Biogassanlegg: I det lysegrå bygget tv. er reaktoren. Gassen overføres til den grå teknikk-konteineren. Inne i konteineren produseres strøm via en generator. Gassen blir brukt i en fyrkjele.

Biogassanlegg:

– Mål om selvforsyning på gass og strøm

Trude Hegle og samboer Elling Ruggli bor på Mellemdalen gård i Rakkestad. De har bygget biogassanlegg som skal utnytte alt av storfegjødsla fra gården, i tillegg til mesteparten av gjødsla fra kyllingen. Målet var at de skulle produsere all strøm og også være selvforsynt med gass til oppvarming.

Investering i biogassanlegg

På Mellemdalen gård har de investert over 11 millioner i biogassanlegg. På sikt skal de klare å utnytte størsteparten av kyllinggjødsla og all storfegjødsla fra gården.

Det er gravd ned betydelige meter med rør, bla. mellom de ulike kummene og bygningene som huser reaktorer, teknikk-kontainer og konteiner med pumpehus og hovedstrøm for hele gården. Videre er det rør fra reaktoren og over i en stor kum hvor bioresten fra anlegget samles frem til det kan spres på jordene om våren.

Strøm og varmtvann

I teknikk-konteineren produseres i tillegg til strøm også varmtvann som benyttes både i storfefjøset, som oppvarming i kyllinghuset og vann til vask osv.

– Varmen til kyllinghuset produseres i en fyrkjele som benytter metangassen fra biogassanlegget isteden for propangass. Biogassen vi produserer er ikke like ren som propan så det er en spesialtilpasset brenner i fyrkjelen, forklarer Trude.

Selvforsynt med strøm og gass

Målet var at de skulle produsere all strøm og også være selvforsynt med gass til oppvarming.

– Vi er ikke helt der ennå og må kjøpe noe gass på vinterstid, men under 20 % av det vi kjøpte før. Forbruket er ca. 40 000 kwt per innsett for å klare å holde CO2 under 3 000 ppm hele døgnet. Vi vurderer derfor å investere i varmeveksler i kyllinghuset. Det krever ytterligere 1 million i investering, men det er dumt å slippe ut så mye varme fra huset og ikke utnytte 50-60 % igjen via en varmeveksler, sier Elling.

– Målet med investeringen er på den ene siden å oppfylle noe av klimakravet som landbruket har forpliktet seg til. Vi kan også si at vi nå produserer en tilnærmet klimanøytral kylling her på gården. Vi tar vekk metanutslippet fra kua vår og putter det nå inn som oppvarmingskilden til kyllingen.

Lønnsomhet

Med så høy investeringskostnad som over 11 millioner er jo spørsmålet hvor lang tid tar det før en slik investering er nedbetalt/lønnsom.

– Økonomi ligger selvsagt også til grunn for investeringene. Vi må skape en lønnsom matproduksjon i fremtiden. Nettoen på kyllingproduksjon vil være å gjøre ting smartere. Du må være blant de best 1/3 for å klare å tjene penger. Vi er heldige som har de to husdyrproduksjonen som kan brukes til å skape denne muligheten med egenprodusert strøm og gass, sier Elling.

Les hele saken fra Trude og Elling i digitalt FJØRFE nr. 4 2023