FJØRFE nr. 2 - 2021 med årsmelding

9 WEB | NFL.NO * FJØRFE 2 | 21 * TEMA | lagsarbeid MELD. ST. 13 (KLIMAPLAN 2021-2030) HØRINGSINNSPILL NORSK FJØRFELAG Torsdag 4. februar var det videokonferanse i Stortingets energi- og miljøkomité om Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030. Daglig leder Margrethe Brantsæter og nestleder Tone Steinsland deltok på vegne av NFL. Det var Mar- grethe som holdt NFL sitt 3 minutters innlegg. Innlegget er gjengitt her. Tekst: Styret i Norsk Fjørfelag Landbruket trenger drøvtyggere som kan utnytte gress, men vi trenger også fjørfe og svin som sørger for optimal utnyttelse av norsk korn som ikke er egnet menneskemat. Norsk Fjørfelag (NFL) vil påpeke politikernes muligheter for å gjøre fjørfepro- duksjon enda mer bærekraftig. Klimatilpasninger frem mot 2030 må ikke medføre karbonlekkasje, eller økt import. NFL legger til grunn føringene inngått i klima- avtalen mellom regjeringen og landbruket, og støtter klimamel- dingens vurdering om jordbruks- avtalen som hovedvirkemiddel. Fjørfebonden produserer egg, kylling, kalkun og and. All matpro- duksjon medfører en viss klima­ belastning, men produksjon av norske egg og norsk fjørfekjøtt har lavt utslipp av skadelige klimagas- ser. Forbruket av egg og fjørfekjøtt er lavere i Norge enn i våre nabo- land, men er matvarer nordmenn spiser gradvis mer av. 1) HVA KAN FJØRFEBONDEN BIDRA MED. 30 % av fjørfebøndene har allerede investert i fornybare energikilder. Investeringskostnad­ en svarer seg ikke med mindre oppvarmingskilden også kan benyttes til andre energikrevende oppgaver – som korntørker eller lignende. NFL støtter vurderingene i klima- meldingen om at forskriftskrav ikke er løsningen før man har løst problemet med manglende privat­ økonomisk lønnsomhet. Konklusjon: Dersom alle fjørfe- bønder skal kunne legge om til fornybare energikilder innen 2030, trengs politisk forsterkning av støtteordningene via Innovasjon Norge. 2) BÆREKRAFTIGE RÅVARER I FJØRFEFÔRET Høns, kyllinger, kalkuner og ender spiser kun 24 % av kraftfôret som omsettes i Norge. Fjørfe utnytter fôret svært effektivt. 2 kg kraftfôr blir til 1 kg kylling eller 1 kg egg. Effektiv fôrutnyttelse er et godt klimatiltak i seg selv! Økt andel norske fôrråvarer kan gjøre fjørfeproduksjon enda mer bærekraftig. Korn er hovedingredi- ensen og dermed er kornavlingene avgjørende for norskandelen i fôret. Frem mot 2030 er politiske tiltak som stimulerer nok norsk korn av god kvalitet helt vesentlig. 20 % av fjørfefôret må være pro- tein. Forskning på bruk av insekter, alger, gjærsopp osv. er lovende, men om vi har fullgode alterna- tive proteinråvarer innen 2030, vil tiden vise. At landbruksmeldingen vektlegger forskning er bra, men må følges opp med en betydelig innvilgning av økonomisk støtte. Sist, men ikke minst: At kjøttbein- mel ikke lenger benyttes i fjørfefôr, er i praksis sløsing med tilgjenge- lig protein av optimal kvalitet. Hvis norske politikere tar opp problemstillingen i EU, og sørger for et regelverk som tillater bruk av kjøttbeinmel fra svin, reduseres behovet for import av sertifisert soya fra Brasil. Konklusjon: For å få mer bære- kraftig fjørfefôr, trengs politiske insentiver som sørger for økt korn- produksjon og at norske politikere tar opp diskusjonen om bruk av kjøttbeinmel i EU. Se høringen og les hele innlegget: Link til opptaket av høringen i Stortinget og det skriftlige doku- mentet som ble over- sendt, finner du her: