Regelverk og offentlig erstatning

stock.adobe.com

Denne artikkelen er publisert i FJØRFE nr 8 i oktober 2022.

Hvordan kan ditt fjørfeanlegg bli påvirket med restriksjoner og/eller bli økonomisk skadelidende, dersom det blir påvist nasjonal liste 1-sykdom som aviær influensa eller Newcastle syke hos deg, eller i en flokk nær deg?

Vi har stilt spørsmål til Mattilsynet og Landbruksdirektoratet om hvordan fjørfeanlegget ditt vil bli påvirket dersom det blir påvist nasjonal liste 1-sykdom.

MATTILSYNET v/Anne Marie Jahr, seksjonssjef, seksjon dyrehelse

Hva skjer om det blir påvist en nasjonal liste 1-sykdom som aviær influensa eller Newcastle syke i fjørfeanlegget ditt?

–Ved påvisning av nasjonal liste 1-sykdom hos fjørfe vil det stort sett alltid bli pålagt avliving, vask og desinfeksjon. Dersom avliving pålegges, vil reglene om offentlig erstatning gjelde.

Hva om påvisning av nasjonal liste 1-sykdom skjer hos naboen? Hvordan kan det påvirke din fjørfedrift?

– Dersom anlegget ditt blir regnet som en smittekon takt, eller kan utgjøre en risiko for at smitten kan spre seg, kan Mattilsynet vurdere at flokken din også skal avlives selv om det ikke er påvist sykdom hos deg. Det er større sannsynlighet for at noe slikt skjer ved nasjonal liste 1-sykdom, som aviær influensa eller Newcastlesyke, enn ved en nasjonal liste 2- sykdom. Det kommer også an på hvor smittsom sykdommen er, hvor stor avstand det er mellom anleggene og hvilken kontakt det har vært. Dersom avliving pålegges av Mattilsynet, vil reglene om offentlig erstatning være de samme.

Det er Mattilsynet som etter Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) pålegger avlivning og sanering eller pålegger restriksjoner/båndlegging, men hvem beslutter den offentlige erstatningen?

– Det er Landbruksdirektoratet og Statsforvalteren som forvalter regelverket og utbetaler erstatning ved mistanke om eller påvisning av dyresykdommer hvor det pålegges avliving av dyr.

– Dersom det kun pålegges restriksjoner, utbetaler det offentlige ikke erstatning for tap som følge av disse. I noen tilfeller kan dyreeier selv vurdere at det er mest hensiktsmessig å avlive dyrene ut ifra økonomiske eller driftsmessige årsaker i samråd med sin varemottaker. Dette blir da en sak mellom eier og forsikringsselskap.

Dersom et utbrudd av nasjonal liste 1-sykdom er bekreftet hos tamfugl, skal Mattilsynet gi forskrift om opprettelse av verne- og overvåkingssoner. Hva inne bærer det å komme innenfor disse sonene og hvilke plikter og forbud kan det påføre fjørfedriften?

– Dette varierer avhengig av hvilken sykdom som blir påvist, men grunnlaget er ofte lagt i regelverk eller planer for bekjempelse. Ved påvist nasjonal liste-1 sykdom finnes pliktene og forbudene i sonene i dyresykdoms bekjempelsesforskriften.

LANDBRUKSDIREKTORATET v/ Tone Bulling Hustad

Dersom Mattilsynet pålegger «avlivning og sanering» utløser dette erstatningsordning etter offentlige pålegg. Kan du presisere hva denne ordningen dekker for fjørfeprodusent som får påvist nasjonal liste-1 sykdom?

– Forskrift om erstatning etter offentlig pålegg i plante og husdyrproduksjon kommer til anvendelse for eier av husdyr, bygningsmasse og eiendom som har rett til erstatning etter matloven § 22 og § 31. Eier skal ha erstatning for husdyr som avlives etter pålegg som er gitt jf. Matlovens § 23, dør før slikt pålegg er gitt, eller dør som følge av pålagt behandling.

– Etter erstatningsforskriften kan det gis erstatning for dyr som er pålagt avlivet. I slike tilfeller kan eier også ha rett på erstatning for nødvendige utlegg til avliving, nedgraving eller destruksjon av dyr, pålagt behandling, rengjøring og desinfeksjon samt tap som følge av pålagt destruksjon av hus, innredninger, fôr, redskaper og gjødsel. Materiell som er pålagt destruert erstattes med
verdien på påleggstidspunktet, det vil si nyanskaffelses kostnad justert for slit, elde, vedlikehold, påkostninger og bruksverdi. Eget arbeid erstattes etter lønnstrinn 48 i statens regulativ. Nødvendige utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak dekkes etter dokumentasjon.

– Dersom slakteverdi, pristilskudd eller lignende utbetales, skal dette trekkes fra ved erstatningsberegningen. Sparte kostnader, som ville ha påløpt gjennom normal drift, skal også trekkes fra.

– Det er et vilkår for rett til erstatning at eieren eller annen som har ansvar for dyrene ikke selv forsettlig eller grovt uaktsomt har forårsaket sykdommen, utlegget eller tapet. Det er også et vilkår at eier faktisk ikke får dekket tapet gjennom forsikring eller på annen måte.

Hva dekkes ikke av erstatningsordning etter offentlige pålegg – altså hva må produsent selv påse å ha forsikringsdekning for, slik at man ikke får økonomiske tap ved påvisning av nasjonal liste 1-sykdom?

–Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon gir hjemmel for å utbetale erstatning for tiltak som blir pålagt av Mattilsynet, eksempelvis avlivning/destruksjon av dyr, destruksjon av materiell og kostnader til andre nødvendige utgifter for å kunne gjennomføre pålagte tiltak. Indirekte kostnader eller følgetap dekkes derimot ikke av erstatningsordningen. Dette kan eksempelvis være tapte inntekter og tapte tilskudd, tap som følge av nedsatt tilvekst i ny besetning, fôringsutgifter og lignende.

Hvordan er forskjellen i erstatning fra det offentlige når det er snakk om «avlivning og sanering» kontra ordlyd om kun «båndlegging» som blir benyttet dersom du f.eks. på grunn av påvisning av nasjonal liste 1-sykdom ikke er direkte berørt av sykdom, men din besetning kommer i «risikosonen» på 3 km eller «observasjonssonen» på 10 km?

– Det angis hva det kan utbetales erstatning for i matloven § 22. Det går fram av bestemmelsen at det kan gis erstatning til eier ved pålegg om avliving og sanering av husdyr jf. matloven § 23. Pålegg om båndlegging vil derfor ikke gi rett til erstatning for eier.

Selv med nye standariserte satser som trådte i kraft 26. september, melder fjørfeprodusenter at de ikke fult ut får dekket dyreverdi på påleggstidspunkt. Har dere fått tilbakemedling om dette?

– Vi har ikke mottatt noen reaksjoner på de nye satsene. Formålet med ordningen er å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot dyresykdommer og smittestoffer. Forskriften og satsene vil gjennomgås jevnlig med tanke på å oppnå dette formålet.