Det er lite fjørfespesifikt å hente i årets oppgjør, annet enn for eggprodusenter i vest og nord. For de fleste andre fjørfebønder er det markedet som vil avgjøre om resultatet blir som avtalepartene har lagt opp til, – eller dårligere.
En næring i vekst
Det er økt forbrukeretterspørsel etter egg og fjørfekjøtt – både nasjonalt og internasjonalt. Det siste året er det etablert nye egghus for å dekke den økte etterspørselen etter egg og nye slaktekyllinghus som følge av økt arealbehov ved omleggingen til sakterevoksende slaktekyllinghybrider.
– Med flere unge bønder på vei inn i fjørfenæringa setter vi pris på at samordningsregelen ved svangerskap, fødsel og syke barn endres, sier styreleder Rune Aas.
Aas påpeker at vi ønsker å bidra til at mest mulig av den økte etterspørselen dekkes av varer produsert i Norge, på norske råvarer.
– Da er det avgjørende at lønnsomheten i næringa er god nok til at det er mulig å investere, understreker Aas, og viser til behovet for nye hus, fornybare energikilder og tiltak for å imøtekomme nye krav i dyrevelferds- og gjødselregelverk.
Inntektsvekst basert på prisvekst
Norsk fjørfenæring henter nesten all sin inntekt fra markedet. For eksempel henter referansebruket for fjørfekjøtt 98,5% av inntektene for fjørfeproduksjonen fra markedet. Fjørfekjøttprodusenter mottar kun avløsertilskudd. Eggprodusentene har noen flere tilskudd, men henter fortsatt ca. 95% fra markedet, avhengig av hvor i landet de holder til.
I jordbruksavtalen ligger det en forventning om 0,3 % volumvekst og 2,9 % prisvekst på varer uten målpris. For fjørfebønder er summen av kostnadsøkningene budsjettert til å bli mindre enn prisveksten. Referansebruket for fjørfekjøtt kommer tilsynelatende ut med en inntektsvekst på 44 200 kr, mens referansebruket på egg kan forvente en nedgang på 9 000 kr.
– Et viktig aspekt for fjørfeproduksjonene er at inntektsveksten som ligger i oppgjøret ikke følges av økte tilskudd i avtalen. Dersom norske fjørfebønder skal få den inntektsveksten som ligger i årets forhandlingsresultat, forutsetter det at markedet, altså varemottakerne og dagligvarekjedene, betaler bøndene høyere oppgjørspris for varene våre, påpeker Aas. Ellers blir denne veksten bare luftpenger.
Om ordvalg og dyrere kraftfôr
I innspillene våre til faglagene før årets forhandlinger oppfordret vi dem til å opprettholde prisnedskrivingsordningen. Med det mente vi ikke bare å opprettholde selve ordningen, som de i og for seg har gjort, men også at prisnedskrivingen på korn til kraftfôr måtte følge endringene i kornprisene.
– Når målprisen for fôrkorn økte med henholdsvis 10 øre for bygg, 6 øre for havre og prisøkning på 10 øre for fôrhvete, mens prisnedskrivingen for konvensjonelt korn kun øker med 1 øre, fikk vi vel ikke akkurat det vi ønsket oss, kommenterer Aas med et skjevt smil.
Han påpeker deretter at partene har beregnet dette til å utgjøre en økning i råvareprisen til kraftfôret på 3,5 øre per kilo. Dette vil øke kraftfôrkostnadene med noen titalls tusen for fjørfebøndene, avhengig av størrelsen på driften.
Skjult kostnad for slaktekylling
Et annet hovedpunkt i årets innspill fra oss, var behovet for å justere satsen for avløserrefusjonen for slaktekylling. En konsekvens av omleggingen til sakterevoksende slaktekyllinghybrider er at avløserrefusjonen går ned, fordi den baseres på antall produserte dyr per år. Produsentene som leverer til Norsk Kylling har allerede gjennomført denne omleggingen og nå er resten av landets slaktekyllingprodusenter i gang.
– Dette er den største omleggingen i norsk landbruk i den senere tid, fremhever Aas.
Han begrunner dette med tempoet på omleggingen, omfanget av den og at det hører til sjeldenhetene at en omlegging i landbruket innebærer en endring til en mindre effektiv produksjon. Aktørene i verdikjeden har mål om å ferdigstille omleggingen i løpet av 2027. Dette medfører færre dyr i husene, men flere dager med dyr enn tidligere. Siden forhandlingene i år hovedsakelig gjelder for 2027, spilte vi inn til faglagene at det er behov for å justere satsen per dyr, for å opprettholde refusjonen på samme nivå som nå.
– Vi er skuffet over at det ikke ble tatt med i årets forhandlinger. Dette kuttet vil ramme de små og mellomstore slaktekyllingprodusentene. For et kyllinghus på 1000 m2 vil en overgang fra grillkylling eller produksjonskylling til en sakterevoksende hybrid medføre en reduksjon i avløsertilskuddet på henholdsvis 49 000 og 26 000 kr, påpeker Aas.
Når det tas høyde for denne reduksjonen, reduseres den beregnede inntekstveksten i referansebruket for fjørfekjøtt betydelig.
Mer til distriktene enn til øko
Vi spilte også inn at fjørfeprodusenter bør få økologisk husdyrtilskudd, på lik linje som andre husdyrprodusenter. Det er ikke med i avtalen, og ei heller areal- og kulturlandskapstilskudd til de pålagte uteområdene.
– Det som derimot er med i avtalen, er økt distriktstilskudd til eggprodusenter i vest og nord, med 12 øre ekstra per kilo egg, sier Aas.
I tillegg økes husdyrtilskuddet for eggprodusenter i Nord-Norge med 2 kroner for de første 1000 hønene i flokken.
Andre relevante forhandlingsresultater
– Avløsertilskuddet per dyr øker med ca. 5 % for de ulike fjørfeproduksjonene
– Prisnedskrivingen for økologisk korn økes med 28 øre/kg
– Frakttilskudd for egg og slaktedyr samt frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr økes med 65,8 MNOK og
– Investeringsmiddelpotten (IBU) økes med 100 MNOK
– Potten til Bionova, som blant annet kan støtte investeringer i fornybar energi, økes med 16 MNOK
– Tilskuddet til avlsorganisasjoner økes med 7 MNOK, knyttet til oppfølging av nasjonale klima- og beredskapsmål
– Det skal prioriteres midler til forskning og kunnskapsutvikling på tiltak som gir utslippskutt og som kan godskrives i utslippsregnskapet, f.eks. avlsfremgang.
Les mer: