ÅRSMELDING 2023 NORSK F ØRFELAG Foto: Hodne Media
TEMA | xxxxxxxxx 2 * FJØRFE 2 | 24 * årsmelding STYRELEDER OG DAGLIG LEDER HAR ORDET 2023 ble et år med mange endringer i fjørfenæringa. Værmessig var det et utfordrende år, som i ulike deler av landet bød på tørke på forsommeren, en regnfull sommer, flom i august og en uvanlig kald og snørik start på vinteren. Året vil kanskje bli husket aller best for at eggmarkedet etter mer enn ti år med overproduksjon endte med underdekning og tildels slunkne egghyller i dagligvarebutikkene. Samt at en TV-dokumentar om uakseptabel håndtering av avlsdyr i Sverige ble til en diskusjon om kyllinghybrider i Norge, som resulterte i at Den Stolte Hane og Nortura uttalte at de vil bytte fra Ross 308 til en mer sakterevoksende hybrid. Samtidig skjedde det også andre store endringer i fjærfenæringa. Norsk Kylling åpnet nytt rugeri på Støren, med ny klekketeknologi hvor kyllingen får tilgang på både lys, vann og fôr umiddelbart etter klekking. Nortura varslet at de vil fase ut kyllingproduksjon i Trøndelag. Inderøy Hønseri bestemte seg for å avvikle, som resulterte i etableringen av Nidaros Egg som ny formidler av unghøner. A & A Salte Kyllingoppdrett startet prosessen med å bygge nytt rugeri sammen med to fôrfirmaer, mens Steinsland & Co tok i bruk kjønnssortering av rugeegg. NFL påvirker i alle politiske prosesser som er avgjørende for fjørfebondens rammevilkår. Sakene NFL har jobbet aller mest med i år er • Behov for todelt omsetningsavgift og venteliste for eggproduksjon • Behov for norsk tilpasningstekst for holdbarhet på egg • Overholdelse av konsesjonsregelverket for verpehøns • Innspill til den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd • Uttalelser i media • FJØRFE og FJØRFEDAGENE I mars var gleden stor da Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Totalmarked sendte et felles brev til Landbruks- og matdepartementet der de anbefalte en utredning av todelt omsetningsavgift for å regulere overproduksjonen av egg. Ved slutten av året virker løsningen å være lenger unna igjen. NFL vil fortsette å holde trykk på denne saken, sammen med de andre aktuelle sakene for egg nå. Norge er allerede blant landene i Europa med høyest andel sakterevoksende kylling. Når alle hybrider sees under ett, har vi også bedre kyllinghelse- og velferd enn andre land. Dette er det viktig å huske på. Når resten av de norske kyllingprodusentene skal over på sakterevoksende hybrider, er Norsk Fjørfelag opptatt av at prosessen må ta nødvendig tid, slik at ikke produsentene blir påført kostnader de ikke får dekning for. Vi vil derfor fortsette å følge denne saken tett. Som følge av at det kom to nyansatte i administrasjonen i 2023, har vi også brukt endel tid på å bli kjent med organisasjonen, medlemmene og aktivitetene til NFL. Fra 2024 regner vi med å skape enda mer synlige resultater av at administrasjonen ble utvidet med 0,8 årsverk i 2023. Trude Hegle Ellen Hovland Styreleder Daglig leder
TEMA | xxxxxxxxx WEB | NFL.NO TEMA | årsmelding 3 * FJØRFE 2 | 24 * INNKALLING ÅRSMØTE CLARION HOTEL ENERGY, STAVANGER, 7. MARS 2024 SAMMENSETNING AV ÅRSMØTET Årsmøtet består av utsendinger fra lokallagene, styret og ordfører. I tillegg kan produsenter som har betalt kontingent for inneværende år delta med full stemmerett. DAGSORDEN FOR ÅRSMØTET: 1. Opprop av stemmeberettigede medlemmer 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Årsmøtet bestemmer om årsmøtet skal være åpent eller lukket 4. Valg av to referenter 5. Valg av to stemmeberettigede medlemmer til å underskrive protokollen 6. Styreleders tale 7. Årsmelding fra styret 8. Regnskap, revisjonsberetning og orientering om budsjett 9. Prioriterte oppgaver og styrets arbeidsplan for kommende år 10. Innkomne saker 11. Valg av styreleder (1 år) 12. Valg av styremedlemmer (2 år) og vara- medlemmer (1 år) 13. Valg av nestleder blant styrets medlemmer (1 år) 14. Valg av ordfører og varaordfører (1 år) 15. Valg av ett nytt medlem til valgkomiteen (3 år) og 2 varamedlemmer (1 år) 16. Valg av 2 revisorer og 1 vararevisor (1 år) 17. Godtgjørelse til tillitsvalgte 18. Kontingent for neste år 19. Avslutning SAK 10. INNKOMNE SAKER Saker til behandling på årsmøtet skal være styret i hende senest 3 uker før årsmøtet (senest 21. februar). SAK 18. KONTINGENT FOR 2025 Styret foreslår å heve medlemskontingenten med kr. 145,- til 3.995,- i 2025. Bjørn Arne Skoglund (ordfører), Andøya, januar 2024 Det innkalles med dette til årsmøte i Norsk Fjørfelag, som avvikles under FJØRFEDAGENE 2024. Årsmøtet avholdes 7. mars kl. 16:00-18:00 på Clarion Hotel Energy. Sakspapirer sendes NFLs medlemmer på e-post innen 21. februar. For å ha stemmerett må medlemskontingenten for 2024 være betalt. PÅMELDING TIL ÅRSMØTET Medlemmer mottok mail med påmeldingslink til FJØRFEDAGENE og årsmøte fra Vilde den 12. januar. Har du spørsmål, sendt en henvendelse til vilde@nfl.no eller post@nfl.no Fra årsmøtet i 2023 med styreleder Ingunn Dalaker Øderud, ordfører Bjørn Arne Skoglund og daglig leder Margrethe Brantsæter.
TEMA | xxxxxxxxx årsmelding 4 * FJØRFE 2 | 24 * ÅRSMELDING FOR NORSK FJØRFELAG Årsmøtet 2023 vedtok en arbeidsplan med fire fokusområder. Dette var Fjørfeprodusentens rammebetingelser, produsentøkonomi, synlig organisasjon og solid organisasjon. Denne har styret og administrasjonen i Norsk Fjørfelag (NFL) jobbet etter i 2023. I det følgende gis en oversikt over aktiviteter og tiltak NFL har jobbet med under de ulike fokusområdene. 1. FJØRFEPRODUSENTENS RAMMEBETINGELSER NFL skal ivareta fjørfeprodusentens interesser ved å jobbe aktivt og bevisst inn mot varemottakerne, Stortinget, Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Omsetningsrådet, Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet og andre beslutningstakere. 1.1 JORDBRUKSFORHANDLINGER Fjørfebøndene henter 90-100 % av sine inntekter fra markedet, og med de eksisterende ordningene i Jordbruksavtalen er det svært få muligheter til å bedre fjørfebøndenes økonomi. I mars var NFL i innspillsmøter med forhandlingsutvalget i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, hvor vi presenterte krav på vegne av NFLs medlemmer. I møtene og i det skriftlige innspillet vårt påpekte vi hva som er viktig for våre medlemmer i vårens jordbruksforhandlinger (omtalt i FJØRFE nr 1 og 3-23). De tre viktigste punktene var: Prioritet 1: Overproduksjon (egg) • NFL forventer at markedsreguleringen av egg styrkes, slik at nyetableringer kun forekommer når markedet etterspør økt tilførsel. Prioritet 2: Prisnedskrivning av korn • NFL krever at ved økt kornpris økes prisnedskrivingen tilsvarende. • Dersom prisen på import fortsetter å ligge over norsk pris, forventer NFL at prisnedskrivning også gjelder på importert karbohydratråvare. Prioritet 3: Korrekt avløsertilskudd (fjørfekjøtt) • NFL krever at taket for tilskudd til ferie og fritid økes i takt med kostnads- og lønnsutviklingen. • NFL krever økt ramme på 11 millioner. Beregningsgrunnlaget må endres slik at ikke bønder med spesial- produksjon av kylling mottar lavere avløsertilskudd enn bønder med konvensjonell slaktekyllingproduksjon. • NFL krever at satsen for avløsertilskudd på kalkun økes til kr 6,15. • NFL krever at bønder som blir pålagt avlivning av flokken må kunne få dispensasjon fra vilkår og telle- dato, slik at dyra inngår i beregning av avløsertilskudd. NFL-styret fra mars 2022 til mars 2023 bestod av f.v. Odd Ingar Skei (1. vara), Kåre Vevik (nestleder), Rune Aas (styremedlem), Trude Helge (styremedlem), Ingunn Dalaker Øderud (styreleder), Anne Marie Løken (2. vara), Bjørn-Arne Skoglund (ordfører), Kenneth Hole (styremedlem), og Eirik Voll (styremedlem).
TEMA | xxxxxxxxx WEB | NFL.NO TEMA | årsmelding 5 * FJØRFE 2 | 24 * Som kjent ble ikke Bondelaget og Småbrukarlaget enige om felles krav. Staten valgte å gå i forhandlinger med Bondelaget alene. Bondelaget hadde med i sitt krav både holdbarhet på egg og produksjonsregulering av egg. Det kom ikke med i sluttprotokollen. Det ble en generell økning i avløsersatser og maksimalbeløp for avløsning ble øket. Prisnedskriving på korn ble videreført i samme størrelsesorden, og prisnedskriving på importerte karbohydrater ble videreført inntil videre. 1.2 OPPLYSNINGSARBEID POLITIKERE OG EMBETSVERK Som partipolitisk uavhengig talerør har NFL mål om dialog med flest mulig politikere både lokalt og nasjonalt. NFL ønsker å være en troverdig, faktabasert stemme som sørger for at politiske vedtak i størst mulig grad baseres på fakta. 1.2.1 Høringer på Stortinget I juni hadde NFL muntlig innlegg for Næringskomiteen på Stortinget om jordbruksavtalen, hvor de viktigste punktene var behov for bedre tallgrunnlag og verktøy for å håndtere overproduksjon av egg, prisnedskriving for korn, høyere øvre prisgrense, holdbarhet egg, satser ved pålagt avliving, samt fjørfebondens andel av verdiskapingen i verdikjeden. Det påfølgende skriftlige høringsinnspillet til Næringskomiteen utdypet disse punktene. 1.2.2 Dialog med Landbruks- og matdepartementet Gjennom året hadde NFL jevnlig korrespondanse med Landbruks- og matdepartementet (LMD), blant annet om behovet for todelt omsetningsavgift og norsk tilpasnings- tekst for holdbarhet av egg. NFL holdt innlegg på den muntlige høringen om dyrevelferdsmeldingen i juni og sendte skriftlig innspill til LMD i september. 1.2.3 Fagdag med Landbruksdirektoratet Den 29. juni arrangerte administrasjonen fagdag for avdelingen for egg og hvitt kjøtt i Landbruksdirektoratet. Dagen startet med omvisning hos Samvirkekylling i Våler i Solør, hvor fabrikksjef Espen Sørlie presenterte deres arbeid med klekking av kyllinger, etterfulgt av omvisning på anlegget. Etter dette dro vi videre til kyllingprodusent og nestleder i NFL sitt styre, Rune Aas og kona Eivor, hvor Landbruksdirektoratet fikk se på kyllingproduksjon i praksis. 1.2.4 Avslpyramider I forkant av fagdagen med Landbruksdirektoratet ble avlspyramiden for slaktekylling oppdatert. Den nye versjonen ble publisert i FJØRFE nr 7 og ligger også tilgjengelig på nettsiden til NFL. 1.3 HØRINGER OG REGELVERKSINNSPILL NFL har i løpet av året sendt innspill til regelverksutforming og rettsprosesser, samt fulgt med på andre relevante regelverksprosesser. 1.3.1 Hundeavlssaken i Høyesterett I 2023 ble dyrevelferdslovgivningen i England, Nederland og Norge prøvd for domstolene, ved at det ble anlagt private håndhevelsessøksmål. NFL bidro med innspill til Høyesterett i forbindelse med at Norsk Kennel Klubb med flere anket saken mot Dyrebeskyttelsen. I innspillet påpekte NFL blant annet at det er uheldig om avgjørelser om dyrevelferd skal overlates til domstolene, fordi det kan innebære en maktdreining fra Mattilsynet til domstolene på dyrevelferdsområdet. NFL-styret fra mars 2023 til mars 2024 består av f.v. styrerepresentantene Thomas Kjørstad og Kåre Vevik, 1. vara Odd Ingar Skei, styreleder Trude Hegle, styrerepresentant Eirik Voll, nestleder Rune Aas, styrerepresentant Kenneth Hole og ordfører Bjørn Arne Skoglund. 2. vara, Marit Skuterud Vennatrø, var ikke tilstede når bildet ble tatt. Foto: Hodne Media.
TEMA | xxxxxxxxx årsmelding 1.3.2 Ny stortingsmelding om dyrevelferd NFL har i 2023 bidratt med både muntlig og skriftlig innspill til ny dyrevelferdsmelding. Regjeringens arbeid med den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd har pågått i flere år og næringen har blitt bedt om å komme med innspill i til sammen tre runder. Den 8. juni holdt daglig leder muntlig innlegg for LMD og 15. september sendte NFL inn skriftlig innspill til departementet. Gjennom året arrangerte Bondelaget toppledermøter for ledelsen i landbruksorganisasjonene for å få inn input til sitt eget innspill, hvor NFL deltok. Innspillene våre er omtalt i FJØRFE nr. 6 og 8. HER ER VÅRE 4 HOVEDBUDSKAP I DEN TREDJE INNSPILLSRUNDEN: - Bonden er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre god dyrevelferd. Stortingsmeldingen må foreslå tiltak som utruster bonden til å gjøre en best mulig jobb. - Stortingsmeldingen må utrede og adressere hvordan fordyrende dyrevelferdstiltak skal finansieres. Tiltak kan ikke finansieres av bonden. - Tiltak må ikke øke faren for at dyra får dårligere helse, ei heller at egg/fjørfekjøtt ikke blir trygt å spise. Tiltak i Stortingsmeldingen må vurderes ut fra et helhetlig perspektiv og adressere potensielle negative konsekvenser tiltakene kan ha (målkonflikter). - Dyrevelferdstiltak vil kunne øke prisen i butikk. Stortingsmeldingen må utrede og adressere hvordan man skal unngå at prisøkningen medfører økt andel importert mat fra dyr som ikke har hatt krav til samme dyrevelferdsnivå som Norge legger opp til. Til sammen 23 aktører sendte skriftlige innspill i den tredje innspillsrunden til regjeringens arbeid med ny stortingsmelding for dyrevelferd (presentert i FJØRFE nr. 8). Nå er en arbeidsgruppe nedsatt av de to departementene i gang med utformingen av teksten. Etter planen skal regjeringen legge frem den ferdige stortingsmeldingen for behandling i Stortinget i løpet av 2024. Les mer om dyrevelferd i fjørfenæringen under pkt 1.9. 1.3.3 EUs industriutslippsdirektiv Det har foregått to prosesser knyttet til EUs industriutslippsdirektiv i 2023. Overgangsperioden fra forrige innstramming av regelverket har gått ut. Flere medlemmer har dermed fått revidert og innstrammet utslippstillatelsen sin de siste årene. Parallelt har EU jobbet med ytterligere innstramming av regelverket. I desember kom Rådet, Kommisjonen og Parlamentet til enighet om nye krav. NFL har fulgt prosessen gjennom året og informert om arbeidet på relevante lokallagsmøter. 6 * FJØRFE 2 | 24 *
TEMA | xxxxxxxxx WEB | NFL.NO TEMA | årsmelding 1.3.4 Markedsregulering egg I mars 2023 gikk den årelange prosessen med å få på plass bedre verktøy for å regulere eggmarkedet et skritt videre. Totalmarked, Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag sendte felles brev til Landbruks- og matdepartementet med oppfordring om å sette i gang lovendringsarbeid som muliggjør todelt omsetningsavgift og ventelistesystem. To dager senere vedtok NFL sitt årsmøte en resolusjon som støtter løsningsforslaget som ble oversendt LMD, se neste underpunkt. Overproduksjonssituasjonen og påtrykk for å jobbe videre med regelverksendring var naturlig nok tema i flere møter NFL hadde med Bondelaget utover sommeren og høsten. I disse møtene ble overholdelse av konsesjonsregelverket også et tema. Da Totalmarkedet sin novemberprognose kom, viste tallene at overproduksjonssituasjonen ganske raskt ville endre seg til en underdekning. Allerede innen jul begynte utvalget i dagligvarebutikkene å bli mer begrenset. Det skyldes en kombinasjon av flere ting: ØKT ETTERSPØRSEL ETTER NORSKE EGG • Kontinuerlig, svak vekst i eggsalget, i tråd med befolkningsveksten • Aktører som vanligvis importerer egg/eggpulver gikk over til å kjøpe norsk egg, på grunn av o Salmonellautbrudd hos Sveriges største konsumeggprodusent, som medførte mindre tilgjengelig importvolum o Sykdomsutbrudd inkl fugleinfluensa i Europa som har redusert eggproduksjon på kontinentet og dermed gitt høyere importpris. o Svak kronekurs. NFLs høringsinnspill: Alle NFLs høringsinnspill finner du på nfl.no: Kombinasjonen av de to nederste punktene medførte at importprisen lå omtrent 10 kr/kg høyere enn norsk avregningspris ved årsskiftet. PRODUKSJONSUTFORDRINGER • De 13 utkjøpte eggprodusentene var fortsatt ute av produksjon ved juletider, men de fases inn fortløpende nå utover våren. • Svært utfordrende produksjonsøkonomi for tiden, vanskelig å få lån til overtagelse og nybygging av hønsehus, som medfører at det totalt legges ned flere hus enn det nyetableres. 1.3.5 En samlet næring med oppfordring – regelverk må følges (konsesjonsregelverket egg) Etter at rapporten fra ESA-tilsynet i norske fjørfebesetninger avdekket og offentliggjorde brudd på konsesjonsregelverket i en konsumeggbesetning har NFL jobbet mye med dette temaet. NFL sitt årsmøte vedtok i 2023 en resolusjon om å overholde konsesjonsregelverket. Gjennom året har det vært dialog og møter med faglagene, styret i Kyllingprodusentenes Landslag, statsforvalteren og varemottakerne. Dette temaet er hele verdikjeden for egg opptatt av. I november sendte NFL sammen med KLF og de største eggpakkeriene ut et brev til alle eggprodusenter med oppfordring om å overholde konsesjonsregelverket. Omtale av aktivitetene finnes i FJØRFE nr. 1, 7, 9 og 10. 1.3.6 Høring om holdbarhetsmerking av egg NFL sendte høringsinnspill til Mattilsynet angående forslag til endringer i animaliehygieneforordningen om bruk av fiskekar, superkjøling og holdbarhetsmerking og omsetning av egg m.m. Utdrag fra høringsspillet kan du lese her: 7 * FJØRFE 2 | 24 *
TEMA | xxxxxxxxx årsmelding Viser til brev fra Mattilsynet datert 7. desember 2022 (ref. 22/265464). Norsk Fjørfelag er svært bekymret for de utilsiktede konsekvensene som kan inntre dersom regelendringene fra EU innføres uten en tilpasningstekst. Vi viser til innspillene fra andre aktører (bl.a. Norges Bondelag, Nortura og KLF) som også fraråder direkte implementering av EU-regelverket i Norge. I dag er det ikke noen konkrete krav til holdbarhetsmerking av egg i norsk regelverk. Det har blitt en etablert sedvane å merke egg med 35 dagers holdbarhet. Det har på denne måten ikke vært sammenfall mellom merket holdbarhetsdato og fristen for når egg skulle være levert til forbruker. Når kravet om holdbarhetsmerking flyttes fra handelsnormen til hygieneregelverket, samtidig som fristen for levering til forbruker utvides, vil begge disse datoene sammenfalle og 28 dager vil bli gjeldende i Norge. Se ytterligere omtale under neste punkt. 1.4 EUs REGELVERKSENDRING OM HOLDBARHET (EGG) For to år siden gjennomførte EU en endring av holdbarhetsmerkingen av egg, og fastsatte i regelverket at egg har 28 dager holdbarhet – fra egget legges. På tross av at Norge har kontrollprogrammer og rutiner som gjør at norske egg er garantert frie for salmonella, og at Norge har krav om uavbrutt kjølekjede fra legging ut til forbruker, vil regelendringen også påvirke norsk produksjon. NFL var én av aktørene som sendte høringsinnspill da EU jobbet med forslaget til nye holdbarhetsregler. Dessverre så EU helt bort fra argumentene som kom fra Norge, Sverige og Finland. Mange landbruksaktører, deriblant NFL, oversendte også skriftlige innspill til Mattilsynet og LMD. Alle var samstemte i budskapet om at en slik innføring av EUs regelverksendring kan få omfattende negative konsekvenser for eggnæringen. Det vil bety at egg må hentes oftere på gården, noe som øker transportkostnadene dramatisk. En ytterligere konsekvens på sikt kan være sentralisering av eggproduksjonen og bortfall av produksjon hos bønder som ikke holder til i nærheten av et eggpakkeri. Styreleder Trude Hegle deltok på et møte i Rakkestad den 21.03.23 med landbruks- og matminister Sandra Borch, og stilte direkte spørsmål om hva de gjør med saken. Borch bekreftet da at de arbeidet med å få på plass en tilpasningstekst for norske forhold, som man deretter må få godkjent av EU (FJØRFE nr 2). ETTERLEVELSE AV REGELVERK: Norsk fjørfenæring er kompetent og profesjonell. Fjørfenæringen godtar ikke brudd på regelverk. Fjørfebonden er ansvarlig for å etterleve gjeldende lover og regler. Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med etterlevelse av dyrevelferdsregelverket. Statsforvalteren er ansvarlig for å føre tilsyn med etterlevelse av konsesjonsregelverket. Forbrukerne må kunne stole på tilsyn som utføres og at eventuelle avvik følges opp. Norges fjørfebønder ønsker Mattilsynet og Statsforvalteren velkommen på tilsyn. Fjørfebønder, spredt over hele landet, leverer hver dag trygge og sunne kvalitetsprodukter til norske forbrukere. Tilliten forbrukerne har til oss matprodusenter avhenger av at hver og en gjør jobben skikkelig, følger regelverket og sikrer at dyra behandles godt. Dyrevelferden i Norge er generelt på et høyt nivå. Utgangspunktet for den gode velferden finner vi i dyrevelferdsregelverket, en unikt god dyrehelsestatus og bondens kunnskap, holdninger og rutiner. Gjennom åpenhet, kunnskap og god praksis vil vi fortsette å levere verdens beste kvalitet på egg og fjørfekjøtt. Årsmøtet til Norsk Fjørfelag, 9. mars 2023 8 * FJØRFE 2 | 24 *
I etterkant sendte NFL brev til Helse- og omsorgsdepartementet v/ statsråd Ingvild Kjerkhol og LMD v/statsråd Sandra Borch, hvor vi uttrykte takknemlighet for at statsrådene jobbet for en tilpasningstekst. I brevet oppfordret vi statsrådene til å ikke gi seg før en slik tilpasningstekst er på plass. 1.5 HANDELSAVTALER OG TOLLVERN Tollvern er fast tema i dialogen vår med faglagene, og spesielt med Norges Bonde- og Småbrukarlag (NBS). Tollvernet var et av temaene på NBS sitt landsmøte og selvfølgelig også i hilsningen NFL holdt til NBS. Det var også naturlig å komme inn på tollvern da Anders Bakke Klemoen i NBS sitt sekretariat var på gårdsbesøk hos Rune Aas, nestleder i NFL-styret, i november. Siden NBS har et ønske om at fjørfenæringa skal ta ut høyere pris i markedet, er de tydelige på at de derfor også jobber aktivt med økt tollbeskyttelse for blant annet kylling. 1.6 DIALOGFORUM KYLLING Dialogforum kylling ble formelt opprettet 1. januar 2020, men etter en periode med mindre aktivitet ble det invitert til nytt møte høsten 2023. Forumet består av alle landets produsentforeninger og arbeider for kyllingprodusentenes interesser. Kyllingprodusenter har mange felles utfordringer uavhengig av hvilket slakteri de har kontrakt med. I forumet kan produsentene, innenfor rammene for tillatt samarbeid, utveksle erfaringer og spørre hverandre til råds. Det er også en nyttig arena for kyllingprodusentene til å sette fjørferelaterte saker på Bondelagets agenda, samtidig som Bondelaget har mulighet til å orientere om aktuelle saker de jobber med av betydning for kyllingbøndene. Norsk Fjørfelag deltar med daglig leder og organisasjonsutvikler/representant fra styret. Bondelaget stiller med sekretariat og møtelokaler. Det siste året har Yngve Sommer (Gårdsand) ledet forumet. Det skal velges ny leder våren 2024. Er det noe kyllingprodusenter mener Dialogforum bør diskutere, oppfordres man til å kontakte lederen i produsentlaget eller NFL og spille inn viktige tema. 1.7 NFLS LANDBRUKSNETTVERK NFL arbeider for å ha god dialog med alle aktører i norsk landbruk. Formålet er best mulig rammebetingelser for fjørfebøndene. Her nevnes noen av våre viktigste samarbeidspartnere i 2023. For Norsk Fjørfelag, som ikke er en direkte part i jordbruksoppgjøret, er det viktig å ha et godt og nært samarbeid med begge faglagene. WEB | NFL.NO TEMA | årsmelding 9 * FJØRFE 2 | 24 *
TEMA | xxxxxxxxx årsmelding 1.7.1 NORGES BONDELAG Bondelaget er en sentral samarbeidsaktør for NFL i arbeidet med fjørfebøndenes rammevilkår. NFL benytter medlemskapet i representantskapet i Norges Bondelag til å påvirke prosesser av betydning for fjørfebøndenes rammevilkår. NFL inviteres til tre årlige samlinger i regi av Bondelaget. Det er representantskapsmøte i mars, representantskapsmøte og Bondetinget i juni og lederkonferansen i september. Fra talerstolen retter alltid NFL oppmerksomhet rundt dagsaktuelle temaer som fjørfebøndene er opptatt av. Selv i landbrukets kretser er det ikke alle som vet at fjørfenæringen er en betydelig bidragsyter til landbruk over hele landet. I 2023 representerte styreleder Trude Hegle NFL på alle tre samlingene. Hun talte fjørfebøndenes sak fra talerstolen på flere av samlingene. Det er omtaler av samlingene og Hegles innlegg i FJØRFE nr. 4, 6 og 8. Det var flere kontaktmøter mellom NBL og NFL gjennom året. Blant temaene som har blitt diskutert er markedssituasjon for egg, kyllinghybrider, tollvern for kylling og konsesjonsregelverket for egg. I tillegg til kontaktmøtene, har NFL faste møtepunkter med Bondelaget i Dialogforum kylling, omtalt som eget punkt. Sigrun Pettersborg, næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, ble invitert til lokallagsledersamlingen på Løren 23. -24. oktober for å informere om Bondelagets arbeid for fjørfenæringa. Norsk Fjørfelag mener det er svært viktig at fjørfenæringa representeres i Bondelagets sentralstyre, ikke bare som vararepresentant. Dette er spilt inn over flere år, også i 2023. 1.7.2 Norsk Bonde- og Småbrukarlag I løpet av 2023 hadde NFL jevnlig dialog med Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS). Tradisjonen tro fikk NBS oversendt NFLs innspill til jord- bruksforhandlingene og vi hadde innspillsmøte med dem. NBS arrangerte 10.-12. november sitt landsmøte på Hamar. NFL var invitert som gjest sammen med andre landbruksaktører. Nestleder Rune Aas representerte NFL og hilste også landsmøtet fra talerstolen. Her ble det lagt vekt på det som vi har felles, men også at vi har noen ulike tilnærminger på veien mot målet. Om vi av og til kan komme i noen spenstige diskusjoner om prisnedskrivning, har vi mye vi kan være enige om. Et sterkt grensevern og ikke minst god og effektiv markedsregulering og produksjonsregulerende tiltak, er viktig hvis vi skal kunne oppnå jamstilling på inntekt etter at kapitalen har fått sitt. Angående produksjonsregulering er vi fortsatt ikke i havn når det gjelder egg, dessverre. Her må vi unngå at vi får kontraktsproduksjon på ytterligere en produksjon, var noe av det Rune Aas formidlet fra talerstolen (FJØRFE nr. 9). Rune Aas hadde gårdsbesøk av Anders Bakke Klemoen fra sekretariatet til NBS i slutten av november. Klemoen er NBS sin representant inn i budsjettmenda og viktig i forbindelse med tallmaterialet som ligger til grunn for jordbruksoppgjøret. I løpet av besøket ble det diskutert både produksjonsøkonomi, tollvern, prisnedskriving for korn og markedssituasjonen for egg. 1.7.3 Totalmarked Totalmarked kommer med oppdaterte prognoser for egg- og fjørfemarkedsutsiktene annenhver måned. NFL har omtalt disse i FJØRFE nr 1, 3, 6, 7 og 9. 1.7.4 Mattilsynet NFL ønsker å bidra til at Mattilsynet har god innsikt i hva regelverket betyr i praksis for fjørfeprodusentene. Når NFL mottar henvendelser fra fjørfeprodusenter om tolkning av regelverk, har Mattilsynet blitt utfordret til å skrive omtaler i FJØRFE. NFLs innspill til jordbruksforhandlingenen: NFLs innspill til jordbruksforhandlingene finner du på nfl.no: 10 * FJØRFE 2 | 24 *
TEMA | xxxxxxxxx TEMA | årsmelding 11 * FJØRFE 2 | 24 * Ved påvisning av smittsom sykdom deltar Norsk Fjørfe- lag i beredskapsmøter med Mattilsynet. Det har vært flere slike møter i 2023, i tillegg til et beredskapsmøte i forbindelse med uværet Hans. Videre har det vært dialog og møter om holdbarhetsgrensen på egg, konsesjonsregelverket for egg og nytt rapportoppsett fra slakteriene. Mattilsynet startet høsten 2023 med møter for næringen om hva som skjer i Brussel. Dette har også NFL deltatt på. Mattilsynet har også bidratt med informasjon om fugleinfluensa og annet smitterelatert fagstoff i flere nummer av FJØRFE i 2023. 1.7.5 Animalia NFL har utstrakt samarbeid med Animalia, hovedsakelig med Helsetjenesten for Fjørfe, men også med kommunika- sjonsavdelingen og andre ansatte. KOORIMP er husdyr- næringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import og liaison (fast kontakt) til Mattilsynet ved utbrudd av smittsomme husdyrsykdommer. KIF er Kontrollutvalget for import av fjørfe. KOORIMP og KIF ledes av Animalia og NFL sitter i styringsgruppa, samt i samarbeidsrådet til Helsetjenesten for Fjørfe, som alle har jevnlige møter. Den viktigste oppgaven til KOORIMP er å hindre at import av dyr og avlsmateriale fører med seg smittestoffer som kan gi sykdom hos mennesker og matproduserende dyr i Norge. KOORIMP skal også bidra til å styrke beredskapsevnen i husdyrnæringen ved utbrudd av alvorlige, smittsomme dyresykdommer. Animalia er jevnlige bidragsytere i FJØRFE og har også i 2023 skrevet en rekke artikler om smitteforebygging, dyrevelferd og -helse, forskning, m.m. NFL og Animalia deltar i den nordiske ledergruppen sammen, som har møter to ganger i året. Vi er også ansvarlige for å arrangere den nordiske fjørfekonferansen (NPC) sammen når den er i Norge. Neste gang NPC arrangeres i Norge er i 2025. Mange aktører fra ulike deler av fjørfenæringen har også i året 2023 bidratt med fagartikler til leserne av FJØRFE WEB | NFL.NO
TEMA | xxxxxxxxx 12 * FJØRFE 2 | 24 * 1.7.6 Veterinærinstituttet Veterinærinstituttet overvåker sykdomsutbrudd i næringa. NFL deltar i beredskapsmøter og videreformidler informasjon til våre medlemmer ved behov. Flere av de ansatte ved Veterinærinstituttet sitter i styret til den norske avdelingen til WPSA. De bidrar regelmessig med artikler til FJØRFE. I 2023 har de blant annet bidratt med artikler om E. coli og om kråsbetennelse. 1.7.7 Fôrfirmaene Fôrfirmaene er naturlige samarbeidspartnere for NFL. De bidrar som foredragsholdere både på nasjonale og lokale arrangementer NFL har og har en sentral rolle i forskningsprosjekter og dermed fremskaffelse av ny kunnskap for fjørfenæringa. I 2023 har de blant annet bidratt med artikler til FJØRFE om fôrsammensetning, fôringsstrategier, oppdatering av årets kornavling, m.m. 1.7.8 Varemottakerne Dialog med kommersielle aktører er viktig, da disse har stor påvirkning på fjørfebøndenes rammevilkår. Gjennom året har NFL hatt kontakt med varemottakerne om behov for dialog mellom pakkeriene ved endret behov for egg og fleksibilitet ved overgang av produsenter mellom varemottakerne og om hunde- avlsaken. I tillegg har det vært dialog om overholdelse av konsesjonsregelverket for egg, som resulterte i et felles brev fra varemottakerne, KLF og NFL til eggprodusentene. Den 31. august 2023 ble NFL invitert på omvisning på det nye rugeriet til Norsk Kylling på Støren i Trøndelag. NFL var representert ved styremedlemmer Odd Ingar Skei og Kåre Vevik. 1.8 NFL SITT AVLSRELATERTE ARBEID Selv om den norske fjørfeavlen er lagt ned for mange år siden, har NFL likevel en del avlrelaterte arbeidsoppgaver. NFL er fjørfebondens stemme inn mot de internasjonale avlsselskapene. Vi skaper arenaer, deriblant FJØRFEDAGENE, og deltar i fora hvor vi kan invitere til samhandling, dialog og kunnskapsutveksling med avlsselskapene, som f.eks. NPC. De skandinaviske landene, og spesielt Norge, har større fokus på dyrehelse- og dyrevelferdsindikatorer enn endel andre land. I dialog med avlsselskapene utgjør Norge et svært lite marked, men som et nordisk felleskap har vi større påvirkningskraft når vi står sammen. Gamle norske verpehønslinjer finnes i genbanken for verpehøns. Den ligger på Hvam videregående skole i Nes i Akershus, som benytter den i undervisningen sin. Formålet til Genbanken er å sikre norskavlede produksjonslinjer og å selge smittesertifiserte rase- og produksjonshøns til hobbybrukere. Genbanken disponerer to hus ved Hvam; kyllinghuset som er et oppdrettshus, og hønsehuset. NFL sitter i faggruppa for genbanken. NFLs nye daglige leder har erfaring fra avlsorganisasjoner i andre deler av landbruket og har hatt flere samtaler med driftsansvarlig i genbanken i høst. Aktiviteten i faggruppa har vært lav en periode, men ble revitalisert i november 2023. Det norske avlsmaterialet er interessant av flere grunner. At Hvam/Genbanken også i fremtiden kan selge friske hobbyhøns har en indirekte verdi for å opprettholde den unike dyrehelsestatusen i norsk fjørfehold. Samtidig foregår det en rivende utvikling innen genteknologi, hvor genomisk og markørassistert seleksjon gjør avlsarbeidet mer effektivt. EU har en prosess gående hvor de ønsker å åpne for å bruke genredigering som verktøy i planteavl. Dersom det på sikt også skulle bli tillatt i husdyravl, kan det være egenskaper i de gamle norske verpehønerasene som er interessante for de internasjonale avlsselskapene. Det er derfor viktig å ta vare på dette genetiske materialet fremover. I prosessen med den nye dyrevelferdsmeldingen har et mulig norsk burforbud blitt nevnt. Dersom det skulle bli en realitet, vil det medføre store utfordringer for genbanken og deres mulighet til å holde de ulike linjene adskilt i fremtiden. Siden det ikke er norsk avl på kommersielle hønseraser, er Norge avhengige av å importere alt avlsmateriale. Dette gjør at fjørfe er helt avhengig av at norsk regel- verk for genteknologi er avstemt med europeisk og annet internasjonalt regelverk. I 2023 startet arbeidet med å utarbeide en genteknologipolicy for NFL. For å beskytte den gode dyrehelsen i norsk fjørfenæringen er god kontroll med avlsmaterialet som importeres helt avgjørende. NFL deltar i bransjens selvpålagte importkontroll gjennom KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) og KIF (Kontrollutvalget for import av fjørfe).. NLF har utviklet avlspyramider for de ulike verdikjedene egg, kylling, osv. Avlspyramiden for slaktekylling ble oppdatert i 2023 og presentert for Landbruksdirektoratet i juni og i FJØRFE nr. 7. 1.9 DYREVELFERD I FJØRFEPRODUKSJONEN Når det gjelder dyrevelferd er NFL sitt hovedbudskap at det er fjørfebonden som er den viktigste enkeltfaktoren for bedre dyrevelferd. Videre er vi opptatt av at økt
TEMA | xxxxxxxxx TEMA | årsmelding fokus på dyrevelferd og endrede rammevilkår for bonden ofte har en merkostnad. Dette må kompenseres og ikke pålegges bonden å betale. Det pågår svært mye på dyrevelferdsfronten i både Norge og EU, og fordi vi er underlagt EU-regelverk gjennom EØS-avtalen kan vi forvente at det som skjer i EU også vil påvirke oss i Norge. EU er i prosess med å gjennomgå alt dyrevelferdsregelverk og foreslå oppdaterte bestemmelser i sin Farm to Fork-strategi. Landbrukets arbeid inn mot Stortingets bestilling av en ny dyrevelferdsmelding har vært omtalt i flere omtaler i FJØRFE, se egen omtale tidligere i teksten (pkt 1.3.2). Selv om innspill til en stortingsmelding kan bidra til å sette fokus på en sak, så er det ingen automatikk i at innspill blir tatt med i arbeidet. Med tanke på hvor bredt arbeidet med Dyrevelferdsmeldingen er, så er det imidlertid ekstra viktig å være påkoblet de politiske prosessene. Aktører som NFL, som har kompetanse på det som har blitt etterspurt av departementet i innspillene, har en viktig rolle i dette. Å lese andre aktører sine innspill kan dessuten gi en oversikt over hvilke tema som trekkes fram av andre, og følgelig hva som opptar andre viktige interessenter i dyrevelferdsarbeidet. Et relatert tema som også kan ha overslag til dyrevelferd i fjørfenæringen er hundeavlssaken, som er behandlet av Høyesterett i 2023, også egen omtale (pkt 1.3.1). Ny forskning påvirker hele tiden etablert praksis og muliggjør kontinuerlig arbeid for bedre dyrevelferd. Det foregår flere forskningsprosjekter om dyrevelferd i fjørfenæringa, spesielt i regi av Animalia, som vil gi muligheter til å ha målbare vurderingskriterier av dyras velferd over tid. Næringa innfører også dyrevelferdstiltak løpende. Miljøberikelser er obligatorisk i alle fjørfehus. Den Stolte Hane har gårdsklekking. I 2023 har Steinsland & Co har satt i gang med embryotesting av rugegg, for å kunne fase ut maserasjon av hanekyllinger. Norsk Kylling har åpnet det nye rugeriet sitt på Støren, hvor kyllingene får tilgang på lys, fôr og vann umiddelbart etter klekking. ECC-sertifikasjonen til Norsk Kylling innebærer spesifikke krav til hybrid, bedøving, bruk av miljøberikelser, maks dyretetthet 30 kg/m2, dagslys (alternativt dagslysspekter med UVA) og krav om tredjepartskontroll av alle produsenter. 1.10 BÆREKRAFTIG FJØRFEPRODUKSJON Bærekraft består av tre pilarer; klima og miljø, sosial og økonomisk bærekraft. NFL jobber for rammebetingelser som muliggjør at fjørfeprodusentene skal kunne produsere egg og fjørfekjøtt enda mer bærekraftig, samtidig som økonomien i produksjonen ivaretas. På fagturen med landbruksdirektoratet var vi også innom kyllinghuset til nestleder Rune Aas og kona Eivor. De viste hele produksjonssyklusen for slaktekylling og tok også en gjennomgang av sine økonomikalkyler. Karianne presenterer avlspyramiden for slaktekylling for Landbruksdirektoratet. Margrethe tok en gjennomgang av hvem NFL er og vårt avlsrelaterte arbeid. Ellen sammen med rugerisjef Nash Mapfumba. Det var omvisning i rugeriet hos Steinsland & Co og innføring i teknologien for kjønnsortering av hanekyllinger. Representanter fra NFL sitt styre under åpningen av Norsk Kylling sitt nye rugeri. Odd Ingar Skei t.v. og Kåre Vevik t.h. i dialog med Ole Robert Reitan. WEB | NFL.NO 13 * FJØRFE 2 | 24 *
TEMA | xxxxxxxxx årsmelding I avsnittet om økte energipriser, omtalt under Produsentøkonomi, vises det til at kraftbransjen forventer at norske kraftpriser vil ligge høyere frem mot 2030 enn de var før 2021. Kombinert med en forventning om at også gass- og CO2-prisene vil holde seg relativt høye, vil dette øke fjørfeprodusentenes behov for å omstille produksjonen til andre energikilder. Samtidig vil de økte prisene redusere bunnlinja og dermed mulighetene til å gjøre disse investeringene. Innovasjon Norge sitt verdiskapingsprogram gir investeringsstøtte til tiltak for å redusere fossil energibruk. I 2023 gikk den potten tom allerede første uka. Fremover er det derfor viktig å allokere betydelig mer midler til investeringsstøtte for overgang til fremtidens energikilder. I flere utgaver av FJØRFE har det vært reportasjer fra bønder som allerede har investert i ulike former for fornybar energi for å redusere eller fase ut fossile energikilder. For eksempel jordvarme, solceller, varmepumpe, varmegjenvinner og flisfyring. Vi ønsker å inspirere og «vise vei» for andre bønder som er i vurderingsfasen av hvilken løsning de skal gå for, og hvilken støtte det er mulig å søke. Fjørfenæringen kan få redusert klimabelastningen fra produksjonen ved å redusere bruk av langreiste fôrråvarer. NFL heier på forskning og tiltak som gjøres for å øke norskandelen i kraftfôr. I 2023 har vi hatt flere omtaler i FJØRFE om spennende nye proteinråvarer til kraftfôr, om fôroptimalisering basert på råvaretilgang og hvilke fôringsstrategier som gir best resultat for bonden. Nortura la frem tall for klimafotavtrykket for egg og hvitt kjøtt i sin verdikjede i høst (omtalt i FJØRFE nr. 9). MatPrat bidrar fast med artikler om helse- og ernærings- aspekter ved egg og hvitt kjøtt til FJØRFE. Nordisk Ministerråd sitt arbeid med å oppdatere det vitenskapelige grunnlaget for næringsstoffanbefalinger (NNR) fikk mye oppmerksomhet i 2023. Det skyldes blant annet at bærekraft var tenkt koblet sammen med ernæring og helse i anbefalingene. Det viste seg at det faglige kunnskapsgrunnlaget var for dårlig til at det burde gjøres. NNR utgjør en viktig del av underlaget for utarbeidelsen av nye nasjonale kostråd. NFL vil bidra med innspill til de nye kostrådene i 2024 for å bidra til at de nye rådene baserer seg på så korrekt vitenskapelig informasjon som mulig. 2. PRODUSENTØKONOMI Gjennom året har NFL fulgt med på utviklingen i kostnadsbildet for våre medlemmer. NFL følger med på tallmateriale fra SSB, Landbruksdirektoratet, NIBIO, Budsjettnemnda m.fl. for å ha oversikt over kostnadsutviklingen til fjørfebøndene. Mange av sakene som er omtalt under punkt 1 Fjørfeprodusentens rammebetingelser, omhandler eller påvirker også produsentøkonomien. Vi henviser til de foregående sidene for omtale av innspillet vårt til jordbruksforhandlingene, arbeidet med verktøy for håndtering av overproduksjon, holdbarhetsmerking av egg, skifte av kyllinghybrid og EUs industriutslippsdirektiv. 2.1 TALLGRUNNLAG OG OPPTRAPPINGSPLAN Debatten om behovet for nytt tallgrunnlaget for beregning av jordbrukets inntekter har pågått i norske medier hele 2023. Faglagene har presset hardt på regjeringen for å få på plass nytt tallgrunnlag og en opptrappingsplan før jordbruksforhandlingene i 2024 starter. Et av diskusjonspunktene er ønsket om å endre modellen for beregning av vederlag til arbeid og 14 * FJØRFE 2 | 24 *
TEMA | xxxxxxxxx WEB | NFL.NO TEMA | årsmelding 15 * FJØRFE 2 | 24 * egenkapital. Den 1. november ble partene i jordbruksoppgjøret enige om å sende en bestilling til Budsjettnemnda for jordbruket om endringer i tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene. Budsjettnemnda ble bedt om å gjøre endringer i sektorregnskapet totalkalkylen, med utgangspunkt i forslaget til modifisering av totalkalkylen fra Gryttenutvalget. 2.2 PRODUKSJONSTILSKUDD HØNS I jordbruksavtalen for 2021 ble produksjonstilskuddet for høns utvidet fra 5 000 til 7 500 dyr. Den 15. februar 2023 ble produksjonstilskuddet utbetalt. NFL mottok umiddelbart henvendelser fra eggprodusenter som reagerte på at tilskuddet ble utbetalt for færre dyr enn søknaden gav grunnlag for. Grunnen er at antall støtteberettigede dyr i «Blå boks» i WTO-avtalen er overskredet. I FJØRFE nr. 2 forklarte Anders Huus, seniorrådgiver i Norges Bondelag, hvorfor. Prognosen fra Landbruksdirektoratet som ble lagt til grunn for fjorårets jordbruksforhandlinger, var basert på en total av 3 623 900 verpehøns og rugeegg. Det sammenfaller med taket for hva det kan utbetales tilskudd for. I 2022 ble det søkt om tilskudd for flere verpehøns og det ble verpet flere rugeegg enn Landbruksdirektoratet prognoserte. Når antallet omsøkte dyr på landsbasis overstiger maksimalt antall dyr det kan gis tilskudd for, avgrenses antall dyr foretakene får tilskudd for av en reduksjonssats. 2.3 ØKTE KRAFTFÔRPRISER Gjennom året innhentet NFL tall fra Landbruksdirektoratet, og presenterte tallene kvartalsvis i FJØRFE. Vi har også interjuet fôrfirmaene om deres syn på fremtiden, samt om råvaresituasjonen og prisutvikling i FJØRFE nr. 1 og 3. Den kraftige prisoppgangen som har kjennetegnet de siste par årene flatet ut i starten av 2023. I skrivende stund er ikke tallene for Q4 klare. Kurvene for slaktekyllingfôr og konvensjonelt verpehønefôr fulgte hverandre tett de første ni månedene i 2023. Begge hadde en svak prisøkning frem til april, og deretter gikk prisen noe ned. Kyllingfôr gikk ned 3 %, fra 6,03 kr/kg i januar til 5,84 kr/kg i september. Konvensjonelt verpefôr gikk ned 2 %, fra 5,66 kr/kg i januar til 5,55 kr/ kg i september. Økologisk verpefôr hadde relativt stabilt prisnivå gjennom året og lå på 8,86 kr/kg i januar og på 8,87 kr/kg i september. På den annen side, når gjennomsnittsprisen for 2022 sammenlignes med gjennomsnittsprisen til og med september i 2023, er prisutviklingen for konvensjonelt verpefôr + 0,48 kr/kg fôr (+9 %). Legges det til grunn 2,1 kg fôr for produksjon av 1 kg egg, har kraftfôret som innsatsfaktor økt med + 1,00 kr pr kg egg så langt i 2023 sammenlignet med året 2022. Tilsvarende tall for økologisk verpefôr er + 1,6 kr/kg fôr (+ 18 %) og +2,86 kr pr kg egg. For kyllingfôr viser tallene en økning på + 0,35 kr/kg fôr (+ 6,3 %) og + 0,82 kr pr kg kyllingkjøtt, basert på 2,3 kg fôr per kilo kjøtt. 2.4 REDUSERTE ENERGIPRISER ÅRET 2023 2023 ble kjennetegnet av et like raskt fall i kraftprisene som økningen var i 2021 og 2022, se figur 1. Spotprisene i Sør-Norge og store deler av Nord-Europa falt med over 60 % fra 2022 til 2023. I Midt-Norge var prisfallet under 10 %, mens det var en økning i Nord- Norge. Likevel ligger fortsatt strømprisen i disse to områdene betydelig lavere enn Sør-Norge. I Nord-Europa ble 2023 året da minuspriser ble helt vanlig. Flere dager i sommer var det minuspris i ulike
TEMA | xxxxxxxxx 16 * FJØRFE 2 | 24 * årsmelding deler av Norge. Også utover høsten 2023 hadde deler av landet svært lave kraftpriser. Gjennomsnittlig strømpris for 2023 ble omtrent som 2021, men fortsatt betydelig høyere enn 2020. Det skal dog legges til at kraftprisen i 2020 var blant de laveste på mange år (figur 1). PRISFORVENTNINGER FREMOVER I Sør-Norge er det nå normal vannstand i magasinene, mens det er betydelig underskudd i Nord-Norge. Dette påvirker prisene i starten av 2024. Samtidig sank gassprisen i Europa før jul og per nå er det forventet at den vil holde seg lav hele 2024. I lenger perspektiv forventer det europeiske markedet prisoppgang på gass igjen, samt at prisen på CO2 vil holde seg på et høyt nivå i årene fremover. Dette medfører at norske kraftpriser forventes å ligge høyere frem mot 2030 enn de var før 2021. Samlet vil dette øke fjørfeprodusentenes behov for å omstille produksjonen til andre energikilder, samtidig som det reduserer bunnlinja og dermed mulighetene til å ta disse investeringene. 2.5 ØKTE KAPITALKOSTNADER Året 2023 har vært kjennetegnet av høy aktivitet i norsk økonomi, lav arbeidsledighet, høy inflasjon og svak krone. Kronekursen har ligget nær historisk svake nivåer gjennom mye av 2023. Den svake krona har gjort inflasjonen mer seiglivet. Det forventes at den vil bli rundt 5,8 prosent i 2023. Den underliggende inflasjonen (årsveksten i KPI) er fortsatt høy. Styringsrenten fortsatte den bratte stigningen gjennom 2023. Fra 0-rente i august i 2021, steg den til 2,75 ved inngangen til 2023. I løpet av året ble den hevet seks ganger til og endte på 4,5 % ved årets slutt. Forrige gang den var på samme nivå var i 2008. Selv om prognosene indikerer at rentetoppen er nær, er vi ikke helt over kneiken ennå. Rentebelastningen for fjørfeproduksjonen ventes å øke utover i 2024. Eksempel: Ved en økning fra 3,5 % rente til 7 % rente har renteutgiftene til et lån på 12 MNOK økt med 420 000 kr i året, før skatt. Utsiktene ved inngangen til 2024 er at styringsrenta vil holdes på et stabilt nivå helt til høsten 2024. Inflasjonen er på vei ned, men det forventes at det vil ta tid før den kommer ned mot inflasjonsmålet. 2.6 ØKOLOGISK I NFLs innspill til jordbruksoppgjøret i 2023 påpekte NFL, som tidligere år, at utregningen av fraktutjevningsordning for kraftfôr ikke tar høyde for at den eneste fôrmøllen som produserer økologisk kraftfôr er i Inn- landet. NFL krevde derfor at ordningen med fraktutjevning for kraftfôr styrkes, samt at utregningen for fraktutjevningstilskuddet for økologisk fjørfefôr må endres til å gjenspeile at det kun finnes én aktuell fôrmølle i Norge. Videre påpekte NFL at det er en underdekning i norske fôrråvarer til økologisk kraftfôr. For økoprodusentene er det derfor viktig at det prioriteres midler til å frem- skaffe norskproduserte økologiske fôrråvarer av god kvalitet. NFL krevde at det skulle bli satt av penger i jordbruksoppgjøret øremerket arbeidet for økt produksjon og utnyttelse av norske råvarer til økologisk fjørfefôr. 2.7 TAKSERINGSREGLENE (RUGEEGG- OG KONSUMEGG) For de ca. 600 bøndene i Norge som har ruge- eller konsumeggproduksjon, medfører dagens takseringsregler ujevn inntekt- og utgiftsføring. Dette får negative konsekvenser i form av feilaktig skattegrunnlag og at bøndene kan gå glipp av jordbruksfradrag, pensjonspoeng og sykepengegrunnlag. NFL har jobbet med denne saken siden starten av 2021. Det har vært møter og dialog med politikere, Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, Skattedirektoratet, samt KLF, Nortura og en rekke produsentlagsrepresentanter. Arbeidet har skjedd i samarbeid med NIBIO og Bondelaget og er omtalt i flere utgaver av FJØRFE. Grunnet langtidssykemelding hos daglig leder i 2022 og deretter skifte av daglig leder i 2023 er dette en sak som må tas tak i på nytt i 2024. 2.8 MARKEDSBALANSEN FOR EGG Mange år med overproduksjon har lagt et press på økonomien i eggproduksjonen, deriblant på grunn av ÅRLIGE STRØMPRISER 2003-2023 FOR NORGE, SVERIGE OG DANMARK Kilde: Europower.
TEMA | xxxxxxxxx TEMA | årsmelding den høye omsetningsavgiften de siste par årene. For å skape bedre økonomi har det derfor vært jobbet med nye verktøy for å regulere produksjonen. Se omtale under Fjørfeprodusentens rammebetingelser, pkt 1.3. 2.9 LITEN REDUKSJON I OMSETNINGSAVGIFTEN Fra 1. januar 2023 ble omsetningsavgiften for kylling og kalkun videreført uten endringer, på 28 øre per kilo. Samtidig ble omsetningsavgiften for egg satt ned med 50 øre, til 1,00 kr per kilo. Det skyldes at behovet for reguleringstiltak på egg ble ansett å være litt lavere enn i 2022. Da Omsetningsrådets offentliggjorde sin beslutning om å kun redusere omsetningsavgiften med 10 øre fra 1. januar 2024, ned til 0,90 kr per kilo, ble det begrunnet med et ønske om å bygge opp igjen fjørfefondet så raskt som mulig. I den forbindelse mottok NFL flere medlemshenvendelser og vi vil følge opp denne saken utover våren. 2.10 ERSTATNINGSSATSER VED OFFENTLIG PÅLEGG OM AVLIVING I starten av 2023 ble det jobbet aktivt med å synliggjøre ovenfor Statsforvaltere, Landbruksdirektoratet og forsikringsselskaper hvordan det nye regelverket for erstatningssatser slår negativt ut for beregning av produksjons- og avløsertilskudd ved offentlig pålegg om avliving. 2.11 KREVENDE ØKONOMI Selv om kostnadsøkningen på kraftfôr og andre innsatsfaktorer har flatet ut, har de ikke gått tilbake til nivået de lå på for få år siden. Dette medfører at norske fjørfeprodusenter er i en presset situasjon, spesielt eggprodusentene. Selv om prispresset har vært noe mindre på kyllingprodusentene, har heller ikke deres kostnadsdekning vært tilstrekkelig til å dekke kostnadsveksten. Kostnadene har økt mer enn inntektene til bonden i flere år, og det meste av de økte inntektene havner ikke hos fjørfebonden, men hos dagligvarekjedene. Bondens andel har sunket betydelig sammenliknet med på 80-tallet. Den negative utviklingen ble blant annet illustrert da styrene i Østfold Bondelag og Bygdeungdomslag hadde med seg fylkespolitikere på gårdsbesøk til Julie Oraug og hun hadde markert hvor mange av eggene på et brett som utgjorde andelen til de ulike leddene i verdikjeden. 2.11.1.1 Avregningspris kylling, kalkun og and Oppgjørsprisen på fjørfekjøtt blir fastsatt i enkeltvise forhandlinger mellom produsentlagene og deres varemottaker. Det er derfor forskjellig forhandlings- løp i de ulike verdikjedene. Norsk Kylling justerer WEB | NFL.NO 17 * FJØRFE 2 | 24 *
TEMA | xxxxxxxxx årsmelding oppgjørspriser jevnlig gjennom året, mens oppgjørsprisen til fjørfekjøttprodusentene som leverer til Nortura, Den Stolte Hane, Ytterøykylling og Gårdsand justeres to ganger i året: 1. februar og 1. juli. Den midlertidige økningen av øvre prisgrense til 25 % for 2022 ble ikke videreført i 2023, og øvre prisgrense utgjorde referanseprisen + 10 %. Dette setter begrensninger på hvor mye varemottakerne kan øke oppgjørsprisen til kyllingprodusentene. 2.11.1.2 Planlagt gjennomsnittlig engrospris (egg) NFL sendte brev til Nortura og Totalmarked i forkant av fastsettelsen av planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) i april 2023. Hovedbudskapet i brevet var at NFL forventer at eggbondens økte kostnader kompenseres gjennom økt PGE. Nortura fikk anerkjennelse for å ha oppjustert PGE de siste årene, noe som har vært avgjørende for å delvis kompensere for de økte kostnadene i samme periode. NFL henviste til fortsatt betydelig kostnadsvekst på innsatsfaktorer for eggbøndene i andre halvår 2023. NFL oppfordret derfor Nortura til å fortsatt være i forkant av kostnadsveksten, slik at eggbøndene ikke blir skadelidende. I tillegg benyttet NFL også anledningen til å oppfordre Nortura til å fortsette det politiske påtrykket for å få på plass todelt omsetningsavgift og venteliste for eggproduksjon. 3. SYNLIG ORGANISASJON NFL skal være et troverdig, faktabasert og reflektert talerør på vegne av fjørfebøndene. Tidligere punkter i årsmeldingen viser hvordan NFL synliggjør fjørfebøndene både ut mot politikere og andre beslutningstaker, samt internt i landbruket. 3.1 FJØRFEDAGENE 2023 Norsk Fjørfelag sin årskonferanse, FJØRFEDAGENE, har befestet seg som et viktig samlingssted for hele fjørfenæringa. Vi gjentok suksessen fra tidligere år og samlet fjørfenæringa til faglig oppdatering, politiske diskusjoner og sosialt samvær i mars 2023. FJØRFEDAGENE er en arena hvor vi både synliggjør fjørfenæringen, og hvor vi skaper samhold for alle som er en del av bransjen uavhengig av kommersiell tilhørighet. FJØRFEDAGENE er en viktig arena for å diskutere rammebetingelser for næringa vår, samtidig som det er en mulighet til å utvide nettverket og få nye kontakter. I 2023 samlet Norsk Fjørfelag over 300 bønder, råd- givere, politikere, sponsorer, osv., til konferansen i Trondheim. Aasmund Norstoga og Mikael Forselius åpnet konferansen. Vi hadde fokus på bondens psykiske helse og paneldebatt med politikere fra ulike partier. FJØRFEDAGENE er en arena hvor Norsk Fjørfelag både synliggjør fjørfenæringen utad, og samtidig skaper samhold for alle som er en del av bransjen uavhengig av kommersiell tilhørighet. FJØRFEDAGENE er en viktig arena for å diskutere rammebetingelser for næringa vår, samtidig som det er en mulighet til å utvide nettverket og få nye kontakter og besøke ulike firma på stand. Norsk Fjørfelag sin årskonferanse, FJØRFEDAGENE, har befestet seg som et viktig samlingssted for hele den norske fjørfenæringen. NFL jobber for at FJØRFE skal være den viktigste informasjonskanalen for fjørfebøndene. FJØRFE er også en viktig kanal for å synliggjøre NFLs arbeid. 18 * FJØRFE 2 | 24 *
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy