EU-regler truer norsk eggproduksjon

Regelverksendringen som nå er foreslått i EU vil få omfattende og negative konsekvenser for norsk eggproduksjon. Denne artikkelen stod på trykk i FJØRFE nr 5.  Her forklarer Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) bakgrunnen for at EU ønsker endring av holdbarhetsreglene, og skisserer de negative konsekvensene dette kan få for norsk eggnæring. 

Matforgiftning med Salmonella-bakterier er et stort problem i mange land. Norge har kontrollprogrammer og rutiner som gjør at norske egg er garantert frie for Salmonella. EUs ønske om endring av holdbarhetsregler for egg truer norsk eggproduksjon. Hva tenker Hanne Steen fra Nortura og Ida Mathisen fra KLF om saken?

– Hva er bakgrunnen for at EU ønsker å endre holdbarhet på egg?

– I de fleste land i verden er det vanlig at egg inneholder Salmonella-bakterier. Holdbarhets-regelverket til EU tar derfor utgangspunkt i at egg kan inneholde Salmonella. Norge har derimot såkalt Salmonella-garanti, i likhet med Sverige, Danmark og Finland. Dette betyr at egg kjøpt i Norge er garantert fri for Salmonella. Det er løpende overvåking av Salmonella i hele verdikjeden for egg, og det er svært sjelden at Salmonella påvises, sier Steen. 

– I mange land oppbevares egg i romtemperatur. I Norge har vi regelverk som krever at egg skal oppbevares kjølig til enhver tid; fra egget legges til det selges til forbruker. I land som ikke har en slik «ubrutt kjølekjede», oppformeres Salmonella langt raskere enn når egg oppbevares kaldt. At Norge både har Salmonella-frie egg, og har krav om uavbrutt kjølekjede, er gode forsikringer for at eggene er trygge, selv langt utover dagens holdbarhetsdatoer, forklarer Mathisen.

– Regelverksendringen til EU er løsningen på et problem som ikke eksisterer i Norge. Norsk eggnæring har i en årrekke lyktes med tiltak for at norske forbrukere skal kunne spise Salmonella-frie egg. Vi er nødt til å få et unntak fra dette regelverket. Det er uholdbart at norsk eggnæring, som leverer verdens tryggeste egg, må betale dyrt fordi søreuropeiske bønder har et mattrygghetsproblem, sier Steen. 

Regelverksendringen til EU er løsningen på et problem som ikke eksisterer i Norge. 

– Norge er ikke medlem, så hvorfor får EU-regelverket konsekvenser for norsk eggnæring?

– EU ønsker nå å samle reglene for holdbarhet av egg til Animaliehygieneforordningen. Et regelverk som også gjelder EØS-land og deriblant Norge. For de fleste EU-landene gir regelverksendringen en oppmykning fra 21 til 28 dagers holdbarhet. I Norge er det etablert en sedvane for en maksimal holdbarhet på 35 dager etter legging. Dermed betyr regelverksendringen én uke kortere holdbarhet for egg under norske forhold, sier Steen. 

– Egg er den eneste matvaren som EU bestemmer holdbarheten til. For alle andre matvarer kan hvert enkelt EU-land og den enkelte produsent av matvaren selv bestemme hva holdbarheten skal være, fortsetter Mathisen. 

– Hva blir konsekvensene dersom EU gjennomfører en slik regelverksendring?

– Norge har en helt annen struktur og fordeling på eggproduksjonen sammenliknet med andre land. I EU-land er det vanlig å hente egg 2-3 ganger per uke, for de største eggprodusentene hentes det egg flere ganger hver dag! Vi skal ikke lenger enn til Sverige før det er vanlig at en enkelt bonde har fra 30 000 til 1,2 millioner høner på gården. Eggbøndene er også mer sentralisert og nærmere pakkeriene enn i Norge hvor vi har eggbønder i alle fylker. Norsk regelverk tillater bonden å ha maksimalt 7500 høner og dette er også med på å opprettholde aktivt landbruk spredt i distriktene, påpeker Steen. 

– I Norge er det mest kostnadseffektivt og bærekraftig å hente egg én gang i uken. Hvis varemottaker skal hente egg oftere, for eksempel to ganger i uka, utgjør det en økt kostnad på 65-70 millioner kroner i året. Hyppigere frakt vil også gi økte CO2-utslipp. Under norske forhold er det ikke rasjonelt å hente egg mer enn én gang i uka, fortsetter Steen. 

Under norske forhold er det ikke rasjonelt å hente egg mer enn én gang i uka. 

– Hvordan vil regelverksendringen kunne påvirke økonomien til eggprodusentene?

– Økonomien til eggbøndene er presset. EU-regelendringen kan forverre situasjonen ytterligere. På kort sikt kan dette bety at eggprodusentene må betale økt omsetningsavgift for å finansiere at egg må hentes oftere og for å håndtere at egg med god kvalitet blir definert som «utgått på dato». Skal vi unngå at regelverksendringen går utover bøndenes økonomi, må de økte kostnadene videreføres til forbrukerne eller kompenseres over statsbudsjettet. Dette vil være svært krevende å få til i praksis, forklarer Steen. 

– Hvordan vil regelverksendringen påvirke norsk eggnæring?

– Regelverksendringen vil sannsynligvis føre til økt matsvinn, noe som er svært uheldig i et bærekraftsperspektiv, fortsetter Steen. Å ha eggproduksjon spredt i mindre enheter over hele landet er et viktig ledd i norsk matberedskap. Regelverksendringen kan gi press om økte konsesjoner og sentralisering av eggprodusentene. Dette er ikke ønskelig sett ut ifra et dyrehelseperspektiv. Det øker samtidig konsekvensene hvis vi får en alvorlig smittsom sykdom som for eksempel fugleinfluensa, påpeker Mathisen. 

– Europa og Norge har lagt bak seg et år med rekordpåvisninger av høypatogen fugleinfluensa. Det er lite som tyder på at smitten i villfugl avtar med det første. Til tross for at landbruket ligger utenfor EØS-avtalen vil et slik vedtak med andre ord gripe direkte inn i norsk landbrukspolitikk, da det vil kunne få omfattende strukturelle konsekvenser for landbruket, sier Steen. 

Regelverksendringen vil sannsynligvis føre til økt matsvinn, noe som er svært uheldig i et bærekraftsperspektiv. 

– Hvordan har norsk eggnæring jobbet for å forsøke å påvirke avgjørelsen i EU?

Ifølge Mathisen har Nortura og KLF sendt brev og hatt flere møter med ledelsen i Landbruksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og med Mattilsynet. Hun mener vi trenger et regelverk hvor virksomheten selv setter holdbarheten basert på kunnskap om eget produkt.

– Dette kan gjennomføres gjennom felles EU-regelverk ved at 28 dagers holdbarhet er hovedregelen. Samtidig kan virksomheter i land med lav forekomst av Salmonella sette en lengre holdbarhet. Nortura og KLF har i felleskap oppfordret norske myndigheter til å påvirke regelverksprosessen i EU slik at Norge får opprettholde mer fleksibilitet enn 28 dagers holdbarhet, sier Mathisen. 

Nortura og KLF har i felleskap oppfordret norske myndigheter til å påvirke regelverksprosessen i EU slik at Norge får opprettholde mer fleksibilitet enn 28 dagers holdbarhet. 

– Hva kan og bør norske politikere gjøre nå?

– Norske politikere står samlet om at man skal ha «landbruk over hele landet». EU-regelverket kan imidlertid true den norske modellen hvor eggproduksjon foregår desentralisert i mindre flokker. Vi trenger nå at norske politikere, med Statsråd Borch i spissen, jobber for at Norge skal ha mer fleksibilitet enn det EU-regelverket legger opp til. Borch kan og må gjøre alt hun kan for at Norge kan reservere seg mot endringen slik at den ikke innlemmes i EØS-avtalen, sier Steen. 

Sandra Borch kan og må gjøre alt hun kan for at Norge kan reservere seg mot endringen slik at den ikke innlemmes i EØS-avtalen. 

– Hva skal til for at norske interessenter blir hørt av EU?

Ifølge Mathisen har Norge, ved Mattilsynet, foreløpig ikke nådd frem med kravet om unntak som følge av norsk Salmonella-garanti, forskriftsfestet ubrutt kjølekjede og de omfattende konsekvensene regelendringen vil ha for norsk eggproduksjon og landbruk.

– Argumentene vi har for at norske egg bør unntas fra holdbarhets-endringen er gode. Derfor er det viktig å fortsette med lobbyvirksomheten mot EU helt frem til regelverket blir vedtatt, fortsetter Mathiesen. 

– Nortura vil, som markedsregulator for egg i Norge, på det sterkeste fraråde myndighetene å innføre endringer i regelverket om det blir vedtatt i EU. De praktiske og økonomiske konsekvensene vil bli store for norsk landbruk og eggnæringen, påpeker Steen. 

– Saken skal behandles i en ekspertgruppe i EU-kommisjonen den 3. juni. Dersom EU vedtar innstrammingen, hvordan kan norsk eggproduksjon over hele landet opprettholdes?

– Vi har over tid vært tydelige med politisk ledelse i landbruks- og matdepartementet om at de må ta initiativ overfor EU slik at Norge får unntak og mer fleksibilitet. Her må Statsråden på banen, sier Steen. 

– Vi jobber nå med å få organisasjoner og bedrifter som støtter oss til å gi skriftlig innspill til den offentlige høringen i EU som avsluttes 31. mai. Dette er viktig, for da vil parlamentet se at det er kommet inn synspunkter når de skal behandle forslaget fra EU-kommisjonen, sier Steen. 

– Alternativt må vi etablere mekanismer som sørger for kostnadskompensasjon for ulempene regelverksendringen har for norsk eggproduksjon. Det vil kreve at politikerne er villige til å avsette øremerkede midler over Statsbudsjettet, avslutter Steen.