva som er bærekraftig - for bærekraft er veldig mye mer enn klimagassutslipp. Mange vet nok ikke at en klimavennlig matvare ikke nødvendigvis er det samme som en bærekraftig matvare. Kan du gi eksempler på det? – Kjøtt er eksempel på en kategori som kommer dårlig ut i klimamerkingen, til tross for at norsk kjøttproduk- sjon bidrar positivt på andre måter i et bærekraftsper- spektiv. Norsk husdyrproduksjon bidrar til at vi kan produsere mat i hele landet, også i områder som ikke er egnet til annen matproduksjon. Husdyra omdan- ner ressurser vi mennesker ikke kan spise, som gress og korn av lav kvalitet, til mat som kjøtt, egg og melk, og sikrer oss en selvforsyningsgrad på nærmere 50 prosent, til tross for lite jordbruksareal. Dette, og flere andre positive effekter som husdyrproduksjon har på naturen, kommer ikke frem i en klimamerking. Kan klimamerking slå feil ut andre veien også? – Ja, avokado har et relativt lavt klimagassutslipp sam- menliknet med animalske varer, men er lite bærekraftig når den vannkrevende produksjonen foregår i områ- der med vannmangel. Soya kommer også greit ut i et klimaperspektiv, men her regnes ikke utslipp knyttet til avskoging med. I en helhetlig merkeordning der påvirk- ning på biologisk mangfold og sosiale forhold hadde vært inkludert, ville bildet kanskje vært et helt annet. Hva ville gitt et mer helhetlig bilde på om en matvare er bærekraftig? – Alt det som påvirker miljøfotavtrykket må med, ikke bare utslipp. Det store bildet handler også om at maten produseres på en ansvarlig måte som tar hensyn til det biologiske mangfoldet, at dyrevelferden er god, og at lokale ressurser er tatt i full bruk. Ser vi på FNs bærekraftsmål er det å stoppe klimaendringene kun ett av totalt 17 mål. Det viser at bærekraft handler om mye mer enn klimaendringer og klimagassutslipp. Hvorfor tar ikke klimamerking av mat for seg hele bærekraftperspektivet? – Klimagassutslipp er forholdsvis lett å kvantifisere, og det finnes tall tilgjengelig for de fleste matvarer, men dyrevelferd, ressursutnyttelse, matsikkerhet og arbeidsplasser er mye vanskeligere å sette tall på. Dermed er det også utfordrende å få disse faktorene inn i en merkeordning. Men det er det som må til hvis forbrukeren skal kunne ta gode og bærekraftige mat- valg, avslutter Aamaas. MATPRAT KLIMAMERKINGAVMAT Stadig flere matvarer er klimamerket, og det er ulike merkeordninger i bruk. Hvordan får en matvare et slikt stempel? Og gir den forbruker et godt nok grunn- lag til å velge bærekraftig i butikken? – Nei, mener MatPrats bærekraftsrådgiver. Tekst: Cathrine Ude Foto: MatPrat/Anders Hoft Cathrine Ude – Bærekraft er veldig mye mer enn klimagassutslipp, og det må forbru- ker og produsenter være klar over. Rebekka Helén Aamaas Agroøkolog ved MatPrat