FJØRFE nr. 2 - 2022

23 WEB | NFL.NO * FJØRFE 2 | 22 * TEMA | dyr og forskning SLAKTEKYLLING OG KALKUN KOKSIDIOSEOGNEKROTISERENDE ENTERITT Koksidiose og nekrotiserende enteritt er tarmsykdommer sommedfører betydelige økonomiske tap og svekket dyrevelferd hos slaktekylling og kalkun. Via forsknings- prosjektet TEiCON forsøker Veterinærinstituttet å få mer kunnskap om koksidiose under norske forhold og driftsformer. Målet er å skape et bedre et grunnlag for å kunne forebygge denne sykdommen i fremtiden. Tekst: Silje Granstad, fagansvarlig for fjørfe, Veterinærinstituttet & Kristian Hoel, styremedlem i WPSA, Veterinærinstituttet. KOKSIDIOSE Koksidiose forårsakes av små encellede parasitter fra slekten Eimeria som forårsaker skade i tarmen når de formerer seg inne i vertens celler. På godt norsk kan disse parasittene kalles cellesnyltere. Koksidiene trenger inn i epitelcellene i vertens tarmvegg hvor de gjennomfører sin formeringssyklus og mangedobles i antall. Deretter bryter de ut av epitelcellene, hvorpå de skilles ut i avføringen og havner i strøet slik at de kan angripe nye dyr. Det ligger i slaktekyllingers og kalkuners natur å plukke og hakke i strøet, og det er opptaket av parasitter via mage-tarm som er årsak til at koksidieinfeksjoner spres effektivt innad i en flokk. Symptomer assosiert med koksidiose avgjøres av fak- torer som Eimeria -art, hvor mange koksidier dyret har fått i seg (smittepress), samt alder og generell helsesta- tus hos dyret. Milde infeksjoner kan gå ubemerket hen eller gi diffuse symptomer som tap av appetitt og re- dusert tilvekst. Mer alvorlige infeksjoner kan forårsake diaré, allment påkjente dyr og død. Koksidiene som gir sykdom hos slaktekylling gir ikke sykdom hos kalkun og omvendt. Parasittene er med andre ord artsspesifikke og kan ikke smitte mellom ulike dyrearter. Koksidiose hos småfe, storfe og svin smitter ikke til fjørfe. I dag vaksineres daggamle slaktekyllinger mot koksi- diose på rugeriet. Man bruker en «levende» vaksine der man smitter dyra oralt med ikke-sykdomsfremkallende Eimeria -stammer. Vaksinen framkaller en immunitet som beskytter mot infeksjon senere i livet. Til tross for vaksinasjon av slaktekylling forekommer det likevel utbrudd av koksidiose. Dette skyldes at det kan ta tid før dyrene utvikler immunitet, og i noen tilfeller gir ikke vaksinen god nok beskyttelse. For kalkun finnes det ingen koksidiosevaksine som er godkjent for bruk i Norge. I forbindelse med utfasing av koksidiostatika (monensin) i kalkunproduksjon er derfor kalkunene mer sårbare enn slaktekyllingene var i forbindelse med utfasing av narasin i 2015/2016. Det finnes flere ulike arter av Eimeria som angriper ulike steder i tarmen. Noen av artene har en preferanse for bestemte avsnitt av tynntarmen, mens andre arter invaderer bakre tarmavsnitt og blindtarm. Per i dag mangler vi diagnostiske metoder som kan gi oss kunn- skap om hvilke Eimeria -arter som har størst betydning i norsk slaktekylling- og kalkunproduksjon, og vi kjenner ikke til hvilken rolle vaksinestammer og feltstammer av koksidier spiller ved utbrudd av koksidiose. Dette jobber Veterinærinstituttet med å finne svar på i det pågående forskningsprosjektet TEiCON. Slaktekylling- og kalkunprodusenter fra Nortura, Den Stolte Hane og Norsk Kylling bidrar i den forbindelse med prøvemateriale som kan gi oss mer kunnskap om koksidiose under norske Tarm fra kylling med nekrotiserende enteritt (Foto: Simon Hardy) Silje Granstad WPSA fagartikler Styre- og varamed- lemmer i Den norske avdeling av WPSA bidrar fast med fag- artikler i FJØRFE, under WPSA-logo. Kristian Hoel