Privat forsikring for din fjørfedrift

Denne artikkelen er publisert i FJØRFE nr 8 i oktober 2022.

Hva kan og bør du tegne av privat forsikring for å bli minst mulig økonomisk skadelidende ved sykdom eller avbrudd i din fjørfedrift? Fire forsikringsselskap forteller her hva deres forsikring dekker – og eventuelt ikke dekker.

I revidert Forskrift om erstatning etter pålegg i plante- og husdyrproduksjon videreføres standardiserte satser. Fjørfebønder som har blitt pålagt avliving, vask og desinfeksjon av Mattilsynet melder at de ikke får full økonomisk dekning for dyreverdien via den offentlige erstatningen.

I denne artikkelen har vi stilt fire forsikringsselskaper spørsmål om hva deres forsikring dekker, og hva den eventuelt ikke dekker.

Forsikringsselskapene har fått følgende spørsmål:

Spørsmål 1: Hvilken forsikring bør fjørfebonden ha for å sikre seg økonomisk ved utbrudd av sykdom i egen besetning, eller dersom besetningen blir pålagt restriksjoner/båndlagt av Mattilsynet fordi man er innenfor «risikosone» på 3 km eller «observasjonssone» på 10 km?
Spørsmål 2: Dersom en fjørfeprodusent ikke får mottatt for eksempel nye verpehøner/daggamle kyllinger grunnet at leverandøren enten får påvist smitte – eller er i risikosonen på 3 km eller observasjonssonen på 10 km – hvordan bør fjørfeprodusent være forsikret mot slike avbruddstap?
Spørsmål 3: Selv med nylig oppdaterte satser i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg (pr. 26.09.2022) påpeker rammede produsenter at ikke offentlig erstatning dekker hele dyreverdien på påleggstidspunktet. Blir ”mellomlegget” dekket inn via forsikring fjørfeprodusenten eventuelt har hos dere, eller hvordan fungerer dette?
Spørsmål 4: Dersom man ikke har hatt forsikringsdekning på det tidspunktet det skjer en påvisning av alvorlig sykdom, f.eks. nasjonal liste-1 sykdom i din region eller andre steder i landet, hvordan er muligheten for å tegne forsikring på det tidspunktet? Hvor lang «karenstid» får man eventuelt før forsikringen vi tre i kraft?

GJENSIDIGE v/Torfinn Jæger

Svar 1: Ved sykdomsutbrudd som fører til pålegg fra Mattilsynet om sanering i form av utslakting/avlivning får produsenten delvis erstatning fra en statlig erstatningsordning. Denne erstatningsordningen skal sørge for erstatning av dyreverdien på påleggstidspunktet. Det kan også gis erstatning for pålagte tiltak til selve saneringen for eksempel vask, desinfeksjon og bygningsmes
sige inngrep slik som skifte av kledningsplater osv.

Det denne offentlige erstatningsordningen ikke dekker er det påfølgende driftstapet. I enkelte produksjoner vil erstatning av driftstapet være betydelig mer enn dyreverdien. Derfor bør fjørfebonden ha en forsikring som dekker dette driftstapet, og
at denne forsikringen også gir dekning selv om pålegget blir gitt på grunnlag av kun mistanke om smitte.

En forsikring for fjørfe må etter min anbefaling omfatte verdien av dyrene fullt ut, og dessuten driftstapet i en såpass lang periode at produsenten kan være i full produksjon igjen ved utløpet av perioden. På den måten vil hele driftstapet være dekket.

Videre må forsikringen dekke de uforutsette hendelsene som kan oppstå i en produksjon. Her vil jeg nevne brann, sykdom og ikke minst sykdom som resulterer i vedtak fra Mattilsynet, for eksempel ved fugleinfluensa og Newcastle disease. Det ofte kun besetningen som blir pålagt avlivning som får erstatning fra det offentlige. Har du en besetning innenfor 3 km «risikosone» eller 10 km «observasjonssone» kan du risikere å bli pålagt restriksjoner/båndlagt og ikke få flyttet f.eks. slakteferdige dyr til slakteriet. Dette kan resultere i at man blir nødt til å avlive/destruere flokken, uten at det er etter vedtak fra Mattilsynet og uten at det utløser erstatning fra det offentlige. Det bør vurderes å ha en forsikring som eventuelt dekker slike forhold.

Egenandelen på forsikringen bør stå i rimelig forhold til produksjonens normaltap. Valg av høyere egenandel vil gi redusert pris.

IF v/ Bjørn Ove Mork

Svar 1: Enhver fjørfebonde har muligheter og bør tegne ordinær husdyrforsikring som også inkluderer sykdom. Driftsavbrudd tegnes sammen med forsikring av dyrene.

Når husdyrforsikringen dekker sykdom, erstattes brudd/driftstap inntil 12 måneder ved offentlige påbud.

Svar 2: I våre husdyrvilkår har vi et eget punkt som omhandler avbruddstap som følge av skade hos kunde eller leverandør innen Norden. Skaden må gjelde de samme skadetyper som er beskrevet i husdyrforsikringen vår. Forsikringssummen/erstatning i dette tilfelle er 500.000 kroner.

EIKA v/ Kjell Bechmann-Pedersen

Svar 1: En ordinær fjørfeforsikring hos oss med 24 månders avbruddstid er det vi kan tilby kundene.

Svar 2: I våre vilkår har vi dekning med obligatorisk 20% av samlede avbruddstap. Dette kan utvides til 80%, noe de fleste velger.

LANDKREDITT v/ Linda Stubsjøen

Svar 1: For å være forsikret mot eventuelle sykdom mer, må fjørfeprodusenten ha kjøpt såkalt heldekning for fjørfe. Denne forsikringen kan tilbys til helkunder innen forsikring som har skadeforebyggende tiltak som brannalarmanlegg, godkjent el-kontroll og termografering på plass.

Svar 2: I heldekning er inntil 20% av driftstapet som følge av nevnte skade etter inngått kjøps-/salgsavtale hos kunde eller leverandør, omfattet.

Hele artikkelen kan leses i FJØRFE nr 8