Ny dyrevelferdsmelding anerkjenner fjørfebransjens arbeid

Regjeringen er enige med oss i at fjørfebonden er den aller viktigste for å skre god dyrevelferd i husdyrproduksjonen. I den nye stortingsmeldingen anerkjenner regjeringen den ledende rollen den norske fjørfenæringen har tatt innen dyrevelferd, med å ta i bruk miljøberikelser, bygge kyllinghus med vinduer, bruke gårdsklekking, fase inn kjønnssortering av rugeegg og fase ut hurtigvoksende kyllinghybrider.  

Samtidig inneholder meldingen et forbud mot miljøbur og en forventing om utfasing av hurtigvoksende kyllinghybrider og innfasing av kjønnssortering av rugeegg, som vil påføre mange norske fjørfebønder betydelige kostnader i årene fremover.

Norsk Fjørfelag har kommet med en rekke innspill til regjeringens arbeid med den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd de siste årene. Førsteinntrykket vårt av meldingen er at det grundige og omfattende arbeidet regjeringen har gjort har resultert i en god stortingsmelding.

Har blitt hørt

I det store og hele opplever vi at vi har blitt lyttet til og at innspillene våre har fått gjennomslag. Landbruks- og matminister Geir Pollestad sa i pressekonferansen ved fremleggelsen av stortingsmeldingen at den er bygd på kunnskap, og at det aller viktigste for god dyrevelferd er dyreeieren. Det er vi glade for å høre, da det også har vært, og er, vårt hovedargument for god dyrevelferd i norske fjørfehus.

Vi setter også pris på at statsråden ved fremleggelsen av meldingen understreket at dyrevelferden må sees i sammenheng med andre hensyn, som klima og matvarenes konkurransekraft. Dette er også i tråd med våre innspill, fordi det er en bekymring blant norske fjørfebønder at norske krav blir så strenge at vi risikerer å utkonkurreres av billigere fjørfekjøtt og egg fra utlandet, produsert under forhold som ikke er tillatt i Norge.

Derfor ser vi det også som svært positivt at regjeringen vil jobbe for å påvirke dyrevelferdsarbeidet internasjonalt.

Verdensledende på fjørfevelferd

Vi er enige med statsråd Pollestad i at dyr skal ha god velferd. Hans ambisjon er at Norge skal bli verdensledende på dyrevelferd.

Fjørfenæringa var først i norsk landbruk til å ta i bruk et dyrevelferdsprogram, hvor helse- og velferdsstatus blir systematisk dokumentert. Næringen har selv tatt initiativ til tiltak som ligger langt foran nasjonale og internasjonale krav, noe vi ser at stortingsmeldingen også anerkjenner. Eksempler på dette er innfasing av kjønnssortering av rugeegg, gårdsklekking og utfasing av hurtigvoksende hybrider.

Skal fortsatt være verdensledende

Vi er glade for å høre at Pollestad understreker at arbeidet fremover skal skje i samspill med næringa. Fjørfebransjen er svært opptatt av god dyrevelferd og det skal vi fortsatt være. Flere av tiltakene regjeringen prioriterer, har allerede næringen innført eller er i ferd med å innføre, slik som miljøberikelser i alle produksjoner og at alle nye kyllinghus er bygget med vinduer.

I regi av Animalia, innfører næringen på eget initiativ en ytterligere utvidelse av dyrevelferdsprogrammet nå fra nyttår. Heretter vil veterinærene følge opp rundt 20 ulike indikatorer når de er på tilsyn hos produsentene, for eksempel fjørdrakt, sår, beinhelse, luft- og strøkvalitet og smittesluse. Dermed vil vi allerede imøtekomme flere av forventingene i meldingen.

Samtidig ser vi at det er flere ting i denne meldingen som næringen må jobbe med fremover for å ha, og beholde, statusen som verdensledende på dyrevelferd.

Ris bak speilet for slaktekylling

I forkant av offentliggjøringen var det knyttet stor spenning til om regjeringen ville forby hurtigvoksende kyllinghybrider eller innføre et krav om maksimal daglig tilvekst for slaktekyllinger, a la det som diskuteres i EU. I stortingsmeldingen skriver regjeringen at de verken vil innføre et forbud mot hurtigvoksende kyllinghybrider eller innføre krav om maksimal veksthastighet. Derimot vil de følge med på bransjens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende hybrider og dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt vil de vurdere strengere regulering.

Vi setter pris på at innspillet vårt om å unngå et forbud er tatt til følge, men opplever at den formuleringen som er brukt, viser med tydelighet at det ligger et ris bak speilet. Samtidig opplever vi at meldingen gir næringen et fornuftig handlingsrom til å jobbe videre med denne prosessen, som allerede er i gang.

Forbud mot miljøbur

Det eneste forbudet meldingen inneholder for fjørfenæringen, er at det varsles et forbud mot nyetablering av anlegg med miljøbur. Meldingen viser videre til at det vil være uhensiktsmessig kostbart å bygge om eksisterende fjøs med miljøbur og setter derfor en overgangstid for utfasing frem til 2030.

Utfasing av avliving av hanekyllinger

Stortingsmeldingen påpeker at et av Norges to verpehønerugerier allerede har installert sorteringsteknologi for å sortere ut egg med hanekyllinger tidlig i rugeprosessen, slik at hanekyllingembryoet kan sorteres ut før de klekkes. Regjeringen er trolig kjent med at også det andre rugeriet kommer til å ta i bruk denne type teknologi, uten at det er omtalt i meldingen. Det foreslås ikke noe forbud mot maserasjon av hanekyllinger, men beskrives at regjeringen støtter næringens satsing på metoder for kjønnssortering i egget, og vil arbeide for et europeisk forbud.

Påbud om miljøberikelser

Det påpekes at miljøberikelser er viktig i alle fjørfeproduksjonene, i form av å gi økt aktivitet og lek, bedre beinhelse og kondisjon, lavere fjørtap og mindre frykt. Regjeringen mener at alle fjørfe, i tråd med kunnskap og utvikling, skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer. Dette gjelder både verpehøns, kalkun, slaktekylling og foreldregenerasjonen/avlsdyr.

Krav om naturlig lys

Regjeringen vil innføre krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys. Dette begrunnes med at dagslys gir mer aktivitet og lek, mer variert atferd og bedret beinhelse hos slaktekylling. Samtidig påpeker de at effekten av dagslys på slaktekylling i Norge avhenger av hvor stor forskjell det er på dagslysmengden i vinter- og sommerhalvåret. I tillegg er det praktiske utfordringer med å sette inn vinduer i mange eksisterende hus. Regjeringen varsler derfor et krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys i form av vinduer eller andre lyskilder.

Arealkrav, velferdsindikatorer og dyretetthet

Flere steder i stortingsmeldingen omtales dyretetthet. Det påpekes at norsk tetthet ligger under EU-kravet og at 40 % av den norske produksjonen ligger på en enda lavere tetthet enn det. Samtidig uttrykkes det en bekymring om dårlige plassforhold mot slutten av innsett, både for slaktekylling, (and, gås) og kalkun.

Per i dag brukes tråputescore som en indikator for dyrevelferd for både slaktekylling og kalkun. For slaktekylling vil regjeringen utrede hvordan flere dyrebaserte indikatorer skal inngå i overvåkningen av dyrevelferd. Dette vil deretter legges til grunn for fastsettelse av maksimal dyretetthet gjennom dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling.

Per i dag er ikke and, gås og vaktel omfattet av holdforskriften. Dette ønsker regjeringen å endre. I forbindelse med utvikling av regelverk for kommersielt hold av and, gås og vaktel, vil de se på krav til både relevante miljøberikelser og areal.

Behov for investeringsstøtte

Enkelte av kravene og forventningene vil medføre store kostnader for de fjørfebøndene som rammes av dem. De største kostnadene er knyttet til ombygging av miljøbur til frittgående for de resterende eggprodusentene og omlegging til sakterevoksende kyllinghybrider for slaktekyllingprodusentene. I tillegg vil økt bruk av kjønnssortering øke utgiftene til innkjøp av unghøner.

Fjørfenæringen henter så og si alle inntektene sine i markedet, med begrenset mulighet for å øke prisen på produktene. For tiltakene og forventingene som medfører behov for ny- eller ombygginger, er gode investeringsstøtteordninger derfor avgjørende i årene fremover.

Les mer

Lenke til Stortingsmelding 8 (2024-25) Dyrevelferd

– s 81: Generell beskrivelse av dagens fjørfehold

– s 82: Dagens hold av verpehøns

– s 85: Dagens hold av slaktekylling

– s 88: Dagens hold av kalkun

– s 90: Dagens hold av and, gås og vaktel

– s 166: Mål og tiltak for slaktekylling

– s 167: Mål og tiltak for verpehøns

– s 168: Mål og tiltak for kalkun, and, gås og vaktel

– s 189: Økonomiske og administrative konsekvenser av de foreslåtte tiltakene for fjørfe

Denne artikkelen omtaler ­­de fjørfespesifikke delene av dyrevelferdsmeldingen. I tillegg inneholder meldingen en rekke generelle temaer som også er relevante for fjørfe, som avveining mellom dyrevelferd og andre samfunnshensyn, nasjonalt og internasjonalt regelverk, dyreholders ansvar og kompetanse, dyrevelferdsmerking, etc.