Etter fem år i fjørfenæringen og to år som organisasjonsutvikler i Norsk Fjørfelag, takker jeg nå for meg. Med tungt hjerte bytter jeg fjørfe ut med ku – og starter et nytt kapittel som fagkonsulent på drøvtyggere og plantekultur fra 1. desember.
Tekst: VIlde Elise Kampesveen.
I landbruket er det mange jobbmuligheter, og som en ung person ansatt i landbruket kan det til tider være vanskelig å finne ut akkurat hvor man hører hjemme. Jeg pleier å si at jeg snublet inn i fjørfenæringa da jeg ble ansatt som rådgiver fjørfe hos Fiskå Mølle som helt nyutdannet i 2020. Fjørfe er et spennende fagfelt som jeg har hatt stor glede av å fordype meg i, og da muligheten for å jobbe i Norsk Fjørfelag kom i 2023, måtte jeg gripe sjansen – og det har jeg ikke angret på én eneste gang. Til tross for det, er det med tungt hjerte jeg nå har sagt opp min stilling som organisasjonsutvikler i Norsk Fjørfelag, for å bokstavelig talt «bytte beite».
I hjembygda mi, Gausdal, helt sør i Gudbrandsdalen, er det lite fjørfe. Faktisk er det ganske lite fjørfe i hele distriktet, men det det fins mye av – det er ku. Gausdal er ei melkebygd, og det er melk jeg har vokst opp med. Mange i min omgangskrets stussa over at jeg begynte å jobbe med fjørfe i 2020, og jeg fortalte lidenskapelig til alle som orket å høre på om hvor kompleks fjørfeproduksjonen egentlig er, og at det ligger så innmari mye mer bak eggene i butikken og kyllingen i kjøledisken enn det folk aner.
Fjørfenæringen var for meg starten på arbeidslivet, og jeg vil alltid brenne litt ekstra for fjørfeproduksjonen i Norge. I fjørfenæringen har jeg blitt kjent med mange fine folk, og jeg har også fått venner for livet, gode kontakter både nasjonalt og internasjonalt, og jeg er tusen erfaringer rikere. Jeg har fått reise landet rundt, fra Arendal i sør til Sortland i nord, Bergen i vest og Aremark i øst. Jeg har besøkt fjørfeprodusenter i hele Norge, i nesten alle produksjonene vi har her til lands. Jeg føler meg heldig.
Mens jeg har jobbet i NFL så har jeg vært alene, men amors piler traff meg hardt i vinter, og nå skriver jeg dette fra mitt nye bosted, Tynset i Nord-Østerdalen. En sjarmerende og snill odelsgutt var alt som skulle til for å snu livet på hodet. Med en ny tilværelse på en ny plass er det naturlig for meg å få meg en jobb i lokalmiljøet. Tynset har til felles med Gausdal at det er en melkebygd – så nå går jeg tilbake dit jeg opprinnelig starta og begynner i ny jobb 1. desember som fagkonsulent på drøvtyggere og plantekultur. Det blir vemodig å slutte i Norsk Fjørfelag, men jeg håper noen ser denne artikkelen og tenker: «Kanskje er den jobben noe for meg?» Jeg vil oppfordre alle til å søke når stillingen min blir utlyst!
HVA TAR DU MED DEG FRA TIDEN I NORSK FJØRFELAG?
Da du ble ansatt, var denne stillingen helt nyopprettet. Hvordan vil du beskrive arbeidsdagene dine i Fjørfelaget?
– I NFL er det hovedsakelig kontorarbeid. Allikevel er det stadig noe som skjer som vi stiller opp på. Det kan være møter med politikere eller andre landbruksorganisasjoner, medlemsmøter rundt om i landet, konferanser eller samlinger på kontoret i Oslo. Mye av dagene går med til å svare ut medlemshenvendelser, bistå Ellen-Margrethe og styret i politiske saker, skrive til FJØRFE, bistå lokallagene med planlegging av aktiviteter, delta på møter og samlinger osv. Jeg har også hatt ansvar for sosiale medier, poste på Facebook etc.
Hva har vært mest utfordrende eller lærerikt i denne stillingen i disse årene?
– Det mest lærerike må være at jeg har fått en helt annen forståelse av hvordan en organisasjon driftes. Vi har mange baller i luften til enhver tid, og det er mange ting som må følges opp og gjøres for at organisasjonen skal være effektiv. Det mest utfordrende må være alle de tingene jeg har jobbet med som for meg var helt nye, som jordbruksforhandlinger, høringsinnspill, årsmelding etc. Det er oppgaver som krever enormt med ressurser og som må være helt plettfrie. Men det som er gøy, er at desto mer man gjør det – desto enklere blir oppgavene. Det gir en mestringsfølelse jeg har kjent mye på i tiden min hos NFL.
Hvilke inntrykk eller opplevelser kommer du for alltid til å huske fra denne jobben?
– Jeg kommer alltid til å huske de fine kollegaene mine, både i administrasjonen og i styret. Jeg har også hatt veldig god kontakt med mange av lokallagslederne de siste to årene, og jeg har blitt glad i flere av dem. En spesiell opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, er da jeg ble veldig syk på en jobbreise til Trøndelag, og fikk medisiner med morfin som gjorde at jeg ikke kunne kjøre hjem. Da fløy Ellen-Margrethe til Værnes, kjørte meg hjem til Lillehammer i bilen min, så tok hun toget hjem til Råde derifra. Det sier alt om hvor godt samhold vi i NFL har – og den som tar over jobben min, er heldig!
Les også: Ledig stilling: Rådgiver