Livèchekylling skal ha naturlig lys og ekstra miljøberikelser i form av vagler, hakkestein og lucerne. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø.

Historien om Livèche

En kompromissløs kylling

Historien om Livèchekylling begynner tidlig på 2000-tallet. Etter at fersk kylling begynte å innta markedet rundt 1995 opplevde næringen mye kritikk fra blant annet anerkjente kokker, som «slaktet» norsk kyllingproduksjon og kvaliteten på produktet.

Tekst: Martine Louise Nordås, Nortura SA & styremedlem i den norske avdelingen av WPSA.

Prior satte i gang et prosjekt sammen med den velrenommerte kokken Trond Moi som hadde et krav: kyllingen skulle være kompromissløs. I det la han at kvaliteten skulle komme først – uavhengig av økonomi. En delegasjon fra Norge ble sendt til Paris for å sanke erfaringer og inspirasjon. Her fikk de oppleve den store variasjonen i fransk kyllingproduksjon, fra den eksklusive Bresse-kyllingen til standard kylling for den vanlige mannen i gata. Franskmennene hadde 7 ulike nivåer når det kom til kyllingproduktene sine, og kan også i dag skilte med kylling i alle pris- og kvalitetsklasser.

Inspirerte og klare for å sette norsk kylling på kartet dro delegasjonen hjem. Deretter gjensto det å definere kriteriene for hvordan de ønsket at den nye kyllingen skulle produseres. Med Trond Moi i førersetet kom de fram til noen punkter. De ønsket at kyllingen skulle leve i 81 dager for å tilfredsstille DEBIO-kravet. De skulle ha ordinær døgnrytme, inkludert dagslys, og de skulle ha mulighet til å utfolde seg og være i aktivitet. Dette innebar miljøberikelser, og et krav om at kyllingen skulle få lytte til P4 på dagtid. Moi hadde også et ønske om mobile slakterier, men det lot seg ikke gjøre. Til slutt var det ønsket om sensorisk (smak) forskjell som gjorde at løpstikke kom inn i bildet.

Les hele omtalen i FJØRFE nr. 5 2026 (+)