FJØRFE nr. 1 - 2022

40 * FJØRFE 1 | 22 * TEMA | dyr og forskning HVA ER FJØRTAP? Etter hvert som hønene blir eldre og nærmer seg 70 uker er det vanlig å se slitasje på fjørdrakta og noe naturlig fjørtap. Men med unormalt fjørtap menes større fjørløse områder hos et stort antall høner i en tidlig alder, noen ganger så tidlig som 20+ uker. Unormalt fjørtap er en stor utfordring for eggproduksjonen på verdensbasis og forekommer både i bur, løsdriftssystemer og i økolo- giske flokker. Slikt unormalt fjørtap skyldes som regel skadelig fjørhakking fra andre høner. DET FINNES TRE ULIKE TYPER FJØRHAKKING: 1. Sosial fjørhakking er en positiv sosial interaksjon mellom hønene, hvor en høne hakker forsiktig på fjørene til en annen, uten at fjør blir dratt ut. 2. Aggressiv fjørhakking er harde hakk rettet mot hodet til en annen høne og er gjerne relatert til res- sursforsvar av for eksempel en redekasse eller en gjenstand. 3. Skadelig fjørhakking er den vi bekymrer oss for, fordi den innebærer at fjør blir dratt ut, noe som er smertefullt og kan føre til skader og i verste fall kan- nibalisme og økt dødelighet. Skadelig fjørhakking er en atferd hønene lærer av hverandre, og dette kan spre seg i flokken slik at en stor del av hønene etter hvert blir fjørløse. HVORFOR OPPSTÅR SKADELIG FJØRHAKKING? Årsakene til hvorfor høner begynner med skadelig fjørhakking har vært forsket på i over hundre år, og det finnes ingen fasitsvar. Noen studier peker på faktorer i både oppalet og eggproduksjonen, som fôropptak, fôr- struktur, næringsinnhold, lys, dyretetthet, smittepress, miljøberikelser med mer. Andre studier har vist at fjør- FJØRTAP HOS VERPEHØNER ERFARINGER FRA SPØRREUNDERSØKELSE Fjørtap hos verpehøner er negativt for dyras velferd, bondens økonomi og bransjens omdømme, og har vært en økende utfordring i flere regioner de siste årene. For å finne ut mer om utbredelsen og mulige årsaker til fjørtapet, ble det sommeren 2021 sendt ut en spørreundersøkelse til alle norske eggprodusenter. Resultatene fra undersøkelsen kan du lese her! Tekst: Guro Vasdal, Fernanda Tahamtani og Kathe Kittelsen, Animalia AS Forto: Karianne Fuglerud Ingerø Fernanda Tahamtani Unormalt fjørtap hos verpehøns er negativt for både dyrene og eggbonden. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø. Velferdshøna «Velferdshøna» (NFR nr 309159) er et 4-årig forsknings- prosjekt av, for og med norsk eggnæring. Prosjektets hovedmål er sikre og forbedre helse- og velferd for norske verpehøner på slutten av livet. Deltagere i prosjektet er Animalia, Den Stolte Hane, Nortura, Jonas H Meling, Toten Eggpakkeri, KLF og NMBU. Prosjektet støttes av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) og ledes av Animalia. Käthe Kittelsen Guro Vasdal