FJØRFE nr. 1 - 2022

42 * FJØRFE 1 | 22 * TEMA | dyr og forskning KRÅSBETENNELSE HOS SLAKTEKYLLING HVA ER DET OGHVA SKYLDES DET? Kråsen er en del av magesekken til fjørfe hvor fôret kvernes og blandes med fordøyelsesenzymer. Kråsforandringer, som betennelse og sår, kan påvirke fuglens fordøyelse, fôrutnyttelse, helse, vekst og velferd. Käthe Elise Kittelsen, sekretær i WPSA KRÅSEN- HVA, HVOR OG HVORFOR Fugler mangler tenner, derfor må maten kvernes på en annen måte enn ved tygging. Derfor består magesek- ken til fjørfe av to deler, først kjertelmagen, deretter kråsen, også kalt muskelmagen (figur 1). Kjertelmagen produserer magesyre og fordøyelsesenzymer og ligner ganske mye på vår magesekk. Etter kjertelmagen går fôret videre til kråsen. Hovedoppgaven til kråsen er å male fôret og blande det med magesyren og enzymene fra kjertelmagen, slik at fordøyelsen settes i gang. Hos fjørfe, som spiser relativt tungt fordøyelig plantepro- tein, er kråsen stor og kraftig med tykk muskulatur. Hos rovfugler, som spiser bløtere fôr, er kråsen tynnere og ikke like utviklet (1). Innsiden av kråsen er dekket av et proteinlag, kalt koilin. Dette er slitesterkt og har som hovedformål å beskytte slimhinnen fra grove partikler og kråsstein. Proteinlaget slites vekk og fornyes i en kontinuerlig prosess. KRÅSBETENNELSE Det første symptomet på kråsbetennelse, er vanligvis at flere kyllinger enn vanlig er små og at flokken er ujevn (bilde 2). De små kyllingene er som regel kjappe og kan være vanskelige å fange inn. Fuglene viser sjelden kliniske tegn til sykdom, utover misveksten. Kråsforandringer kan opptre så tidlig som i uke 1, men ofte oppstår det mellom uke 2 og 3. Det er svært sjel- den at fuglene dør av seg selv, men dødeligheten øker på grunn av avlivning av små fugler som henger etter. I noen tilfeller oppdages det ikke før på slaktelinja, på grunn av økt kassasjon av misvekst og et høyt spred- ningstall for flokken. Diagnosen kråsbetennelse stilles ved obduksjon. Fuglene må åpnes og kråsen må undersøkes grundig, før diagnosen kan fastsettes. Affiserte fugler har et avvikende koilinlag som er fortykket og porøst, med frynser eller hull (bilde 3). Koilinlaget løsner lett fra Figur 1: En skisse over fordøyelsessystemet til fjørfe. Kroa er markert med tallet 1, kjertelmagen er 2 og kråsen er nummer 3. Foto: dreamstime.com Käthe Kittelsen WPSA fagartikler Styre- og varamed- lemmer i Den norske avdeling av WPSA bidrar fast med fag- artikler i FJØRFE, under WPSA-logo.