FJØRFE nr. 1 - 2021

* FJØRFE 1 | 21 * 33 WEB | NFL.NO TEMA | dyr og forskning OVER 100 MILLIONER I UTVIKLINGSKOSTNAD KJØNNSSORTERING I RUGEEGGET Bare i Tyskland er det de siste årene brukt mer enn NOK 100 millioner til utvikling av en metode som kan påvise kjønnet tidlig i rugeprosessen. En rekke forsknings- institusjoner og produktutviklere fra industrien verden over jobber på høygir med dette, men en akseptabel løsning lar vente på seg. Derfor utsetter også flere land å innføre forbud mot avliving av hanekyllingene. Tekst: Nils Steinsland, leder av den norske avdeling i WPSA Nils Steinsland Denne artikkelen er delvis basert på en artikkel i Schweizer Geflügelzeitung av Prof. Dr. Rudolf Preisinger, sjefs- genetiker i EWGroup. HØY RESSURSUTNYTTELSE TAKKET VÆRE MÅLRETTET AVL Rundt denne tematikken må en ikke glemme de fram- gangene fjørfeavlen har gitt oss over tid. Siden midten av forrige århundre har det vært en spesialisering i separate avlslinjer for egg- og kjøttproduksjon. Samti- dig har fôrutnyttelsen blitt stadig forbedret for begge produksjonsretningene, med det resultat at enorme mengder korn, soya og drikkevann spares i produksjo- nen av egg og fjørfekjøtt over hele verden, og klimaska- delige utslipp reduseres betydelig. I tillegg til at det har muliggjort å produsere høyverdige proteinrike matvarer til forbrukervennlige priser under moderne bærekraftige og klimabeskyttende forhold. Som kjent får dette stadig større oppmerksomhet i den globale klimadebatten. Avl med verpehøner har fulgt et spesialisert avlsprogram i over 70 år for å avle robuste høner. Til dette formålet velges avlslinjer basert på blant annet fôrutnyttelse, eggproduksjon og eggkvalitet, men også velferdskri- terier som å unngå uønsket adferd som fjørplukking og kannibalisme, eller å stimulere til redesøkning for å muliggjøre produksjon med frittgående høner. Fôrforbruket per kilo egg har blitt redusert med 25 % de siste tiårene. Mengden fôr som på denne måten årlig spares over hele verden, tilsvarer omtrent dyrkingsom- rådet for 8 millioner hektar korn (hvete, mais, soya). Mo- derne fjørfeavl gir dermed kontinuerlig et positivt bidrag til å forbedre CO2-fotavtrykket til eggproduksjonen. HVORFOR BLIR HANEKYLLINGENE AVLIVET? På grunn av at verpehøneavlen som nevnt er rettet mot effektivitet og adferds-kriterier, samt den sterke nega- tive genetiske sammenhengen mellom verpeytelse og brystkjøttfylde, er det ikke økonomisk lønnsomt å bruke hanekyllinger i kjøttproduksjonen. Det viser seg også at forbrukerne velger bort kjøtt fra hanekyllinger siden kjøttmengden er så lav sammenlignet med slaktekylling. Det bør kanskje også nevnes at i andre land blir hanekyllingene ofte brukt som dyrefôr i dyreparker, rovfugl-innhegninger og annet dyrehold. Uten tilgang på hanekyllinger måtte disse erstattes av andre virvel- dyr. Faktisk er dette behovet estimert til så mye som 150 millioner kadaver av de i alt 310 millioner hanekyl- lingene som klekkes årlig i Europa. Det understrekes også at selve avlivingen av hanekyl- lingene er gjort med de mest anerkjente metodene. Ved maserasjon roterer innretningen tusen ganger i minuttet for å sikre momentant avliving. Dette er derfor ikke en diskusjon om dyrevelferd, men utelukkende en diskusjon om etikk. Figur 1: Forskningsaktiviteter om kjønnsbestem- melse i rugeegg publi- sert over hele verden. →

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy