51 TEMA | xxxxxxxxx WEB | NFL.NO * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | årsmelding * 2 ØKTE ENERGIPRISER På nyåret fikk NFL flere omtaler i landsdekkende medier om de skyhøye energiprisene som også rammer fjørfebøndene. 8. februar ble det klart at regjeringen og SV kom til enighet om 500 millioner kroner til strømstøtte til landbruket. For bønder hvor produksjonen er basert på nesten 100 % strøm, gir ordningen grei uttelling, men mange bønder med slaktekylling, kalkun og and benytter andre energikilder enn strøm til oppvarming. NFL hadde flere medieoppslag hvor vi synliggjorde at de økte energikostnadene til andre oppvarmingskilder enn strøm rammet mange fjørfebønder hardt. NFL påpekte at det er helt urimelig at mange bønder sitter igjen med hele energiregningen. Landbruket har inngått en forpliktende klimaavtale med regjeringen som gjør at også fjørfebøndene må omstille til fornybare energikilder innen 2030. De økte energikostnadene, som ikke kompenseres, gjør det vanskelig å foreta kostbare investeringer for alle bønder i det grønne skiftet. BEHOV FOR ØKTE AVREGNINGSPRISER TIL BØNDENE! NFL presset på i alle kanaler, bl.a. i dialog med både Totalmarked, Omsetningsrådet og Bondelaget, for å forsøke å unngå at fjørfebøndene skulle måtte fortsette å bære de ekstraordinære fôr- og energikostnadene. 6. januar sendte NFL brev til Omsetningsrådet og anmodet dem om å jobbe for at markedsregulator skulle kunne sette nye engrospriser før 1. juli. Utdrag fra brevet: Produsentprisene fjørfebøndene får fra 1. februar ble fremforhandlet høsten 2021. Siden da har fôrkostnadene økt betydelig, og ingenting tyder på at den galopperende kostnadsveksten vil avta med det første. Fjørfebøndene som har ny-investert mange millioner risikerer nå en timelønn på 100 kr per time. Fjørfebonden kan ikke vente helt til juli 2022 før de får kompensert for de økte kostnadene! På tampen av 2021 ble den økonomisk krevende situasjonen forsterket, da også energiprisene steg til himmels. Aldri har energiprisene vært så høye som de er nå! For kyllingbønder betyr dette en merkostnad på ca. 100 000 kr årlig. Dette slår rett inn på bunnlinjen til fjørfebonden og er kritisk mtp. fjørfebondens mulighet til å videreføre samfunnsoppdraget sitt. Bonden kan ikke fortsette å bære disse kostnadene alene. For bøndene som produserer egg, kylling, kalkun og and utgjør mer-kostnadene flere hundre tusen kroner årlig, mens for forbrukeren vil matbudsjettet som brukes på egg og fjørfekjøtt utgjøre en økning på ca. 100 kr årlig. Norsk Fjørfelag er trygge på at det norske folk er villige til å betale en 100-lapp ekstra i året for å være sikret norskprodusert kvalitetsmat! Norsk Fjørfelag fikk flere omtaler på trykk i media på starten av året hvor vi poengterte fjørfebøndenes behov for økonomisk støtte. FJØRFEBONDENS ANDEL AV FORTJENESTEN På FJØRFEDAGENE holdt rugeeggprodusent og leder av produsentforeningen Norske Oppal og Rugeeggprodusenter (NOR) en appell før paneldebatten om produsentøkonomi. For at bøndene skal kunne utvikle og investere videre i gårdene fremover og møte alle økonomiske forpliktelser og sikres normal norsk kjøpekraft, antok Lia, ut ifra kostnadsbildet i mars, at råvareprisen på fjørfekjøtt måtte økes med minst 10-15 %. Foredraget ble gjengitt i FJØRFE nr. 3. Kostnadene har økt mer enn inntektene til bonden, og det meste av de økte inntektene havner ikke hos fjør-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy